Annonse
Vår mentale og fysiske tilstand er helt utslagsgivende for våre ytelser og prestasjoner, for vår evne til å takle omstillinger og krevende utfordringer, skriver lederutvikler Torgeir Flatjord. Foto: iStock
Synspunkt
Synspunkt

Ansattes helse - et lederansvar?

Torgeir Flatjord er lederutvikler og skribent.

SYNSPUNKT. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er omtrent 130.000 personer sykmeldt hver dag. Årlig går omtrent 33 millioner dagsverk tapt i sykefravær (SSB, 2019), noe som koster fellesskapet over statsbudsjettet hele 37,2 milliarder kroner (sykepenger for arbeidstakere; regjeringen.no, 2020).

I tillegg kommer arbeidsgivers kostnader til sykepenger, produksjonstap og vikarkostnader. De indirekte, menneskelige kostnadene inngår ikke i dette regnskapet. De er også krevende, først og fremst for den det gjelder, men også for arbeidskolleger og ledere.

Og som om ikke dette var nok:

  • I 2017 gikk 1.2 millioner dagsverk tapt i Norge som følge av sykefravær der årsaken var akutt stress. Norge ligger på Europa-toppen når det gjelder stressrelatert sykefravær. Det er godt dokumentert at fysisk trening motvirker negativ opplevelse av stress.

  • Dagens 25-åringer må stå i jobb til de fyller 73 om de relativt sett skal få samme pensjonsutbetalinger som besteforeldrene sine. Deres fysiske og mentale helse blir helt åpenbart avgjørende viktig, og gode treningsvaner må etableres tidlig.

  • Bortimot en hel befolkning lider i dag av konsentrasjonsvansker, ofte årsaksbeskrevet som det å være tilgjengelig i ulike medier døgnet rundt, av en stadig økende informasjonsflom, av stadig flere krav - reelle og opplevde - fra mange kanter. Forskningen har igjen påvist hvordan trening skjerper vår evne til konsentrasjon i tillegg til annen, forbedret hjernekapasitet.

  • Tester ved ulike former for trening viser at dersom du vil styrke hukommelsen, så bør man være fysisk aktiv også ut over det å lufte hunden.

Helse og trening må bli de nye KPI’ene på jobb

De aller fleste av oss kommer til jobben som et 100% helt menneske, altså med både kropp og sjel, hver dag. Det betyr at både din fysiske og mentale helse, din private livssituasjon og dine personlige erfaringer for øvrig påvirker hvordan du opptrer og håndterer dine oppgaver på jobb, og vice versa: De aller fleste av oss bringer som oftest med oss arbeidsdagens opplevelser og inntrykk tilbake til den private sfæren.

Dersom vi i tillegg skal arbeide til vi blir 70 og mer enn det, slik myndighetene ønsker og samfunnsøkonomien etter hvert krever, burde vår fysiske og mentale helse bli en naturlig del av arbeidssamtalen, fortrinnsvis etablert som naturlig tema allerede fra starten av arbeidsforholdet. Da holder det ikke bare med forebyggende HMS-arbeid og ergonomiske tilretteleggelser av arbeidsplassen eller lederoppfølging ved sykefravær.

Alt dette er selvsagt viktig, men som arbeidsgivere og ledere må vi i større grad bry oss mer aktivt om hvordan våre ansatte selv tar vare på sin egen helse og om hva vi kan bidra med til at dette skjer i praksis. En slik oppfølging vil for eksempel også kunne bidra til å redusere stigmatiseringen av 50+-åringer som utdaterte i jobbsammenheng ettersom vi, både leder og den ansatte, fortløpende blir tvunget til å fokusere på den enkeltes fysiske og mentale utvikling, sammen.

Dersom vi skal arbeide til vi blir 70 og mer enn det, burde vår fysiske og mentale helse bli en naturlig del av arbeidssamtalen

Vår mentale og fysiske tilstand er helt utslagsgivende for våre ytelser og prestasjoner, for vår evne til å takle omstillinger og krevende utfordringer, for å motvirke stress og aldring. På samme måte som det i mange virksomheter etableres utviklings- og resultatmål for den enkelte ansatte, mener jeg altså at det bør bli helt naturlig å diskutere personlige treningsmål.

Dette burde bli et helt naturlig tema å ta opp allerede i rekrutteringssituasjonen. Målene, både de lange og de litt kortere delmålene som skal settes, må så klart ta utgangspunkt i den enkeltes fysiske ståsted og treningsmotivasjon.

Det som kanskje kan fortone seg som litt enklere å etablere i et ansettelsesøyeblikk, er utvilsomt mer krevende å få aksept for med ansatte som har jobbet i 5, 10 og 20 år allerede. Dessuten vil tema helse og trening garantert bli oppfattet som en privatsak av mange. Det vil utvilsomt kreve veldokumenterte forklaringer på hvorfor virksomheten ønsker å ta dette mer på alvor.

Det er imidlertid liten tvil om at tema helse kommer til å bli en betydelig økonomisk utfordring i årene som kommer, både for hver enkelt av oss, for samfunnet generelt og helsevesenet spesielt, og for arbeidsgivere. Vi lever lenger, vi blir nærmest tvunget til å jobbe lenger av økonomiske årsaker, vi utfordres som samfunn i økende grad av eldrebølgen og må av mange grunner bryte opp det såkalte 50-års syndromet i arbeidslivet.

Det skulle bare mangle om ikke vi som arbeidsgivere skulle utfordre og oppmuntre våre medarbeidere til målrettet fysisk fostring på samme måte som vi gjør det med andre utviklings- og resultatmål. Jeg har selv gode erfaringer med at dette lar seg kombinere i praksis, med gode, målbare resultater både for den enkelte arbeidstaker og for bedriften.

Arbeidsmiljøloven krever tilrettelagte forhold for fysisk aktivitet

Arbeidsmiljølovens paragraf 3–4 er krystallklar: «Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne». Ikke alle arbeidsgivere er klar over dette lovkravet.

Du som leder har altså et lovpålagt ansvar for å bry deg om dine medarbeideres liv og helse, for å støtte og utfordre og ev.'entuelt legge forholdene annerledes til rette dersom det er nødvendig for fortsatt topp engasjement. Dessverre viser det seg at der virksomhetene for eksempel sponser medlemskap i treningssentra og lignende for sine ansatte, så er det først og fremst de som allerede er aktive og som trolig ville ha trent uansett, som utnytter dette tilbudet hyppigst. De som kanskje trenger treningen aller mest, blir som oftest ikke engasjert av slike tilleggsgoder.         

Ikke bare er det et lovpålegg for arbeidsgiver å iverksette tiltak for aktivitet på arbeidsplassen, det er også lønnsomt. En studie fra Danmark (Syddansk Universitet/Justesen, 2015) viser at korttidssykefraværet kan halveres når medarbeiderne får tilpasset trening, riktig motivasjon og tid til å trene. Dessuten økte produktiviteten med mer enn 5% samt at den generelle helsen ble forbedret med 11% over tid. Arbeidsmiljøet, internkommunikasjonen og bunnlinjen ble alle bedre, men det krever at treningen og oppfølgingsregimet blir vedvarende aktiviteter.

Trening i tilknytning til jobb gir gevinst for alle involverte – inkludert i resultatregnskapet.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse