Annonse
Foto: Illustrasjonsfoto. Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kommentar

Sammenslåing av Politihøgskolen og Kriminal-omsorgens utdanningssenter er en god idé

Rita Kilvær er regiondirektør Kriminalomsorgen region sør.

12. april skriver Ellen Cathrine Hætta, Rune Glomseth og Øystein Skjønborg i Dagens Perspektiv at det er en dårlig ide å slå sammen Politihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

De begrunner dette dels i politiets reformtrøtthet, dels i ulike samfunnsroller, oppgaver og identitet mellom politiet og kriminalomsorgen og få gevinster fordi de to utdanningsinstitusjonene har lite faglig overlapping. Til sist pekes det på at de fleste reformer mislykkes, fører til produksjonstap og forvirring og at den korte utredningstiden som er gitt fremstår som hasardiøs.

Undertegnede har langvarig erfaring innen justissektoren som ansatt i både politiet og kriminalomsorgen. Jeg har i tillegg deltatt i det såkalte Sefland-utvalget som i 2013 utredet Politihøgskolens styringsmodell. Jeg kjenner derfor godt til begge virksomheters samfunnsoppdrag, identitet, kultur og kompetanse.

Spørsmålet om sammenslåing av KRUS og PHS ble reist i NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap. Fremtidig organisering av politiets særorganer.

Denne utredningen peker på at Politihøgskolen er sårbar alene, og anbefaler å vurdere sammenslåing av KRUS og PHS.

Spørsmålet er også utredet i rapporten «Samarbeid mellom Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og Politihøgskolen. En utredning av mulige samarbeidsformer» som KRUS og PHS utarbeidet høsten 2017. Det er altså dette som danner bakgrunnen for oppdraget som nå er gitt om å utrede sammenslåing med frist denne våren.

I kronikken fremheves det at usikkerhet om lokalisering vil kunne skape kompetanseflukt. I oppdraget er det presisert at det i hovedsak ikke skal gjøres endringer i lokalisering. Oppdraget er ment til å styrke forsknings og utdanningskraften innen justissektoren. En sektor i samfunnet som bærer preg av fragmentering og til dels mangel på helhetlig forskning på kriminalitet og hva som virker i forebygging og bekjempelse av denne.

Det vises også til at sammenslåing vil gi en mer byråkratisk styringsform fordi to direktorater og to departementer er involvert. Heldigvis er det de samme departementene som de to høgskolene forholder seg til. I oppdraget skal det foreslås en ny styringsform.

Siden begge virksomheter er underlagt Justisdepartementet (JD) ligger det derfor godt til rette for å finne en felles styringsform uten økt byråkrati.

JD har selv nylig valgt en organisering som belyser behovet for en helhetlig tilnærming til kriminalitetsbekjempelsen med en egen avdeling for kriminalitetsforebygging som er felles for kriminalomsorgen og politiet.

I kronikken pekes det på at den norske politiutdanningen er blant de beste i verden. Det samme gjelder KRUS utdanningstilbud og norsk kriminalomsorg. Norsk kriminalomsorg er ettertraktet internasjonalt og Norge deltar i en rekke opplæringsprosjekter i mange forskjellige land. Det er derfor med stor nysgjerrighet jeg følger det utredningsarbeidet som gjøres. Med den kunnskapen og kvaliteten som ligger i de to høgskolene vil Norge kunne ligge i forkant også i internasjonal sammenheng i en felles tilnærming til forebygging og bekjempelse av kriminalitet.

KRUS tilbyr fra høsten 2018 en fullverdig Bachelor i straffegjennomføring. Gjennom flere år har KRUS bevegd seg mer bort fra en tradisjonell etatsskole og over til en hybridform slik som PHS. Høgskoler som er både frittstående utdanningsinstitusjoner men som også skal levere personell og kompetanse i egen etat. Denne utviklingen vil for KRUS trolig fortsette og kanskje også sette fart med en sammenslåing. Også lønn under utdanning er under press i disse offentlige innsparingstider. Slik sett vil de to utdanningene bli enda likere enn de er akkurat i dag.

Kronikken legger stor vekt på at reformer ofte har omkostninger i form av produksjonstap og forvirring. Det er ingen grunn til å undervurdere utfordringene som reformer medfører, men det kan heller ikke alene være en begrunnelse for å la være å gjøre nødvendige og fornuftige endringer. Det er derfor betryggende at oppdraget som er gitt har et forholdsvis avgrenset nedslagsfelt; forskning, administrasjon, noe utveksling av lærekrefter og nytt kunnskapssenter.

Det er et stort potensial for å gjøre samfunnet tryggere sammen

I kronikken pekes det på at vi har lite til felles både som virksomhet og i utdanningen. Her ligger noe av begrunnelsen for at jeg tror at en sammenslåing kan gi samfunnet noe tilbake.

Det er i skjæringspunktet mellom politiet og kriminalomsorgen at forebygging av kriminalitet skjer.

Riktignok har politiet flere oppgaver enn kriminalomsorgen. Norsk politi har flest oppgaver sammenlignet med noe annet politi i Europa, fordi politiet i Norge har en rekke sivile oppgaver som ikke er vanlig i andre land.

Jeg vil likevel hevde at det er en myte at forskjellene mellom kriminalomsorgens og politiets samfunnsoppdrag er så store. Tradisjonelt sett har det vært lite bevegelse av ansatte og kompetanse mellom de to virksomhetene (med unntak av ansatte i PHS/KRUS hvor det har vært noe gjensidig turn-over siden fagbakgrunnen er interessant for begge skoler). I tillegg har det vært for lite systematisk samarbeid. Samarbeidet finner stort sett sted sporadisk og lokalt. Derfor kjenner vi i liten grad til hverandres oppdrag og gjøremål.

Her kommer derfor en ikke uttømmende liste over likheter:

  • Formålsbestemmelsene i loven til de to virksomhetene er overlappende.
  • Målene fra JD er de samme.
  • Rehabilitering og forebygging er to sider av samme sak. Det er de samme personene som politiet straffeforfølger og kriminalomsorgen straffer.

Det er utstrakt samhandling under varetekt, transportoppdrag, personundersøkelser, ungdomsstraff, forvaring, omvendt voldsalarm, radikalisering, hundetjenesten, etterretning, informasjonsutveksling (bare i min region er det 6000 henvendelser til politiet i året om informasjon), narkotikadom med domstolskontroll mv.

Med den store vekten politireformen legger på å videreutvikle forebyggende politiarbeid, som langt på vei er det samme som rehabilitering i kriminalomsorgen, er det et stort potensial for å gjøre samfunnet tryggere sammen.

En sammenslåing av PHS og KRUS med noe felles bruk av lærerkrefter, felles administrasjon, felles forskningsressurser og et nytt kunnskapssenter kan skape et grunnlag for å se på kriminalitetsbekjempelsen i fellesskap.

Jeg ønsker derfor de som arbeider med dette viktige samfunnsoppdraget lykke til og ser med interesse frem til resultatet.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse