Annonse
Forfatteren stiller spørsmål ved Kinas økonomiske vekst. Foto: Nicolas ASFOURI / AFP / NTB Scanpix
Analyse

Liten risiko for global økonomisk tilbakegang​Mye kan velte et positivt 2019

Som følge av uro knyttet til amerikansk inflasjon, den amerikanske sentralbankens politiske retning, flere pågående handelskriger, Italias budsjett- og gjeldskrise, nedgang i det kinesiske markedet og tiltagende svakheter i flere markeder, opplevde de globale finansmarkedene et kraftig fall mot slutten av fjoråret.

Den gode nyheten, nå i starten av 2019, er at risikoen for global tilbakegang er liten.

Den dårlige nyheten er imidlertid at vi er på vei inn i et år preget av synkronisert global nedgang; i de fleste regioner vil man falle ned mot – og i noen tilfeller under – potensialet for økonomisk vekst.

Året startet med et kappløp innen amerikanske og globale aksjemarkeder. Det var en reaksjon på blodbadet som utspilte seg i siste kvartal av 2018, da frykten for at Sentralbanken skulle heve renten og usikkerhet knyttet til både kinesisk og amerikansk vekst, rystet finansmarkedene. Siden den tid har Sentralbanken endret kurs, USA har opprettholdt solid vekst, og Kinas makroøkonomiske lettelser har hatt en positiv virkning på nedgangen i regionen.

Hvorvidt disse relativt positive forholdene vedvarer, avhenger av flere faktorer. Likevel er Sentralbanken det første man må ta hensyn til. Mens det amerikanske arbeidsmarkedet forblir robust, er finansmarkedet i ferd med å justere seg i forhold til Sentralbankens finanspolitiske «pause».

Skulle derimot lønningene plutselig stige, og skape intet mer enn en moderat inflasjon, ville man igjen fryktet minst to rentehopp innen utgangen av 2019. Det ville rystet finansmarkedene og ført til en innstramning av økonomiske forhold. Uro knyttet til amerikansk vekst ville således blitt forsterket.

For det andre: Hvis nedgangen i Kina fortsetter, kan det vise seg at regjeringens nåværende miks av moderat penge-, kreditt- og skattepolitikk ikke lenger egner seg, på grunn av mangelen på selvtillit i privat sektor og høye nivåer av overkapasitet og innflytelse i finansbransjen.

Finansmarkedene kan rammes hardt hvis bekymringer omkring kinesisk nedgang igjen når overflaten.

Samtidig kan en stabilisering av økonomisk vekst bidra til å fornye finansmarkedenes selvtillit.

Handel er en annen nærliggende faktor.

En eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina ville forhindret global vekst. Men en forlengelse av dagens våpenhvile – i form av en ny handelsavtale – kunne beroliget finansmarkedene, selv om de to landenes geopolitiske og teknologiske kappløp tilspisser seg over tid.

For det fjerde: Eurosonen opplever nedgang, og det gjenstår å se om konsekvensen blir lavere potensiell vekst eller noe langt verre. Utfallet vil avhenge av variabler både på nasjonalt nivå – for eksempel den politiske utviklingen i Frankrike, Italia og Tyskland – samt faktorer på regionalt og globalt nivå.

Det er åpenbart at en «hard» Brexit vil ha negativ innvirkning på selvtillitten blant bedrifter og investorer i både Storbritannia og EU. Og dersom den amerikanske presidenten Donald Trump utvider handelskrigen, slik at den rammer den europeiske bilindustrien, vil det få alvorlige konsekvenser for økonomisk vekst i hele EU – ikke bare i Tyskland.

Mye vil også avhenge av hvilken oppslutning europaskeptiske partier får ved valget i Europaparlamentet i mai.

Det utgjør enda en usikkerhetsfaktor, med tanke på hvem som skal overta vervet som president for Den europeiske sentralbanken etter Mario Draghi, og som dermed får en viktig stemme innen eurosonens fremtidige finanspolitikk.  

For det femte: Amerikas dysfunksjonelle utenrikspolitikk kan føres på listen over globale usikkerhetsmomenter.

Den offentlige nedstengningen vi nylig har vært vitne til, tyder på at enhver forestående budsjett- og gjeldsforhandling vil ende i en drakamp mellom partiene. En ventet rapport fra spesialetterforsker Robert Mueller i Justisdepartementet kan muligens føre til at det tas ut tiltaler mot Trump. Og mot slutten av året, kan kostnadene som følge av republikanernes skattekutt bli et økonomisk dragsug som hindrer fremtidig vekst.

For det sjette: Både amerikanske og øvrige aksjemarkeder er fortsatt overpriset – selv etter korreksjonen for kort tid siden. Ettersom lønnskostnadene stiger, kan de kommende månedene by på ubehagelige overraskelser med tanke på lavere amerikanske lønninger og profittmarginer.

Siden flere tungt belånte bedrifter risikerer økte lånekostnader på både kort- og langsikt, og en rekke tekno-aksjer behøver korrigering, kan man ikke utelukke faren for en ny «risk-off»-episode og markedskorreksjon.

Det syvende punktet handler om at en forestående overproduksjon kan tvinge oljeprisene ned. Dette skyldes skiferproduksjon i USA, det potensielle regimebyttet i Venezuela (med forventning om økt produksjon over tid), og at OPEC-land ikke klarer å samarbeide om å begrense økonomisk utbytte.

Lave oljepriser er bra for forbrukerne, men svekker samtidig amerikanske aksjer og finansmarkeder tilknyttet oljeeksporterende land, og skaper uro knyttet til bedriftsmodellen innen energirelaterte sektorer.  

Til slutt: Finansmarkedenes utsikter avhenger av de nevnte globale usikkerhetene. De største farene er nedgang i USA eller Kina, høyere grad av inflasjon i USA og påfølgende innstramninger fra Sentralbanken, handelskriger, en sterkere dollar, og fallende olje- og råvarepriser.

Det svever en sky over den globale økonomien. Lyspunktet er imidlertid at de viktigste sentralbankene har blitt mer avslappet og avventende. Dette gjelder både den amerikanske og kinesiske sentralbanken, tett etterfulgt av den europeiske, engelske og japanske sentralbanken, samt en rekke andre.

Men det faktum at de fleste sentralbankene befinner seg i rimelig behagelige posisjoner, innskrenker samtidig mulighetene for øvrige økonomiske lettelser. Og selv uten regulering av finanspolitikken i store deler av verden, ville man likevel – ofte med en viss forsinkelse – ikke sett en sterk stimulering før en veksttopp allerede kan skimtes.

Kanskje finnes det nok positive faktorer til å sikre at dette blir et relativt godt – i hvertfall middelmådig – år for den globale økonomien.

Men hvis noen av de negative scenarioene skissert ovenfor utspiller seg, så kan den synkroniserte økonomiske nedgangen i 2019 føre til global vekststopp og et påfølgende fall i finansmarkedene i 2020.

Annonse
Annonse