Annonse
Christine Meyer og Victor D. Norman. Foto: Terje Bendiksby /SCANPIX
Synspunkt

Konkurransesamfunnet kritiseres av høyrevridde

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk. 

SYNSPUNKT: I dagens gjenreisningstid etter koronakrisen er det bør vi lytte til to betydelige forskere og også framtredende høyrepolitikere, NHH-professorene og ektefellene Christine B. Meyer og Victor D. Norman. I 2019 lansere de en bok der de kritiserer høyresidens konkurranse-politikk. Boken ha den slående tittelelen «Ikke for å konkurrere»

Christine Meyer ledet Statistisk sentralbyrå fram til slutten av 2017. Da gikk hun av etter en konflikt med finansminister Siv Jensen. Victor Norman var som arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen og sto bak en kontroversiell utflytting av statlige arbeidsplasser.

De slår fast; markedet og konkurranse er ikke alt for det gode samfunnet. Det offentlige bør innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne og deres representanter. Tvert om hevder de at når samfunnet har valgt at noen virksomheter ikke bør overlates til markedet, så må ikke reformer få dem til å oppføre seg som markedsaktører.

De peker på at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, eldreomsorg og veibygging ikke er der for å tjene penger eller konkurrere. De bør derfor «innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne og deres representanter, holde seg innenfor de budsjettrammene oppdragsgiveren har gitt dem. De skal være sjenerøse og fritt dele alt de har av innsikt og erfaring, skriver de. Dette bør Solbergregjeringen ta på alvor framover.

Meyer og Norman mener mange offentlige institusjoner har kommet feil ut og viser blant annet til kulturinstitusjoner som jakter sponsorer og høyere utdanningsinstitusjoner som skaffer seg ekstrainntekter fra oppdragsforskning. Koronaeffektene viser hvordan dette blir feil.

De mener også at slike institusjoner ofte pålegges oppgaver langt ute i randsonen av sine kjerneoppdrag. Jaget etter penger og konkurransefortrinn rir dem som en mare.

De advarer også mot det markedsinspirerte styringsverktøy – New Public Management - i det offentlige.

De to professorene tar til orde for å gjenreise skillet mellom offentlige og markedsrettet virksomhet. De vil gi etatene styringsverktøy som egner seg for virksomheter som ikke skal konkurrere i et marked. Vi trenger verken NPM eller velferdsprofittører. Vi trenger ikke en markedsrettet kommersialisert velferdsstat.

Og i den sammenhengen trenger vi ikke privatisering ved omfattende bruk av anbud. For offentlige anskaffelser ved konkurranseutsetting (oursourcing) krever et stort administrativt apparat som koster skattebetalerne dyrt.

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt fram forslag til ny lov og forskriftsendringer som vil erstatte lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter regulerer den framgangsmåten det offentlige skal følge når de foretar innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider.

Meyer og Norman bør ikke puttes i båsen «høyrefolk som nok holder fast på konkurransens velsignelser»

Denne loven, som annonserer forenkling, vil øke kostnadene. Det enkelte innkjøp vil bedriftsøkonomisk bli noe billigere, men denne gevinsten vil bli spist opp av det samfunnsøkonomiske tapet. - Så for å være dagsaktuell: Dropp EUs fjerde jernbanepakke. Den krever obligatorisk anbud innen jernbanedrift i EU, inklusiv EØS-landet Norge.

Det kan rettes en kritikk mot NHH-professorene om for lite fokus på anbudsordningen som er fullt ut basert på offentlige utlysninger av oppgaver og prosjekter etterfulgt av konkurranse mellom tilbyderne. For på dette området konkurreres det i langt for stor grad.

Kanskje er det fordi fiendtlige anskaffelser er et allment uttrykk som i offentlig språkbruk har en avgrenset betydning. Det omhandler anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til stat, kommune, statlige foretak og andre med visse tilknytninger til disse.

Etter at Norge gikk med i EØS, er det etterhvert kommet et omfattende regelverk for hvordan det offentlige skal foreta sine anskaffelser. Utgangspunktet er EØS-avtalen og direktivene om offentlige anskaffelser, som er gjennomført i norsk rett gjennom lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter for de «klassiske sektorer» og «forsyningssektoren».

Regelverket er i hovedtrekk tvingende, men inneholder til dels alternative framgangsmåter for hvordan anskaffelsene skal foretas. Det siste har Solbergregjeringen utnyttet i sine bestrebelser på privatisering og skape markedskonkurranse på nær sagt alle samfunnsfelt.

Det er i dette lyset protestboken fra Meyer og Norman må ses. Men for all del: Meyer og Norman bør ikke puttes i båsen «høyrefolk som nok holder fast på konkurransens velsignelser». Victor Norman har i årenes løp kommet med en rekke utspill som har fått riktige høyrefolk til nesten å miste pusten.. Nå i gjenreisningen etter pandemien er håpet at pusten er gjenvunnet.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse