Synspunkt
Ledere må se bak fasaden
Som ledere har vi et ekstra ansvar for å forebygge utenforskap og dermed bidra til å bygge en bærekraftig fremtid, skriver direktør Glenn Hole.
Glenn Hole er direktør i Offentlig Sektor & Lisens Skill AS.
SYNSPUNKT. Den 11. september kunne vi lese historien om Josef og Lukas som droppet ut av skolen, i frifagbevegelse.no Nå er de begge stjerneelever hos XXL. Som 16-åringer var de lei av skolen og ville gi opp. Nå er Josef (19) og Lukas (20) lærlinger på vei mot fagbrev. Ny tro på seg selv fikk de gjennom ordningen praksisbrev.
Som 16-åring var Josef nær ved å havne utenfor, gi opp. Han hadde aldri likt seg på skolen, og nå var han lei. Etter fem måneder på kokkefag på Etterstad videregående skole droppet han ut. Det var helt uaktuelt å fullføre.
Vår tids største samfunnsutfordring er et økende utenforskap. Det å bli stående utenfor er tydeligvis ikke noe som bare rammer en bestemt gruppe mennesker, det rammer alle – små barn og unge, arbeidsledige, innvandrere og flyktninger, syke og uføre, eldre eller enslige – folk i alle aldre og helt ulike livssituasjoner.
For det første er det trist og leit for den som blir stående utenfor, sist, men ikke minst er dette uheldig for samfunnet. Det at noen blir stående utenfor truer bærekraften i velferdssamfunnet, ved at vi mister verdifulle ressurser, som samfunnet sårt trenger. Her har vi som er ledere et større ansvar å bære enn andre.
«You never get a second chance to make a first impression» er et uttrykk de fleste av oss har hørt. Eller sagt på norsk, «ingen er bare det vi ser». Dette er noe som alle og enhver bør ha med seg og i særdeleshet de av oss som er ledere og de som jobber med rekruttering.
Vi må jobbe forebyggende for at færrest mulig faller utenfor, samtidig må vi innse at ikke alle passer inn i den samme samfunnstrakten og at faktisk en god endel mennesker ikke finner sin plass innenfor dagens A4-rammer.
Vi trenger å bli mer rause med hverandre og særlig med de som ikke finner sin plass i samfunnet. På den ene siden oppfordres det til individualisme, på den andre siden er dagens rammeverk ganske snevert og lite tilpasset de som ikke finner sin plass i samfunnet.
Som ledere må vi bli flinkere til å se kapasiteten i hvert enkelt medmenneske, slik at den enkelte ser sin verdi, og får et godt liv der de kjenner mestring ut fra sine egne forutsetninger. Dette fokuset er krevende å ha med seg i bakhodet i en krevende dag som toppleder hvor tidsklemma «spiser» tiden.
Hver eneste dag møter vi mennesker som vi vurderer ut fra et førsteinntrykk, ikke rent sjelden vurderer vi kanskje mange med et negativt fortegn. I rekrutteringssituasjonen så er vi jo alle på jakt etter den beste kandidaten.
Vi trenger å bli mer rause med hverandre og særlig med de som ikke finner sin plass i samfunnet.
Det er så lett å gjøre seg opp en mening ved et første øyekast, og ikke rent sjeldent lar vi ofte vårt førsteinntrykk være det som preger møtet andre mennesker. Ikke rent sjeldent er førsteinntrykket feil ved at det bare gir oss et stykkevis og delt bilde fremfor et fullt og helt.
Som ektemann, far, toppleder, mentor og foreleser, og sist, men ikke minst, som medmenneske er jeg engasjert på ulike arenaer profesjonelt og frivillig. Jeg møter ukentlig medmennesker som opplever å bli vurdert av «You never get a second chance to make a first impression».
Ikke rent sjeldent opplever de å bli vurdert negativt, kun basert på utseende eller førsteinntrykket i løpet av noen sekunder. Som folkevalgt og frivillig i Den norske kirke er jeg heldig og ser det mye av det gode arbeidet Den norske kirke driver alene og sammen med andre partnere hver eneste dag. Det gjør meg både ydmyk og stolt og det minner meg hver eneste dag på at jeg IKKE må la førsteinntrykket styre min bedømming av andre mennesker.
Ingen er nemlig bare det vi ser, noe som lett kan glippe i en krevende hverdag. Alle mennesker er så mye mer enn de problemene og utfordringene som en kanskje strever med i hverdagen.
Det er først når vi ser forbi førsteinntrykket og lytter etter det som er bak, får vi får anledning til å ta del i andre medmenneskers drømmer og lengsler.
Og her kan vi som ledere bidra til å utgjøre en forskjell. Det er når vi tar oss tid til å slå av en prat med de som ikke fant sin plass innenfor samfunnets A4 rammer vi som ledere og rekruttere kan bidra til å løfte opp og frem viktigheten av mangfoldet som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
Skal Norge klare å opprettholde konkurransekraften og velferdssamfunnet fremover, må vi klare å skape et samfunn som omfavner og inkluderer de som ikke finner sin plass innenfor storsamfunnets rammer.
Det er så lett å gjøre seg opp en mening ved et første øyekast
Dette må skje gjennom at vi klarer å nyttiggjøre ulike menneskers forskjellighet, variert kompetanse, erfaring, alder, kjønn, legning og sist men ikke minst kulturell bakgrunn. Mangfold bidrar til økt nytenkning, større innsikt og en styrket konkurransekraft, noe som er avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde velferdsstaten.
Det er betydelig forskning som viser at hvor det er mangfold i en organisasjon så skaper dette en gjennomsnittlig resultatvekst på 6 prosent, med en kontantstrøm per ansatt som er 2,3 ganger større enn for konkurrentene og en samlet ytelse som overgår rivalene i bransjen med 35 prosent.
Ingen er bare det vi ser ved første øyekast, noe som vi i større grad kan ta med oss som ledere. Å motvirke utenforskap, begynner i det små og det begynner med hver og en av oss. Vi har alle et samfunnsansvar som døråpnere for de som står utenfor.
Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet og være verdibærere av et inkluderende, mangfoldig og likestiltsamfunn. Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt og plutselig er litt blitt betydelig og viktig.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
