Annonse
Forskningsrådet investert en halv milliard kroner i havvindprosjekter, og nå begynner vi å se de konkrete og praktiske resultatene, skriver John-Arne Røttingen. Foto: iStock/CharlieChesvick.
Synspunkt

Forskning og utvikling i bedriftene er viktigere enn noensinne

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Synspunkt | Erfaringene fra den forrige store økonominedturen – finanskrisen i 2008 – viste oss at FoU-investeringene ble redusert som et resultat av krisen. Det skjedde særlig i bedrifter som ikke fikk tilgang på lån, ifølge forskning som er utført ved Norges handelshøyskole (Knudsen og Lien, 2012).

Deres forskning viser også at bedrifter ønsker å skjerme investeringer i forskning og utvikling (FoU) fordi de vet at de kan få et forsprang når markedene kommer tilbake.

Investeringer i utstyr kan utsettes, men det er vanskelig å bygge opp igjen en FoU-avdeling eller et FOU-miljø dersom man sier opp nøkkelpersonell. Utfordringen er at de må balansere disse investeringene mot en større risiko for å gå konkurs.

Erfaringene fra den forrige store økonomiske krisen viser at det er et særlig behov for å understøtte bedriftenes FoU-arbeid når økonomien svikter.

Det er viktig å huske at situasjonen ikke bare er utfordrende for bedrifter som har lave marginer, men også for de unge bedriftene som er i en oppbyggingsfase og ofte ikke har en etablert inntektsside, og som kanskje nettopp har forskning og utvikling som grunnlag for satsingen. Dette vil rimeligvis svekke den underskogen av potensielle vekstbedrifter som samfunnet trenger i tiden etter krisen.

Vi i Forskningsrådet tar derfor nå grep for å gjøre det mulig for bedrifter både å skjerme og utvide sin FoU-virksomhet. Vi legger ut 1,5 milliarder til FoU i næringslivet et halvt år før planen, og vi vil utnytte reglene for statsstøtte for å kunne gi mer støtte til hver deltagende bedrift.

Den økte støtten kan gi bedriftene det som er nødvendig for å holde på sine ambisjoner om å utvikle fremtidens produkter og tjenester som er mer bærekraftige og tilpasset de markedene som vil vokse frem etter krisen. De som er riktig posisjonert når krisen gir seg vil få store muligheter til å vokse og skape fremtidens arbeidsplasser.

Det vi vet fra forskning på tidligere kriser, er at landene som velger å satse på FoU også i nedgangstider, står sterkere rustet når konjunkturene snur

Sammen med våre kollegaer i Innovasjon Norge, Siva, regionale aktører og gjennom Horisont Europa vil vi gjøre vårt beste for at næringslivet både skal komme gjennom denne krisen og være i posisjon til å gripe mulighetene som kommer.

En gjennomgang av de prosjektene Forskningsrådets nå finansierer viser at mye av det som vil måtte danne grunnlaget for nye arbeidsplasser kan spores tilbake til tiden rundt finanskrisen.

En rapport fra konsulentselskapene Impello og Menon (2018) viser også at både de økonomiske og miljømessige gevinstene av investeringene fra det store klimaforliket i 2008 samlet sett har vist seg å være svært store.

Politikerne ble for eksempel enige om en massiv forskningssatsing på havvind. Siden den gang har Forskningsrådet investert en halv milliard i havvindprosjekter, og nå begynner vi å se de konkrete og praktiske resultatene. I tillegg til at norske bedrifter er i gang med havvindprosjekter flere steder i verden, har Stortinget også i den nye krisepakken valgt å satse på implementering av flytende havvind i Nordsjøen, og som vil komme på plass i det kommende statsbudsjettet. Stortinget har også gitt klarsignal for å iverksette i hvert fall ett, kanskje to, fullskala anlegg for karbonfangst – enten i Oslo eller i Brevik, eller helst begge steder. Dette er også et resultat av langsiktig forskning og utvikling siden den forrige krisen.

Selv om koronakrisen er en alvorlig trussel mot samfunnet vårt, er det gledelig at politikerne våre har langsiktige mål for øyet når de utarbeide disse brede kompromissene.

Hvilke større industrielle satsinger vil kunne sjøsettes ved en eventuell ny økonomikrise om 8-10 år? Hva er det Forskningsrådet investerer i nå, som skal kunne komme kraftfullt på dagsorden med en portefølje av ny teknologi, digitale tjenester og potensielt mange arbeidsplasser?

Er det for eksempel et prosjekt som skal utvikle hydrogendrift for internasjonal skipstrafikk Eller er det en spennende ide om å skape nytt og miljøvennlig mineralgjødsel som vil kunne bane veien for en ny satsing om ti år? Finner vi svaret innenfor fornybar energi, matproduksjon eller nye materialer? Eller er det helsenæringen som nå vil løfte frem digitale avstandstjenester, nye vaksiner eller innovativ kreftmedisin?

Ingenting av dette vet vi sikkert. Vi må satse på flere hester samtidig. Det er helt nødvendig i forskning og utvikling for å skape innovasjon og å utnytte kraften i digitalisering.

Det vi vet fra forskning på tidligere kriser, er at landene som velger å satse på FoU også i nedgangstider, står sterkere rustet når konjunkturene snur.

Forskning og innovasjon for en bærekraftig fremtid er nå viktigere enn noensinne.  

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse