Annonse
Foto: Sergey Khakimullin / Dreamstime
Kommentar

Tre forslag som kan løfte fremtidens superbyråkrater

Departementene er toppen i vårt statlige byråkrati. De skaper fellesgoder, fordeler offentlige midler, og styrer store tjenesteområder. De fastsetter også reguleringer som sikrer trygge produkter og gode tjenester for befolkning og miljø, særlig der markedet alene ikke gir optimale løsninger.

Regjeringen har valgt avbyråkratisering som et av virkemidlene for å forbedre, forenkle og fornye staten, men et velfungerende, nyskapende og effektivt byråkrati er helt avhengig av dyktige byråkrater.

Forskningsrådet forvalter statens investeringer i forskning og forskningsbasert innovasjon på vegne av 15 departement, og har utstrakt dialog med alle departement og sektorer. I det tette samarbeidet ser vi tre utviklingstrekk som peker på kompetanseområder det er behov for framover.

Alle må være utenriksministre

Norge er et lite land. Vi har en åpen og ganske spesialisert økonomi med stor import og eksport. Samfunnsutviklingen preges stadig mer av internasjonale forhold. Dette er også reflektert i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi må ta enda mer del i, og påvirke, internasjonale prosesser i den retning vi mener er riktig, og vi må jobbe for våre strategiske interesser.

Det er særlig Utenriksdepartementet som i dag ivaretar norske interesser internasjonalt. Men er det tilstrekkelig, og har Utenriksdepartementet og utestasjonene tilstrekkelig faglig kompetanse til å kunne ivareta norske sektorinteresser og ofte spisse faglige vurderinger? Og har de andre departementene nok internasjonal kompetanse og erfaring til å kunne hevde, og få gjennomslag for, norske posisjoner internasjonalt? Mer enn før må alle statsrådene være litt utenriksministre, og alle sektorbyråkratene også litt diplomater.

Bærekraft på alle områder

FNs 17 bærekraftmål er felles for alle land. Målene spenner på tvers av alle departementenes ansvarsområder. De peker på viktige samfunnsutfordringer som må håndteres om vi skal få en god miljømessig, sosial og økonomisk utvikling. De 17 målene påvirker hverandre og må løses samlet. Forskningsrådet har derfor utarbeidet en egen bærekraftstrategi for hvordan forskning og innovasjon kan tilrettelegge for at målene nås.

Helsen vår påvirkes i stor grad av for eksempel landbruk, transport og skole. Alle statsråder må være litt helseministre om vi skal oppnå bedre levekår for alle. Alle statsråder må også være litt klima- og miljøministre om vi skal få til en grønn omstilling og reduserte utslipp. Og alle statsråder må være litt næringsministre om vi skal utvikle nye næringer og verdier som kan medvirke til at vi opprettholder velferdsnivået.

Digital omveltning

Digitaliseringen skaper nye store selskaper nesten over natten, og nye forretningsmodeller og kommunikasjonskanaler endrer en rekke tjenester i økende tempo. Dette påvirker også forsknings- og innovasjonstakten og måten vi driver det på. På noen områder er de offentlige tjenestene helt i front med ny teknologi, men på andre områder henger de langt etter.

Digitaliseringen gir økt behov for teknologisk kompetanse i alle departementer, både for å utvikle de offentlige tjenestene og for å gi riktige og gode rammevilkår for private tjenestesektorer og industri. Departementene trenger både teknologiske ferdigheter og kunnskap om forskningsfronten og teknologiutviklingen på sine områder.

Nye superbyråkrater

Byråkratiet og departementene trenger altså mer internasjonal, tverrfaglig og teknologisk kompetanse – forankret i forskning. Men det er tegn til noen system- og kulturutfordringer. Undersøkelser har vist at det er relativ lav turnover i lederstillinger i departementene.

«Regjeringen har valgt avbyråkrati­sering som et av virkemidlene for å forbedre, forenkle og fornye staten, men et velfungerende, nyskapende og effektivt byråkrati er helt avhengig av dyktige ­byråkrater.»

Det skaper færre karrieremuligheter og bidrar til at mange velger andre karriereveier enn i departementene. Det er også relativt få som bytter jobb mellom ulike departement, og liten gjensidig utveksling av personell mellom departementene og næringslivet eller forskningsinstitusjonene. Noen år «på den andre siden» vil kunne gi nye perspektiver som bidrar positivt hos begge aktører.

Her er tre forslag som kan løfte fram framtidens byråkrater:  

Internasjonalt mandat: Alle departementene bør få et tydeligere internasjonalt mandat. De kan da ta ansvar for oppfølging av internasjonale prosesser og organisasjoner innen sin sektor, være med å bemanne relevante utestasjoner og håndtere deler av utviklingsmidlene (bistandsmidlene). Utenriksdepartementet vil dermed først og fremst ha en koordinerende rolle i å identifisere og ivareta norske strategiske interesser.

Trainee-ordning: Departementene kan opprette en felles trainee-ordning. En slik ordning burde være attraktiv for de beste hodene som uteksamineres fra norske eller internasjonale universiteter og høgskoler. Den vil kunne bygge på erfaringer med aspirantordningen i Utenriksdepartementet og «byråkratskoler» i utlandet. Systematisk rotasjon mellom departementene og dermed erfaring fra minst tre departement over en tre- til femårsperiode ville bidra til en bredere erfaringsplattform for nye byråkrater. EU-kommisjonen har krav om regelmessig rotasjon for ledere, inkludert mellom generaldirektoratene. En slik rotasjon kunne også vurderes i Norge.

Forskningsrådgivere: Alle departementene bør styrke sin teknologi- og forskningskompetanse og utnytte muligheter som ligger i stordata og digitalisering. Et alternativ er å etablere et system med departementsvise vitenskaps- og teknologirådgivere, gjerne på åremål. Et annet er å systematisere bruken av vitenskapsråd som kan støtte opp under en mer forskningsbasert politikkutforming. Et tredje er systematisk å tilgjengeliggjøre og utnytte data som genereres i den enkelte sektor for å bidra til nye og mer effektive tjenester. Disse tiltakene vil bidra til å bygge bro til relevante forsknings- og teknologimiljøer i privat og offentlig sektor og dermed utnytte ekstern kompetanse.

Norsk toppbyråkrati har levert solide tjenester til samfunnet. Kompetansen som har tjent oss vel i fortiden, må fornyes og utvikles i takt med samfunnets framtidige behov for å sikre god innovasjonsevne. Med sterkere global, tverrsektoriell, digital og teknologisk kompetanse som bygger på styrkene departementene har i dag vil byråkratiet bidra enda bedre til bærekraftig omstilling og verdiskaping for Norge.

Annonse
Annonse