Annonse
Det er riktig at tjenestenæringene ikke deltar mye i SFIene, men de er representert, hevder kronikkforfatterne. Foto: iStock
Synspunkt

Flere veier til mål

Kristin Danielsen og Anne Kjersti Fahlvik – områdedirektører i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. I Forskningsrådet er vi opptatt av å mobilisere alle deler av det norske kunnskapsmiljøet til våre ordninger.

Derfor er vi ikke uenig i den bekymringen som professor Tor W. Andreassen uttrykker i et innlegg i Dagens Perspektiv der han kommenterer på Forskningsrådets store nye portefølje av sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Vi mener imidlertid at det kan være flere veier til mål.

En evaluering av SFI-ordningen som kom for et par år siden påpekte at det bør være potensial for mer kommersialisering fra de SFI-ene som da var aktive, inkludert det som ble ledet av Andreassen selv. 

Andreassen påpeker i et innlegg 23. juni at ingen merkantile forskermiljøer har vunnet fram i konkurransen til tross for at det ble bevilget et rekordstort beløp til rekordmange sentre.

Videre sier han at fraværet av merkantile forskningsmiljøer kan føre til at kunnskapen som blir utviklet i disse sentrene ikke når markedet.

Han mener at sentrene har slagside mot teknologi og medisinsk forskning, mens 80 prosent av BNP kommer fra tjenesteytende sektor.

Professor Andreassen har et poeng.

En evaluering av SFI-ordningen som kom for et par år siden påpekte at det bør være potensial for mer kommersialisering fra de SFI-ene som da var aktive, inkludert det som ble ledet av Andreassen selv.

Vi tar denne tilbakemeldingen svært alvorlig og har diskutert dette både med sentrene selv og med institusjonene som er vertskaper for SFI-ene.

Det er imidlertid ikke riktig at tjenestenæringene ikke er representert blant de nye sentrene.

Et eksempel er senteret Media Futures som skal etableres i Bergen og må kunne sies å være knyttet til tjenestesektoren.

NHH er også partner i SFI Climate Futures som skal arbeide med klimarisiko i et samarbeid mellom private og offentlige aktører.

Ny kunnskap og teknologi kan tas i bruk både i produkter og i tjenester. Det finnes mange produkter som bruker en tjenestebasert forretningsmodell og motsatt.

Man kan leie eller eie en bil, og tjenesteleverandører som Google (smarte assistenter) og Amazon (Kindle) utvikler og selger produkter i form av digitale dingser for få ut sine tjenester.

Derfor er det ikke spesielt relevant om man sikter mot et tjenestemarked. Det vil i de aller fleste tilfeller være mulig å gjøre begge deler.

Vi er enige i at det bør kobles på merkantil kompetanse og gjerne merkantil forskning til sentrene.

Men vil det ikke være minst like lurt om de merkantile miljøene var partnere i mange sentre fremfor å ha et eget senter som bare fokuserer på de merkantile spørsmålene?

Andreassens "frenemies" ved Handelshøyskolen BI har valgt en slik strategi og er partner i to av de nye sentrene. Kanskje er dette en minst like god strategi.

Utvikling av ny teknologi har mange sider. I tillegg til de merkantile sidene ved teknologiutvikling bør man kanskje også ha med humanister og samfunnsvitere som kan bistå når etiske problemstillinger dukker opp eller gjøre nye produkter mer menneskevennlige og bidra til en samfunnsutvikling som vi ønsker oss.

SFI-ene skal være partnerskap mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

Meningen er at de skal levere både ny kunnskap og legge grunnlag for innovasjoner som næringslivet kan omsette i verdiskaping og arbeidsplasser.

Begge deler er viktig, og vi er glade for den store interessen for denne ordningen fra svært mange ulike bransjer og sektorer.

Samtidig er bidragene fra merkantil forskning svært viktig og vi oppfordrer både professor Andreassen og sentrene til å ta opp dialogen slik at banebrytende ny kunnskap og teknologi omsettes til spennende nye både produkter og tjenester.

Annonse
Annonse