Annonse
Erna Solberg taler til ICDE-konferansen om livslang læring tirsdag. Hun har trolig en utfordring i å få næringslivet til å bry seg om kompetansepolitikk. Foto: AP Photo/Samuel Habtab / NTB Scanpix
Synspunkt

Næringslivet bryr seg ikke om livslang læring

«Livslang læring» er et loslitt begrep. Det ender fort opp i samme kurv som «fylkeskommunale prioriteringer» og «sjølberging».

Joda, det er sikkert viktig – men ikke for meg og ikke akkurat nå, tenker nok mange.

Begrepet dukket først opp på 60-tallet og fikk sitt gjennombrudd i Norge med Gro Harlem Brundtland noen tiår senere.

Regjeringen bruker ikke begrepet livslang læring. Der i gården snakker man helst om kompetanse. I Granavolden-plattformen ble ordet kompetanse like godt brukt 115 ganger.

Men uavhengig av hva man kaller det, så seiler denne tematikken opp som et viktig politikkområde fremover.

For dersom man tror at automatisering vil skape store omstillinger i arbeidslivet, er det skrikende behov for bedre løsninger for etter- og videreutdanning og kompetanse som fungerer gjennom hele arbeidslivet.

Samtidig er det mye som tyder på at dagens system ikke fungerer så godt.

Mens utdanningene blir lengre og lengre, tar statig færre etter- og videreutdanning.

Tall fra Kompetanse Norge har vist at andelen av den voksne befolkningen som tar formell videreutdanning, er 30 prosent lavere enn for ti år siden.

For sysselsatte i 50-årene er deltakerandelen mer enn halvert.

Kanskje har vi byttet det ut med mye hyggeligere konferanser med lange lunsjer og kakebord.

I dag viste en internasjonal undersøkelse at nordmenn deltar mer enn noen andre på såkalt ikke-formell opplæring (som konferanser). Over halvparten av alle voksne i alderen 25-64 har gått på kurs og seminar de siste 12 månedene.

Under ICDE-konferansen om livslang læring på Lillehammer tirsdag, snakker statsministeren til det som skulle være et møtested for akademia, virkemiddelapparat og næringslivet. 

Mange mener at nøkkelen for å få til bedre løsninger på dette området, ligger i å få til bedre kommunikasjon mellom disse gruppene.

Spørsmål som hva næringslivet trenger av kompetanse, og hva universitetssektoren faktisk kan bidra med av kurs og etterutdanning, skal tas opp her.

Men næringslivet bryr seg ikke.

Det må man nesten konkludere med etter å ha sett på deltakerlisten.

Av rundt 380 påmeldte, er det kun fire som representerer aktører i næringslivet. Og to av dem skulle holde innlegg selv.

De andre deltakerne virket skuffet over oppmøtet, men ikke overrasket. De har ikke tid, foreslo en professor i innovasjon. De har bedre ting å gjøre, med andre ord.

En av de to fra næringslivet som holdt innlegg, var Glenn Ruud fra Wilhelmsen Shipping. Kanskje kom han nærmest en forklaring på fraværet med innlegget sitt da han forklarte 70-20-10-modellen for kompetansebygging i rederiet.

Mens 10 prosent av kompetansen kan sies å stamme fra formell utdanning, og 20 prosent fra ikke-formell, kommer hele 70 prosent fra det man lærer mens men er på jobb.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse