Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

Norge trenger like muligheter

Lea Dulisch arbeider som forskningsassistent i Tyskland for Startup Migrants. Hun er utdannet arealplanlegger.

SYNSPUNKT. Coronakrisen viser tydelig hvor globalisert arbeidsmarkedet er blitt. Norske bønder stod i fare for ikke å få sådd fordi de ikke fikk tilgang på arbeidskraft. Samtidig er det tydelig at mange av legene og sykepleierne som behandler pasienter også er innvandrere. Det fører til et paradoks for politikere. På den ene siden vil arbeidsledigheten stige, men samtidig vil behovet for innvandring av fagutdannede forbli høyt, kanskje spesielt innen helse, ingeniørfag og teknologi.

For å få til rask økonomisk vekst vil det være naturlig å arbeide for åpne grenser, men ikke minst gjøre det lettere for kompetente innvandrere å lykkes.  Vellykkede innvandrere tiltrekker seg igjen flere driftige innvandrere som igjen fører til økonomisk vekst.

Dessverre for norske byer, er det slik at de høyt kvalifiserte innvandrerne allerede flytter til de byene hvor mange andre innvandrere har lykkes. Norske byer kan ikke konkurrere med New York, London, eller Berlin. Det betyr at de må jobbe mot strømmen, og det øker behovet for en koherent plan for å tiltrekke seg og beholde talenter. 

I min mastergrad «Welcome Structures for High-Skilled Migrants in European Cities» ved TU Dortmund sammenlignet jeg Oslo med en by som har jobbet hardt med å tiltrekke seg talenter: Hamburg. Byene er likere enn vi tror. Begge er definert som Beta World Cities, de ligner derfor med tanke på antallet internasjonale virksomheter som har sitt hovedkontor der. De har også samme «livability» og «Work-Lifte Balance». En OECD studie «Measuring and Assessing Talent Attractiveness in OECD Countries» har vist at Norge og Tyskland er like attraktive for talenter.

Oslo og Hamburg er to helt forskjellige verdener. Der Hamburg by har bygget gode strukturer for å integrere innvandrere i arbeidslivet, er det grasrota i Oslo som har de gode ideene.

Hamburg – Innvandrere vet hvor de kan få hjelp

I Hamburg har behovet får å tiltrekke seg internasjonal kompetanse stått på agendaen i mange år. Temaet ble pushet enda høyere opp agendaen av den nylig vedtatte loven for innvandring av fagarbeidere.

Derfor tok det lokale handelskammeret i 2007 initiativ til å skape et velkomstsenter. Byen reagerte på behovene i det lokale arbeidsmarkedet og etablerte Hamburg Welcome Centre. Det er en del av kommunen, men ligger i kontorene til Handelskammeret midt i sentrum.

Hamburg Welcome Centre er et sted der forskjellige tjenester for migranter er sentralisert. Det er der du søker om oppholdstillatelse, og her finnes registreringstjenesten for å få kommunale goder, målrettet mot arbeidsinnvandrere som kan forvente en viss inntekt så vel som internasjonale nyutdannede. En nykommer-tjeneste gir deg informasjon om det meste du trenger å vite om byen og arbeidsmarkedet på engelsk. I prosjektet “Your way make it in Hamburg” får nykommere i arbeidsmarkedet personlig rådgivning og workshops for å få seg jobb i næringslivet. Videre kan migranter få råd om hvordan de får godkjent sine utenlandske grader.

Tjenestene er åpne for alle migranter som kommer for å arbeide eller studerer – og det er åpenbart at kommunen mener det er viktig å hjelpe ressurssterke innvandrere inn i samfunnet.

Oslo – manglende nettverk gjør det vanskelig å få jobb

Sammenlignet med Tyskland er innvandring av fagkrefter og høyt utdannede et ganske nytt tema i Norge.  I Oslo spiller kommunen en ganske passiv rolle i mottagelsen av arbeidsinnvandrere. Ikke desto mindre kjører byen flere programmer som fremmer mangfold, for eksempel Oxlo-kampanjen som ble vedtatt i 2004, men få prosjekter er rettet mot arbeidsinnvandrere.

Et resultat er at det er lite offentlig informasjon på engelsk og at høyt utdannende migranter rett og slett ikke vet hvor de kan få hjelp hvis ikke de har en kjæreste som rådgiver.

Problemet er åpenbart hvis du skal skaffe deg en jobb. Integrering i det norske arbeidsmarkedet er ofte avhengig av at du kjenner noen, og denne nettverksøkonomien er ikke gjennomsiktig for "utenforstående".

Det blir mer krevende ettersom mange Nordmenn tror at det norske systemet er det enkleste i verden, og så oversiktlig at selv et barn burde kunne navigere i det. Det er derfor en manglende empati for høyt utdannede utlendinger som prøver å komme seg inn i det norske samfunnet.

I Oslo har ulike institusjoner, både sivile og private, dukket opp for å fylle dette gapet. Dessverre mangler det økonomiske ressurser for å kunne  tilbyd språkkurs eller systematisk informasjon til alle som vil flytte til Oslo for å jobbe.  

Noe kan imidlertid være på gang. I 2019 publiserte Oslo-regionen en rapport “Talent Attraksjon til større Oslo”. Her bygger en videre på deres Oslo Region Brand Management-strategi fra 2015 som satte temaet på dagsorden og understreker betydningen av utvekslings ideer mellom forskjellige kommuner.

Offentlige aktører svarer på krav i arbeidsmarkedet

I sammenligningen av de to byene er det tydelig at engasjementet til kommunen ser ut til å være avhengig hvor mye det brenner i det lokale arbeidsmarkedet. I Hamburg presser næringslivet på for å gjøre det lettere for kompetent arbeidskraft å etablere seg i byen, og alle Tyskere bekymret for den aldrende befolkningen.

I Oslo er det ingen følelse av at det haster i den offentlige debatten. Integrering blir først og fremst sett på som en velferdsoppgave som tilbys svake grupper, ikke som en mulighet for å skape økonomisk vekst i byen. Ressurssterke innvandrere blir sett på som privilegert gruppe som bør klare seg selv – og det gjør de – i det de forlater byen hvis ikke har fått en kjæreste som holder dem igjen.

Det er sant at høyutdannede migranter kanskje ikke trenger hjelp til å overleve eller å bli integrert, men de trenger strukturer som skaper like muligheter, slik at de får utfoldet sin kompetanse og ressurser. I denne sammenhengen kan små lokale tiltak ha stor betydning for økonomisk vekst.

Oslo kommune kan tilby tilgjengelige tjenester for alle, eller hjelpe private aktører å nå mange. Hamburg har vist at et sentralt sted kan være et viktig inngangspunkt for dyktige migranter, og en del av merkevarestrategien for en innbydende by. Oslo kommune trenger ikke å kopiere Hamburg, men de kan styrke de eksisterende tiltakene økonomisk, og kanskje skape et sted der aktørene kan tilby tjenestene sine og dele sine erfaringer. Det handler om å skape mer like muligheter. 

Annonse
Annonse