Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

Effektivitet – i det offentlige og private

Øystein Blymke er tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

SYNSPUNKT. Leder i Arbeiderpartiet Jonas G Støre ønsker å styrke statlig sektor. I et intervju med Klassekampen 13ds. advarer han mot «å stanse veksten i det offentlige», og han legger til: «..den tryggheten offentlig sektor skaper, bidrar til et konkurransedyktig næringsliv.

Statsminister Erna Solberg velger en noe annen tilnærming til spørsmålet om effektivitet i privat og statlig sektor. I en artikkel i Dagens Nøringsliv 13 juni, understreker hun betydningen av at vi « .. i fremtiden må jobbe smartere og mer effektivt.», og minner oss samtidig om, at ni av ti permitterte kommer fra privat sektor. Og sier hun, det er ikke er noe alternativ, «å erstatte private arbeidsplasser med offentlige arbeidsplasser

Både statsministeren og Ap – lederen kan gjerne gis rett. Fordi rett svar vil være avhengig av hvordan spørsmålet stilles, eller hvordan svaret blir tolket. Og mens noen ønsker å svare på ideologisk grunnlag, ønsker andre å svare på såkalt faglig grunnlag. For eksempel ved å si, at kostnadseffektivitet kan måles på grunnlag av virksomhetens tjenesteyting, kundetilfredshet eller økonomiske resultat.

Ytterligere noen vil kanskje søke å besvare spørsmålet om effektive virksomheter ved å studere den enkelte arbeidstakers motivasjon, ansvarsfølelse, risikovilje og innsatsvilje – relatert til virksomhetens økonomiske og markedsmessige rammebetingelser.

La oss se noe nærmere på den siste måten å besvare spørsmålet på. Uansett ideologisk eller partipolitisk ståsted vil svært få ha unngått å se hvor nært knyttet et effektivt utført arbeid er til arbeidstakerens innsatsvilje, ansvarsfølelse og forståelse for jobbens betydning .

Enten du jobber som byråkrat i et departement, eller som daglig leder av en restaurant, vil din oppfatning av jobbens betydning være avgjørende for hvor effektivt du utfører den. Og ikke bare det. Din holdning til jobben, enten den utføres i et departement eller i en restaurant, vil være med å forme virksomhetens omdømme, dens ytelser og tjenester.

Har du som arbeidstaker for eksempel en oppfatning av at din arbeidsplass (departementet) ikke ser deg godt nok, eller at du ikke gis det personlige ansvar for det du skriver eller leverer slik du hadde ønsket, kan det lett utløse èn type jobbatferd som kanskje ikke er fullt så effektiv som ønsket – sett med din arbeidsgivers øyne. Har du derimot en oppfatning av at din arbeidsplass krever din fulle oppmerksomhet, etterspør ansvar og innsats, for at du og dine medansatte i virksomheten (restauranten) skal trives og ha det trygt, vil det kunne utløser en mye mer effektiv jobbatferd.

Antagelsene over er bevisst ledende og preget av et verdiladet grunnsyn på privat og offentlig virksomhet. Det bør derfor heller ikke trekkes forhastede slutninger. Mange av velferdssamfunnets oppgaver må løses av det offentlige. La det være sagt. La det også være sagt, at man må være forsiktig med å bruke ideologi og/eller samfunnsvitenskapelig teori i for å gi såkalt forskningsstøtte til egne standpunkt om betingelser for effektiv drift i statlig versus privat sektor.

Likevel er det fristende å minne om at både sosialdemokrater og høyresiden i norsk politikk helt siden 50-60 årene nærmest mobbet service-nivået og smørbrød-utvalget på de statlig drevet NSB restauranter/cafeer. Privatiseringsbølgen varte som kjent langt ut i 80-90 årene, og det var tverrpolitisk enighet (i alle fall mellom Høyre og Ap) om å stille krav om lønnsomhet, effektivitet og bedre tjenesteyting. Ofte var kravene lettere å innfri i privat sektor, enn i statlig.

Når administrerende direktør i Norsk industri så høylytt også i dag ønsker at veksten framover bør komme i privat sektor, bør enhver lytte. Jonas G Støre har kanskje lyttet, men synes likevel å være av den oppfatning at analysen til direktør Stein Lier Hansen «er svak». Støre vil heller sørge for at offentlige ansatte vises mer tillit til å gjøre jobben. Utsagnet til Støre er ikke entydig, men bør kunne tolkes dit hen at Ap ønsker en tillitsreform, og vil samtidig skrote den pågående – regjeringsinitierte ABE reformen (Effektivitetsreform).

Metodisk byr nok et slikt reformarbeid som Støre vil sette i gang på store utfordringer. Effektivitet kan til en viss grad defineres og måles. Noe verre blir det nok å måle tillit, og samtidig påvise at tillitsreformen dermed har virket etter hensikten.

Et tips derfor, til dem som vil få det metodiske ansvaret for Støres tillitsreform. De bør rekapitulere noe av det samfunnsvitere, psykologer og sosiologer engang lærte om Maslows behovspyramide. Ved å studere enkeltindider i arbeidsmarkedet (i det offentlige som i det private) vil man kunne individualisere det hele, og gjøre det til en studie av hvordan et moderne sysselsatt 2020-talls menneske forholder seg til kravene om effektivitet. Noe mer tillitsskapende enn å ta individet på alvor, kan men vel knapt tenke seg?

Dermed er det passende å avslutte denne artikkelen om effektivitet i statlig vs. privat virksomhet med to av de behovene Maslow trekker fram, om respekt og anseelse:

«På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilt. Dette nivået har stor betydning for næringslivet. Å gi arbeidere anerkjennelse for sitt arbeid, særlig når det er utenfor sine formelle plikter, er enkel, men svært effektiv psykologi (Wikipedia).

Annonse
Annonse