Annonse
Foto: Woraphon Banchobdi | Dreamstime.com
Kommentar

Kunnskapshøsting skaper bedre innovasjon

I bedrifter må det være enighet om rekkefølgen oppgavene skal løses, og hvilke oppgaver som henger sammen. Dersom arbeidet ikke følger en bestemt fremgangsmåte oppstår det ofte feil og misforståelser.

Når en av verdens ledende produsenter av sveisemaskiner skal utvikle et nytt produkt må de ansatte bruke kunnskapen sin til å forstå hvordan dette skal gjøres, men de må også forstå når kunnskapen deres skal inn i et prosjekt.

Dette er noe de fleste kan kjenne igjen fra resten av arbeidslivet. Hvis et prosjekt ikke følger korrekt fremgangsmåte, kan det ende i kaos. Utviklingsprosessen sveisemaskinene må gjennom kan derfor lære oss mye om samarbeid i prosjekter og hvilke krav til kunnskaper som stilles.

Å lære fra bygging av sveisemaskiner

Hos sveisemaskinprodusenten må de ansatte vite hvilken kunnskap de skal bidra med, når deres kunnskap skal brukes i utviklingen, og hvor de eventuelt kan skaffe kunnskapen de ikke har.

Dette gjør de ansatte på tre sentrale måter:

  • De ansatte må få oversikt over den kunnskapen de har for å løse en arbeidsoppgave.
  • De ansatte må finne ut hvilken kunnskap som mangler, altså som de ikke har.
  • De ansatte må videreutvikle egen kunnskap slik at de bidra til å skape nye produkter, og sikre at de har tilgang til historisk kunnskap.

Oversikt over kunnskap de ansatte har

Kunnskapen i en eksisterende bedrift er opparbeidet over flere år. For sveisemaskinprodusenten er deres ingeniørkunnskaper samlet opp over mange år.

Når et prosjekt starter settes alle prosjektdeltakerne sammen for å delta i utviklingen av produktet. Et slik tiltak sørger for god spredning av eksisterende kunnskaper ved at ansatte sitter sammen og diskuterer problemer knyttet til utviklingen av produktet. På denne måten får hver prosjektdeltaker oversikt over hvilken kunnskap som finnes, og hvilken kunnskap som mangler. Kunnskapen blir dermed synliggjort.

Rent konkret blir kunnskapen gjort tilgjengelig ved at prosjektdeltakerne deler intern kunnskap, eller ved å hente kunnskap fra eksterne eksperter og få disse inn i prosjektgrupper. Kunnskap blir også hentet fra møter med datterselskaper, ansatte, servicepersonale, partnere og representanter fra salgsavdelingen. Kunnskap blir altså distribuert gjennom samarbeid.

Oversikt over kunnskap de ansatte ikke har

Kunnskapsbrister oppstår når kunnskap mangler og kan skje når personell slutter. Tap av personell betyr altså tap av kunnskap, selv om kunnskapen i den gjenværende arbeidsstyrken fortsetter å bli oppdatert etter hvert som arbeidet forløper.

Tett kontakt med tidligere ansatte for å høste av deres kunnskap kan kompensere for manglende kunnskap. I tillegg gjennomfører bedriften reelle utviklingssamtaler med de ansatte. Slike samtaler bidrar til å finne ut hva de ansatte kan, hva de ønsker å kunne og hvordan dette henger sammen med bedriftens strategi.

Videreutvikling av egen kunnskap og tilgang til historisk kunnskap

I eksisterende bedrifter starter ikke utviklingen av produkter fra bunnen av hver gang. I sveisebedriften arbeides det på rundt 10-15 prosjekter hele tiden. Noen av disse prosjektene er tunge og kjører over flere år. Andre er bare i gang over noen få måneder for å tilfredsstille en bestemt funksjon som markedet etterspør.

Videreutvikling av egen kunnskap skjer hele tiden ved å ha fokus på prosjekter som skal bringe bedriften fremover. Prosjektene skal enten gi nye tjenester, produkter, eller forbedre eksisterende produkter. 

For å videreutvikle kunnskap brukes også historisk kunnskap. Historisk kunnskap er løsninger som er funnet før, men som ikke er tatt i bruk. Historisk kunnskap finnes ofte blant personer som har jobbet lenge i bedriften. Historisk kunnskap hentes inn gjennom samtaler med ansatte for å få frem og ta vare på deres historiske kunnskap.

Kunnskapshøsting genereres gjennom samarbeid og samtaler

En av de ansatte i bedriften beskrev måten de samler kunnskap på som «kunnskapshøsting». Ifølge vedkommende handler kunnskapshøsting om å utvikle ny kunnskap, ta i bruk eksisterende kunnskap og hente frem tidligere erfaringer basert på historisk kunnskap (Tolsby, 2018).

Når vi forstår hva som ligger bak ordet kunnskapshøsting, kan vi bedre forstå hvordan ansatte samarbeider, utvikler og bruker kunnskap. Kunnskapshøsting er et nyttig begrep som hjelper oss til å forstå hvilke betingelser som kreves for å utvikle kunnskap, løse problemer og samarbeide i prosjekter, ikke bare når sveisemaskiner skal utvikles, men også i alle andre typer prosjekter.

June Tolsby er førsteamanuensis ved Avdeling for ingeniørfag på Høgskolen i Østfold. 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse