Annonse
Finansminister Steven Mnuchin og president Donald Trump trykker penger for å betale utenlandsgjeld, skriver artikkelforfatteren. Foto: Brendan Smialowski / AFP  
Synspunkt

Regjeringen inspirert av Trumps pengepolitikk

En ny USA-inspirert økonomisk teori som politiske strateger nå forespeiler er tett knyttet til president Donald Trumps økonomiske politikk: Modern Monetary Theory (MMT – ‘moderne pengepolitisk teori’).  

Økonomien under Donald Trump lider under voksende utenlandsgjeld som Republikanerne og Trump avstår å snakke om. Det kan de gjøre, for de trykker dollar for å dekke gjelden.

Modern Monetary Theory (MMT) er en makroøkonomisk teori, som låner fra keynesianismen. Den argumenterer for en aktiv stat som styrer pengemengden i samfunnsøkonomien med rente- og valutapolitikk.  Men altså begrenset til å balansere en kapitalistisk økonomi med trykking av penger.

MMT hevder: «trykk opp penger til gode formål, og unngå inflasjon med en aktiv skattepolitikk».

For enkelt?  MMT beskriver og analyserer moderne økonomi hvor nasjonal valuta er basert på penger trykket og skapt av den sentrale statsmakten.  MMTs sterke tro på pengepolitiske statlige inngrep gjør at Trumps strateger plukker opp dens analyser og resonnement, og integrerer disse i politiske manifest.

I USA er et eget nettverk etablert, Modern Money Network («MMN»), som sikter på å bringe sann og tilgjengelig kunnskap om monetære- og finansielle systemer ut til et bredere lag av offentligheten. Framtredende teoretikere og talspersoner for MMT kan nevnes – også Demokrater.

Økonomene Warren Mosler, Stephanie Kelton og likeså Bernie Sanders må regnes med blant tilhengerne av denne teorien. Ifølge dem kan vi forsørge både rike og fattige bare vi tenker nytt om penger. Så enkelt?

MMTs grunnleggende utgangspunkt er at de sentrale myndighetene i en suveren stat har monopol på å trykke opp penger i enhver form.

Som en myndighet med slik kapasitet er det derfor ikke noen finanspolitiske hindringer for hvor mye en suveren valutautstedende nasjonal myndighet kan forbruke i form av kjøp av varer og tjenester og garantere for av framtidige utbetalinger og tildelinger til alle sektorer. Slik sett kan slike myndigheter ikke bli insolvente eller gå konkurs. Det er ikke mulig, for de kan alltid betale.

Som kilde til alle pengene, både de beskattede og ikke, betaler eller bruker de pengene først og skattlegger etterpå.

Prinsippet til MMT er å trykke penger til å finansiere utgifter ved utbygging av samfunnet på alle områder. Tankegangen om at det ikke er mulig både å skaffe mat til sultne barn og samtidig bygge en viktig bro, at universelle helse- og sosiale helsetjenester for alle er for kostbare for staten når arbeidsledigheten øker, er en foreldet tankegang. Den suverene monetære stat trykker tilstrekkelig med penger til å dekke kostnader og lån, men bevarer ikke en effektiv etterspørsel i keynesiansk forstand i investeringer i realverdier og arbeidsplasser. Også sosial ulikhet, faller utenfor agendaen.

Men skatter finnes for å kontrollere inflasjonen ved å redusere tilgangen til penger.

Samtidig sikrer skatten etterspørselen etter den nasjonale valutaen som eneste akseptable når skatten skal betales. Trump har senket skatten for de rike.

Den norske høyreregjeringen har skapt balanse i statsbudsjettet ved kraftig å øke uttaket fra Oljefondet.

Det er på det skattepolitiske området MMTs talspersoner møter særlig motstand. Det betviles at den monetære stat kan regulere inflasjonen kun gjennom skattlegging når penger trykkes til de mange formål. Blant annet er dette blitt klart uttrykt av de to amerikanske nobelprisvinnere i økonomi, ny-keynesianerne Joseph Stiglitz og Paul Krugman. Disse to er vår tids meste kjente eksponenter for den såkalte ny-keynesianske teorien med dens politiske vektlegging av statlige intervensjoner og sosial utjevning. Vårt norske sosialdemokrati bekjenner seg til denne læren. Disse to økonomene representerer faglig prestisje, de leses og refereres til.  Deres statsfokus har vist seg tydelig i forbindelse med blant annet sterke motargument mot innstramningstiltakene som EU og IMF har pålagt kriserammede land som Hellas. Her nytter ikke MMTs pengeopptrykk.

Tilbakekomsten av ny-keynesiansk politikk i ny form, med et statsvennlig og internasjonalt solidaritetsperspektiv, henger åpenbart sammen med nyliberalismens sammenbrudd som følge av finanskrise, eurokrise og flyktningkrise med krisepreget arbeidsledighet. Ny-keynesianerne er negativt innstilt til MMT’s monetære prinsipp, og har klare innvendinger mot teoriene om skatt. Ukontrollert opptrykk av penger, hvor fristende det enn høres ut, støter mot inflasjonens dilemma.

Penger må forankres i verdier, i verdiskaping, ellers er de verdiløse.

Men det er jo nettopp det som skjer utfra MMTs prinsipper, er argumentet.

MMT representerer i en viss forstand en motvekt mot den langvarige nyliberale doktrinen om mindre stat, offentlig innsparing og budsjettmessig ansvarlighet, «Fiscal Responsibility». Denne «ansvarligheten» innebærer behov for budsjettbalanse og reduksjon av offentlige utgifter. Dette gir et insitament til en politikk for privatisering, blant annet privatisering av velferdstjenester, slik vår nåværende norske regjering gjør.

MMT avviser slik denne type økonomisk politikk. Den norske høyreregjeringen har skapt balanse i statsbudsjettet ved kraftig å øke uttaket fra Oljefondet. Dette uttaket blir denne regjeringens «nye» penger i stedet for opptrykk av penger. Siste eksempelet er forslaget fra regjeringen om å bruke penger fra selve oljefondet, ikke avkastningen, til bygging av det nye regjeringskvartalet og fregattkjøp.

Altså har MMT inspirert regjeringen til en ny politisk praksis: nye penger til «gode formål».

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse