aslak bonde

Utdaterte valgkamp-strategier

Partiene har planlagt høstens valgkampinnspurt i lang tid, men nå må planene kastes. Meningsmålingene endrer ikke bare styrke­forhold, de bidrar også til at valgkampen blir annerledes enn ventet, skriver Aslak Bonde.

Publisert Sist oppdatert

Hva gjør Høyre, Frp, Ap og Sp, dersom bompengemotstanderne kommer på vippen i de største byene? Det er et spørsmål som er blitt hyppig stilt de siste ukene, og som bidrar til at kampen om makt i de største byene ser ganske annerledes ut nå enn for bare en måned eller to siden.

Vi kan oppleve at langvarige allianser mellom Høyre og Frp brytes opp, at Venstre plutselig gjenoppstår som vippeparti ved å true med å gå til rød side, og at Arbeiderpartiet mister posisjonen som opplagt ordførerparti i mange av de største kommunene.

Fra skole og omsorg til bomringer og klima

Høyres og Aps ønske om å få valgkampen til å dreie seg om skole, omsorg, eiendomsskatt og privatisering ser heller ikke ut til å bli oppfylt. Uavhengig av hvordan regjeringens interne bompengediskusjoner ender i neste uke, virker det nå ganske sikkert at medie-debatten i de største kommunene i de siste ukene før valgdagen 9. september kommer til å dreie seg om bomringer, bymiljø og klima.

I en tid der velgerbevegelser er mer uforutsigbare enn noen gang, må det selvfølgelig tas grundige forbehold før man begynner å spekulere på valgutfall. Meningsmålingene spriker for tiden veldig mye – ekstra forvirrende blir de fordi det for tiden lages både kommunale og nasjonale målinger. Et parti som Frp ligger mye lavere i kommune målingene enn i de nasjonale.

Sannsynligheten er også ganske stor for at noen velgere akkurat nå bruker meningsmålinger for å lufte sin irritasjon over høye bompenger. De vil gjerne være med å tegne et bilde av en rasende horde som politikerne må ta hensyn til. På valgdagen kan de likevel ikke tenke seg å stemme på bompengepartiet. Da vil de ta mer hensyn til klassiske saker som konkurranseutsetting av velferdstjenester og eiendomsskatt.

Ettersom det er grunn til å tro at bompengemotstanden akkurat nå ikke vil bli gjenspeilet i valgresultatet, er det også vanskelig å si noe sikkert om hvem av Ap, Frp og Høyre som kommer til å få størst problemer. Alle tre mister velgere til bompengelistene nå, men det kan hende at det spesielt er Aps og Høyres velgere som mener minst alvor. De betyr at de tos velgerlekkasje til bompengepartiene er litt mindre alvorlig enn Frps.

Ap fortsetter å falle

Likevel, noe av det mest interessante med meningsmålingene om dagen er at Arbeiderpartiet fortsetter å falle. Det kommer både nasjonale og kommunale målinger der partiet står i fare for å miste sin historiske posisjon som nummer en eller to. Det igjen betyr at det ikke alle steder vil være opplagt at det er Ap som leder de røde maktkoalisjonene etter valget, og får ordføreren.

Arbeiderpartiet har en så sterk valgkamporganisasjon at partiet kan heve seg i valgkampen. Det dramatiske for partiet er likevel at styringstillegget er i ferd med å forsvinne. Både nasjonalt og lokalt har det alltid vært en god del velgere som har endt opp med å stemme Ap, fordi de har ønsket stø kurs og minst mulig støy i politikken.

Dersom Ap ligger lavt på målingene i valgkampinnspurten, kan disse velgerne stille seg spørsmål om Ap vil være i stand til å gi den sedvanlige stabiliteten. Da hopper de over til andre partier som ser ut til å bli større – som oftest Høyre eller Sp – eller de lar enkeltsaker avgjøre. Da ligger Ap dårlig an, fordi det i nesten alle enkeltsaker er noen partier som er mer tydelige enn dem.

For ordens skyld skal det her tas et forbehold om de store lokale variasjonene. I Trondheim for eksempel er det ikke noe bompengeopprør og der ser det ut som om Ap enda en gang vil gjøre et godt valg. Bråk og intern uro ser foreløpig ikke ut til å ha svekket partiet i stor grad.

De tydelige partiene på ytterfløyene gjør det godt også i Trondheim, men ikke fullt så bra som i en del andre store kommuner. Rødt, SV og Miljøpartiet de Grønne (MdG) er nå på noen målinger og i noen kommuner større enn Arbeiderpartiet. Det kan bli historisk nye diskusjoner om fordeling av makt i mange av de store byene etter valget.

Sårbart Høyre

På høyresiden har det lenge vært pekt på Rødts fremgang som et skremsel. Høyre og Frp har argumentert med at Ap ikke lenger kommer til å være Ap, fordi et styrket Rødt vil kreve ekstreme gjennomslag. Nå som bompengelistene er kommet så sterkt på banen, kan venstresiden snu argumentet mot Høyre og Frp. Deres påstand vil være at høyresiden for å få makt kommer til å gi bompengemotstanderne vesentlig gjennomslag. Da vil det være slutt på bypakker og kollektivsatsing.

Spesielt Høyre er sårbar for et slikt argument. I mange av de største byene har partiet en veldig delt velgermasse. Noen av dem bor sentralt og/eller mener at det gode liv skal leves i mer eller mindre bilfrie byer. Andre igjen føler seg hundre prosent avhengig av bilen og blir provosert bare de ser litt rødmaling i et sykkelfelt.

Høyre har lenge forsøkt å balansere sin politikk slik at begge disse velgergruppene har sagt seg rimelig fornøyd. Med bompengemotstanderne på vippen i by- og kommunestyrer, kan Høyre føle seg tvunget til å falle ned på den ene siden. De foreløpige signalene fra Høyres bytopper er at de vil starte forhandlinger med bompengemotstanderne, dersom valgresultatet gjør det naturlig.

Venstre ligger fortsatt så dårlig an på målingene at det ikke er sikkert de vil være en maktfaktor i så mange kommuner. Men de kan bli det i Oslo, Bergen og en del andre store kommuner og regioner. For Venstre er det helt uaktuelt å gi bompengemotstanderne noe som helst gjennomslag. Dersom Høyre og Frp vender seg i den retningen, kommer Venstre til å søke seg over mot de røde. I Bergen er de allerede der, men i hovedstaden blir det i så fall et skifte som kan være av avgjørende betydning.

På det nasjonale plan vil det også være viktig hvordan Venstre stiller seg i de største kommunene. Selv om det er tradisjon i Norge for at partiene lager allianser lokalt som er ganske annerledes enn de nasjonale koalisjonene, så er det en viss sammenheng over tid. Dersom Venstre i stadig større grad samarbeider med de røde i lokalpolitikken, vil det etterhvert kunne slå over på det nasjonale. I hvert fall gjelder det, dersom det er klimapolitikk og bompenger som blir stående øverst på dagsorden.

Og bare for å nevne det: Dersom Venstre blir presset over på rød side, faller regjeringen.

Powered by Labrador CMS