Annonse
Foto: Austin Evans / CC
Synspunkt
EU-byråer undergraver demokratiet

Vannkraft i fri flyt

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Universitetet Innlandet, Lillehammer

SYNSPUNKT. Dette skriver De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte, i rapporten «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?».

Det inkluderer spørsmålet om Norge bør underlegge seg EUs armlengdes overnasjonale byrå ACER for regulering av energimarkedene, og det via EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Norge er nå tilknyttet ulike «pakker» av ACER. En hard politisk eller rettere sagt juridisk debatt på høyt nivå er i gang. Det gjelder Grunnlovens bestemmelser og avståelse av suverenitet eller ikke.

Kan Stortinget slutte seg til EUs fjerde energipakke ACER? Eller må det tre fjerdedels flertall til i Stortinget, som ved suverenitetsavståelse?

Den fremste juridiske eksperten på EU/EØS-rett professor Hans Petter Graver mener handlingsrom finnes. Solberg-regjeringen mener nei.

Igjen dreier det som fri flyt over nasjonale grenser, denne gangen gjelder det altså elektrisk strøm.

For EU er det ønskelig at vår rene vannkraftenergi/elektriske strøm kan strømme fritt inn i EU-området ved eksport, og at deres karbonproduserte energi kan reduseres og erstattes med el-kraft.

Norge er tenkt som et batteri for Europa ved skiftende priser og strømtilgang fra ulike kilder.

For å oppnå dette må flere kraftkabler bygges til Kontinentet og Storbritannia. Norsk strøm vil øke i pris, hvor mye diskuteres.

Sannheten er at det vites ikke, bortsett fra at prisøkning med sikkerhet vil bli en realitet.

Det vil ramme vanlige forbrukere, og meget alvorlig; norsk elektrokjemisk industri.

Tusenvis av norske industriarbeidsplasser står i fare når konkurransefortrinnet med lav strømpris forsvinner, hevdes det i De Facto-rapporten.

Acer truer slett ikke norske arbeidsplasser, sa Aps saksordfører for saken i Stortinget, Espen Barth Eide, til ABC Nyheter. Nå er han blitt tviler av klimahensyn.

Statnetts årlige inntekter på eksisterende, utenlandske kabler har minsket nettleia i Norge med 135 millioner i året.

Disse pengene kan bli omdirigert av det overnasjonale EU til å bygge nye overføringskabler til EU-land. Det hjelper ikke å vise til at kraftverkene forblir i norsk eie hvis vi blir med i ACER.

Vår blå flertallsregjering går inn for tilslutning til ACERs utvidelse, mens opposisjonen på Stortinget vil bruke reservasjonsretten vi har gjennom EØS-avtalen, samt bruke paragraf 115 i Grunnloven med krav om ¾ flertall ved suverenitetsavståelse,

EU krever stadig mer overnasjonalitet og deres frittstående «byråer» vokser i antall. Det diskuteres for eksempel også oppbygging av et frittstående finans-byrå for harmonisering og fri flyt av finanskapital.

Virkningene for EØS-avtalen og Norge vet vi i dag mye om. Disse byråene er uten representativ demokratisk styring i EU.

Det trengs nå en stram politikk for å takle dette, og vi må befri oss fra at all prestisjepolitikk her i Norge.

Men som en begynnelse, og for sikkerhets skyld:  La vår nasjonale suverenitet råde, og la oss i hvert fall begynne med å bruke reservasjonsretten overfor ACER-utvidelsen.

Disse EU-byråene er truende da de verken er demokratisk forankret i EU eller nasjonalt.

Folkevalgte forsamlinger og organ på alle nivåer regnes som uberegnelige og valgt på grunnlag av kunnskapsløshet blant velgerne.

De frittstående byråene er ekspertforankret, ACER spesielt angående energipolitikk og handel med energi i ulike former.

Det blir derfor en realitet at folkevalgte organs eneste funksjon blir å hefte effektivitet og resultatoppnåelse i en fri markedsøkonomi, slik det norske Storting vil kunne gjøre.

At makt konsentreres for et mulig klimagode, blir oppfattet nærmest som en naturlov.

Byråkrati og folkestyre hører sammen i en demokratisk stat. Byråkratiet er de folkevalgtes redskap for utøvelse av makt.

Historisk er byråkratiet sett på som noe positivt som skapte forutsigbarhet og utgjorde en nøytral forvaltning.

Slik er det ikke lenger i en EU-setting. EU byråene skal være frikoblet fra gammeldags byråkrati og uavhengig fra representativitet.

De skal målstyres, privatiseres og mekanisk kontrolleres på resultatsiden, og slik frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning.

Selv OECD konstaterer: «The arm length body principle is invoked to avoid undue government influence».

Dette skjer i dag i energipolitikken. Denne reguleringsstaten er knyttet til uproduktiv rapportering, overvåking, kontroll og resultatevalueringer som er unntatt offentlighet.

I offentligheten derimot, brytes definerte «kunnskapsløse» meninger i stedet og regnes som uvesentlige. Mens energistrømmer, vannkraft, vindkraft og atomkraft raser rundt og gjerne skaper nye problemer. Pris er ett av dem.

ACER og andre EU-byråer skaper et alvorlig demokratisk underskudd. Problemet er ikke bare at nasjonal lovgivning blir fattet utenfor parlamentene, på nivåer som ikke er under folkevalgt kontroll.

Byråene kalles frontlinjeaktører. Her er forskerne, konsulentene og ekspertutvalgene sentrale. De bestemmer vilkår og reguleringer om hvem som skal ha hva og hvor mye nasjonalstatene skal bidra med.

Dette medfører at «eksperter» fordeler goder og byrder med store konsekvenser for det enkelte land, uten medvirkning fra dem det gjelder eller deres folkevalgte representanter.

I Norge tyr noen til Grunnlovens bestemmelser om tap av suverenitet. Bak ACER ligger en nyliberal ideologi som nå også har okkupert energipolitikken, med klimakrisen som begrunnelse.

Hvilke politiske partier våger å ta denne store debatten i sin fulle bredde?

Annonse
Annonse