Tverrfaglighet
Tre viktige poeng for tverrfaglig forskning
SYNSPUNKT | Samfunnsutfordringene er sammensatte og krever kunnskap på tvers av disiplingrenser. Det skjer mye bra i norsk forskning, men Norge kan og bør bli enda bedre på tverrfaglig forskning.
Tverrfaglighet er viktig, ikke bare fordi samfunnets utfordringer krever det, men også for fagutviklinga. De store gjennombruddene i forskning skjer ofte i møtet mellom fagtradisjoner. Forskningsrådets internasjonale rådgivingsutvalg har derfor vurdert ståa for tverrfaglighet i norsk forskning og kommer med flere gode anbefalinger for å styrke tverrfaglig forskning.
Men hvorfor trenger tverrfaglighet ekstra tilrettelegging? Og hva er gode grep? Jeg skal her trekke fram tre ting jeg tror har særlig stor betydning for å fremme tverrfaglig forskning:
1. Tverrfaglighet må vurderes eksplisitt
I forskning er vurdering viktig. Utvelgelse av hvilke forskningsprosjekter som skal finansieres skjer på bakgrunn av faglig vurdering av søknadene. De vitenskapelige tidsskriftene har fagfeller som vurderer om artikler er gode nok til å publiseres. Når fagmiljø skal vurderes gjøres dette av faglige evalueringspaneler.
Faglige vurderinger ligger med andre ord til grunn når det tas stilling til hvilke prosjekter som skal gjennomføres, om resultatene skal publiseres, og hvilken anerkjennelse forskere og forskningsmiljøer skal få.
Så er det etter hvert mye forskning som viser at faglige vurderinger ofte følger faggrenser og at disse undervurderer verdien av det tverrfaglige. Internasjonalt er det en tendens til at dette resulterer i at færre tverrfaglige prosjekter finansieres, og at det er vanskeligere å publisere tverrfaglige artikler.
Et grep for å møte dette er selvfølgelig å velge ut folk med tverrfaglig kompetanse til å gjøre vurderingene. I tillegg bør man i vurdering av forskning også gjøre en eksplisitt vurdering av tverrfaglighet. Hvordan svarer de faglige perspektivene i en artikkel, eller sammensetninga i et prosjekt, med formålet for studien? Er det de relevante fagene som er involvert – og integreres disse på en hensiktsmessig måte?
En eksplisitt vurdering av tverrfaglighet vil øke oppmerksomheten om verdien av det tverrfaglige, og også vise at tverrfagligheten må vurderes opp mot formålet med prosjektet eller studien. Forskningsrådet inkluderer nå slike kriterier i sine søknadsevaluleringer. Det blir interessant å se hvordan det slår ut.
2. Tverrfagligheten må være reell
Dette peker videre til neste moment, nemlig at tverrfagligheten må være reell – man må faktisk samarbeide på tvers. Dette er en utfordring også i fagmiljøene.
Tverrfaglighet er ofte vanskelig i praksis. Jo lenger fra hverandre man står faglig i utgangspunktet, jo mer utfordrende blir det. Fagspråket er forskjellig. Man bruker ulike begrep om de samme fenomenene, eller samme begrep om ulike fenomener. I tillegg har ulike disipliner ofte ulik fart i de forskjellige fasene i et prosjekt.
For eksempel: Teknologer legger ofte mye arbeid i analyse- og designfasen, og de bruker tid på å utvikle og teste prototyper. Når dette er gjort har skriving mer form av rapportering og trenger ikke ta så lang tid i seg selv. For samfunnsvitere og humanister, derimot, skjer ofte mye av fortolkningsarbeidet i selve skrivefasen. Det er gjennom teksten at mening fortolkes. Dersom forskere fra disse tradisjonene jobber i samme prosjekt kan slike ulikheter i forskningsprosessen skape utålmodighet og frustrasjon.
Litt for ofte ser man derfor at man har et felles paraplyprosjekt, der fagene har ulike arbeidspakker med lite kommunikasjon imellom. Noen ganger er det helt rimelig å belyse et problem fra flere faglige vinkler. Men det er viktig at det også er gjennomtenkt hvordan informasjon og innsikter skal kunne benyttes på tvers. Dersom de samfunnsvitenskapelige perspektivene skilles ut i en egen arbeidspakke som skal se på samfunnsspørsmålene, mens teknologene gjør det de ellers ville ha gjort, er lite vunnet. Et minimum må være at det er god kommunikasjon mellom arbeidspakkene og at de påvirker hverandre.
Vi må derfor innse at tverrfaglighet, særlig radikal tverrfaglighet, er vanskelig. Tverrfaglighet er ikke noe som skjer av seg selv når man setter folk sammen i et rom, eller i et prosjekt.
Det som trengs er for det første tid og rom for å etablere tillit, forstå hverandres begreper, arbeidsprosesser og publiseringstradisjon. Dette er krevende – og det er derfor viktig at forskere kan inngå i tverrfaglige fellesskap over tid. I instituttene er dette ofte arbeidsformen.
I tillegg trengs en faglig nysgjerrighet på den andre disiplinen – og en respekt for at den andre disiplinen også må få noe interessant ut av samarbeidet. Ingen liker å være støttefag som bare leverer noe til andre uten å få noe faglig igjen selv. Dette betyr at når tverrfaglige samarbeid etableres må man ta seg tid til å finne ut av hva den andres faglige interesse er og hvordan prosjektet kan rigges for at begge skal få noe faglig ut av det. Da vil motivasjonen til å jobbe reelt sammen også bli større.
3. Tverrfaglighet går ofte over
Et lite poeng til slutt. Ofte snakker vi om disiplinene som om de er naturgitte og bestandige størrelser. Det er de selvfølgelig ikke. De er oppstått i en bestemt faghistorisk kontekst – og nye fag og disipliner utvikles stadig.
Da jeg var fersk student i statsvitenskap tidlig på 90-tallet hadde vi fagdidaktiske forelesninger om dette nye faget som egentlig ikke var et fag, men en blanding av jus og sosiologi og økonomi. Nå er det få som protesterer på at statsvitenskap er en egen disiplin.
Jeg studerte seinere medievitenskap, et fag som ble etablert ved at flere fag søkte sammen om felles forskningsobjekt og problemstillinger. Debatten om medievitenskap er en disiplin eller ikke er kanskje ikke helt over, men faget er i alle fall institusjonalisert med egne institutter, utdanninger, tidsskrifter – og en ganske sterk egenidentitet.
Ut av tverrfaglighet kommer det altså ofte nye fag. Det er helt fint.
Tanja Storsul er direktør for Institutt for Samfunnsforskning. Hun blogger om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
