Annonse
Jeff Bezos. Foto: AP Photo/Charles Krupa / NTB Scanpix
Synspunkt

Nok makt til Jeff Bezos

Janne Log er daglig leder i Samvirkene,

SYNSPUNKT. Konsekvensene av den store nedstengingen har vært dramatisk hos nasjonal handels- og tjenestenæring. Samtidig har det vært full fres hos plattformgiganten Amazon. De har ansatt 175.000 personer siden mars og Amazon-aksjen har steget mer enn 50 prosent bare i år.

Og Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon, som er verdens rikeste mann, har aldri vært rikere. Bezos har nå en formue på over 170 milliarder dollar. Dvs at han helt alene kunne dekket alle Norges utgifter i coronaåret 2020.  Og nå spår stadig flere at Amazon, verdens største netthandel, kommer til Norden i løpet av sommeren.

Fallende marginalkostnader, knallsterke merkevarer og brukervennlige løsninger har gjort at plattformselskap som Facebook, Google, Amazon og Apple nesten har blitt globale monopoler. Den monopollignende posisjonen gjør at de får en enorm makt over både ansatte og de som tilbyr varer og tjenester på plattformen.

Stadig flere mener nå at de har langt mer makt enn de klarer å håndtere. «Monopoler er feil», tweeter Elon Musk i harde skyts mot Amazons Jeff Bezos. Meldingene fra Musk kommer etter at forfatteren Alex Berenson, skrev på sosiale medier at han ikke får utgitt boken sin via Amazon. Boken er nå tilgjengelig via e-boktjenesten Kindle. Amazon har ikke kommentert twitter-meldingen fra Musk, men sier at Berenson sin bok ble blokkert ved en feil. Forfatteren skrev følgende på Twitter etter at Amazon godkjente boken: «Takk til Elon Musk og alle som hjalp».

Forfatteren James Bloodworth gikk undercover og tok jobb hos Amazon og Uber. Han beskriver arbeidsmarked der de ansatte må konkurrere om timer, har få rettigheter og stor usikkerhet.

Dersom plattformselskapene eies av brukerne, unngås mange av de negative effektene. Brukerne kan være enten tilbyderne eller etterspørrerne. Både i Norge og internasjonalt vokser det nå frem stadig flere eksempler på vellykkede plattformselskaper med en slik eierstruktur.

Som en reaksjon på Uber, har det har også vokst fram flere plattformsamvirker innenfor taxi-næringen. Sjåførene vil ha innflytelse over betingelsene og kontroll med sin arbeidssituasjon. Et av de mest kjente eksemplene er the Green Taxi Cooperative i Denver.

Helsedata har større verdi jo flere som deltar, men hvem skal eie de?

Midata er et plattformsamvirke som gjør at det er brukerene som eier egne helsedata.

I Storbritannia er det også vært en trend i retning av flere samvirke innenfor nye teknologirelaterte tjenester. Et eksempel er Outlandish som jobber med applikasjoner, data-monitorering og verktøy som kan hjelpe kunden med å behandle og ta i bruk data til sosiale formål.

Nordmenn mener nasjonalt eierskap er viktig og bare 3 prosent mener utenlandsk eierskap er best (Ipsos). Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting.

De kjappe digitaliseringen som fulgte av den sosiale isolasjonen, gir grunn til å være teknologioptimist. Norge ligger høyt på internasjonale rangeringer av bruk av digital teknologi, innovasjon, humankapital, samt tillit og tro på teknologiske framskritt – og fikk til overgangen i rekordfart

Denne erfaringen gir oss et godt utgangspunkt når vi nå skal forberede oss på de store utfordringene som kommer; eldrebølgen og press på helsetjenesten, teknologisjokk i arbeidsmarkedet, og behovet for en mer klimavennlig og fleksibel organisering av samfunnet.

Men de globale plattformgigantene har demonstrert at eierskapet må organiseres annerledes. Delingsøkonomien krever delt eierskap.

Annonse
Annonse