Annonse
Volden kan komme til å eskalere ytterligere i Hong Kong dersom kineserne gjør alvor av sine siste planer. Foto: REUTERS/Tyrone Siu/
Synspunkt

Kinas farlige sluttspill i Hong Kong

Minxin Pei er professor i statsvitenskap ved Claremont McKenna College i USA. Han er utdannet ved Harvard og er ekspert på kinesisk politikk og historie.

SYNSPUNKT. Sentralkomiteen i Kinas Kommunistparti (KKP) var nylig samlet, og mye tyder på at den kinesiske presidenten Xi Jinping planlegger å stramme inn grepet om den tidligere britiske kolonien – koste hva det koste vil.

Sentralkomiteens kunngjøring inneholdt to illevarslende tegn. For det første; Kinesiske myndigheter skal «kontrollere og styre» Hong Kong (og Macau) ved å ta i bruk «alle investerte midler i henhold til grunnloven og landets offisielle lover», altså mini-grunnloven som definerer Hong Kongs særegne status.

For det andre; Kina skal «etablere og forbedre et rettssystem som håndhever loven med hensyn på å forsvare nasjonal sikkerhet» i både Hong Kong og Macau.

Få dager etter sentralkomiteens møte, da referatet ble offentliggjort, ble KKPs plan om å ta kontroll over Hong Kong enda tydeligere.

Kinesiske myndigheter planlegger å endre utvelgelsesprosessen av Hong Kongs leder og nøkkelpersoner, og endre retningslinjene for hvordan Kina skal tolke Hong Kongs egen grunnlov.

De vil også styrke Hong Kongs kapasitet til å håndheve loven og sikre at byens styresmakter vedtar og følger en lovgivning som fremmer nasjonal sikkerhet. I tillegg ønsker de å sikre tettere økonomisk integrasjon mellom Hong Kong og fastlandet, og skape flere «utdanningsprogram» som fremmer «nasjonal bevissthet og patriotisme», spesielt blant sivile tjenestemenn og den yngre befolkningen.

Detaljene er ikke ferdig utarbeidet. Likevel er det tydelig at Kina tenker å gå på tvers av grunnloven, utøve mer direkte kontroll over utnevningen av offisielle nøkkelpersoner, svekke eller eliminere Hong Kongs juridiske uavhengighet, innskrenke befolkningens rettigheter, og undertrykke politisk uenighet, også via ideologisk indoktrinering.

De har med andre ord bestemt seg for å forlate prinsippet om «ett land, to systemer», som Deng Xiaoping lovet å ivareta da Hong Kong returnerte til kinesisk styre i 1997.

Kinas ledere vet at de vil møte betydelig motstand. Selv om enkelte innledende trinn vil foretas i Beijing, vil de mest omfattende tiltakene kreve direkte handlinger i Hong Kong. Og er det én ting de pågående demonstrasjonene har vist, så er det at folket i Hong Kong ikke gir seg uten kamp.

Kina prøvde, allerede i 2003, å få Hong Kong til å vedta en lov om nasjonal sikkerhet. Men da tok over en enn halv million innbyggere til gatene for å protestere, og styresmaktene så seg nødt til å trekke tilbake lovforslaget. Det samme skjedde da Kina, i 2012, forsøkte å innføre «patriotisk undervisning» i Hong Kong, ved å endre lærebøkene i historie. Foreldre og studenter protesterte kraftig og styresmaktene måtte trekke tilbake forslaget.

I takt med at KKP forsøker å ta kontroll over Hong Kong, vil vi trolig se stadig større demonstrasjoner og økt voldsbruk. Etter hvert vil kaoset råde og det vil være umulig å styre byen. Men kanskje er det akkurat det Kinas ledere ønsker; en unnskyldning for å sende inn sikkerhetsstyrker og utøve direkte kontroll over byen.

Møtet i Kommunistpartiets sentralkomité kan således markere begynnelsen på slutten av Hong Kong slik vi kjenner det i dag.

Xi og partiet ser imidlertid ikke ut til å forstå i hvor stor grad dette vil skade dem. I takt med at andre land vurderer sin relasjon til et eventuelt «nytt» Hong Kong, risikerer Kina å miste tilgang til internasjonale finansinstitusjoner.

I USA er det allerede presentert et lovforslag om en årlig gjennomgang og vurdering av Hong Kongs uavhengighet til Kina, med tanke på om man kan rettferdiggjøre Hong Kongs spesielle handelsstatus i henhold til amerikansk lov.

Hvis Kina fortsetter å tråkke på Hong Kongs rettigheter, vil trolig flere vestlige demokratier – inkludert de som har vært nølende til å støtte den amerikanske presidenten Donald Trump sine forsøk på å kontrollere Kina – støtte omfattende økonomiske sanksjoner.

At dette er svært ødeleggende, burde være åpenbart for både Xi og KKP, siden deres legitimitet avhenger av videre økonomisk vekst og økt levestandard.

Men i et land hvor styresmaktene ikke bøyer seg for noen, står få hindringer i veien for dårlig beslutningstaking.

For to år siden erklærte Xi at Folkerepublikken Kina burde være et «stort, moderne, sosialistisk land» med en avansert økonomi, innen de feirer landets 100-års-jubileum i 2049. Dette ble gjentatt i sentralkomiteens kunngjøring. Men hvis Kina tar avstand fra sine forpliktelser overfor Hong Kong, er dette intet annet enn en fjern drøm.

 

Annonse
Annonse