forskning

Næringslivet må ­investere mer i ­forskning og ­innovasjon

Næringslivet i Norge forsker ikke i like stor grad som i andre land, skriver leder i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Publisert Sist oppdatert

John-Arne Røttingen er leder i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. Norge skal gjennom en viktig omstilling av økonomien de kommende årene. Ny næringsutvikling og nytt næringsliv vil i svært stor grad være basert på forskning, utvikling og innovasjon (FoUI), og bedriftene vil ha behov for nær kontakt med kunnskapsmiljøene.

Forskningsrådet jobber aktivt med å styrke denne koblingen og investerer derfor cirka fem milliarder kroner for og i næringslivet hvert år.

«Dersom ­bedrifter ikke er i stand til å ­kapitalisere på resultatene av sitt FoUI-arbeid vil investeringene være bortkastet»

I Norge brukes ca. to prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling. Dette er mindre enn land vi ønsker å sammenlikne oss med. Både EU og OECD har mål om tre prosent. Sverige, Danmark og Sør-Korea ligger betydelig høyere. Grunnen til at Norge ligger under gjennomsnittet er ikke at det offentlige ikke satser på forskning, men at næringslivet ikke gjør det i like stor grad som i andre land. Noe av dette kan forklares av næringsstrukturen og at vi har et høyt BNP på grunn av oljerikdommen.

Likevel har regjeringen satt et mål om å øke forskning og utvikling som andel av økonomien fra to til tre prosent, og denne veksten skal først og fremst komme i næringslivet. Det å nå dette målet, vil komme både samfunnet og næringslivet til gode. Høye FoUI-investeringer er en god indikator for bedrifter som skal hevde seg i en global konkurransesituasjon.

Etter at finanskrisens etterdønninger la seg, har næringslivets investeringer i forskning, utvikling og innovasjon vist en pen vekst siden 2010, men ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det stopper opp fra 2017 til 2018. Vi må altså tenke godt og raskt dersom vi skal nå regjeringens mål innen 2030. Hva skal til?

For det første må vi øke FoU-kapasiteten i næringslivet kraftig. I dag har vi cirka 21.000 FoU-årsverk i næringslivet totalt. For å opprettholde dagens kapasitet må vi erstatte cirka 1.000 FoU-årsverk hvert år fordi folk bytter jobb eller går av med pensjon. For å doble kapasiteten må næringslivet øke antallet FoU-årsverk med cirka 2.500 per år de neste 10 årene. Dette vil stille store krav til forskerutdanningen. En ting er at kapasiteten må økes, men den må gjøres relevant slik at næringslivet vil ansette de som tar forskerutdanning.

Dessuten må det å ta en doktorgrad (PhD) gjøres attraktivt nok til at mange nok velger et langt og krevende utdanningsløp. De siste årene har Forskningsrådet finansiert over 400 nærings-PhD'er. Her får næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø virkelig valuta for pengene.

Det finnes alternativer til å øke antall ansatte som jobber med FoUI. De siste ti årene har lønnskostnadene som andel av næringslivets FoUI stått stille. Vi så en liten økning etter finanskrisen, men dette kan forklares ved at bedriftene ville holde flinke folk i aktivitet mens det var dårlige tider. Dersom bedriftene skal satse mer på FoUI kan de kjøpe inn FoUI-tjenester fra forskningsorganisasjoner eller øke bruken av avansert (og dyrt) utstyr. Førstnevnte er det gode muligheter for, og det bidrar også til at andre bedrifter kan utnytte kompetansen som bygges. Sistnevnte vil gjøre aktiviteten mer kapitalintensiv og redusere behovet for økning i antall ansatte. Forskningsrådet har de siste årene bevilget milliarder til forskningsinfrastruktur. Kanskje næringslivet i større grad bør slippe til som brukere av den offentlige infrastrukturen – og bidra økonomisk?

Bedriftene kan også importere FoUI-tjenester fra utlandet. Vi har gode muligheter til å lære fra samarbeid med utenlandske institusjoner. Dette kan skje gjennom internasjonalt forskningssamarbeid med støtte fra Forskningsrådet, enten i EUs rammeprogram eller i bilateralt samarbeid med land utenfor Europa. Det kan også skje gjennom internt samarbeid i internasjonale konsern. Dette er en god strategi, men den er bare god dersom vi er i stand til å være attraktive samarbeidspartnere og ha nok kompetanse til å kunne ta imot den nye kunnskapen og omsette den til verdiskaping. Vi må simpelthen være gode for å kunne bli bedre.

Vi må gjøre det attraktivt for bedriftene å investere i forskning, utvikling og innovasjon. Forskningsrådet har en rekke støtteordninger, inkludert indirekte støtte gjennom SkatteFunn og direkte støtte gjennom innovasjonsprosjekter. Dette reduserer risikoen for bedriftene, men de må også se muligheter på inntektssiden. Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av støtteordninger for næringslivet og en av konklusjonene der er at det er behov for en kraftig oppgradering av rådgiving og støtte til bedrifter som har internasjonale markedsmuligheter. Dette vil være svært viktig også for satsingen på FoUI. Dersom bedrifter ikke er i stand til å kapitalisere på resultatene av sitt FoUI-arbeid vil investeringene være bortkastet.

Offentlig sektor vil også kunne være viktige kunder på mange områder. Dersom offentlige institusjoner i Norge kan være krevende, men risikovillige kunder for norske FoUI-intensive bedrifter i en tidlig fase vil det gjøre det lettere å vokse i globale markeder med hard konkurranse.

Forskning og innovasjon er viktig for at Norge skal lykkes i fremtiden og for at vi skal klare å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Et innovativt og nyskapende næringsliv er avgjørende for at vi skal lykkes, og vi må styrke satsingen framover.

Powered by Labrador CMS