Annonse
Forsvarsminiser Frank Bakke-Jensen foran et bilde av kampflyet F-35. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Synspunkt

Regjeringen vil styrke alle forsvarsgrenene, med en plan som er i balanse

Av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)

SYNSPUNKT. I Dagens Perspektiv 30. april skriver Aslak Bonde at synden er tilbake i Forsvaret; vi må bygge opp Forsvaret og står i fare for å få en forsvarsstruktur som ikke kan finansieres. Den bekymringen er han ikke alene om.

Nettopp derfor har regjeringen vært opptatt av å legge frem en langtidsplan som er i balanse og med en forsvarsstruktur som kan finansieres. Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med 16,5 milliarder over de neste åtte årene. Vi bygger videre på satsingene i den forrige langtidsplanen, og i tråd med prioriteringene i forsvarssjefens råd. Og vi ser videre fremover.

Å bygge Forsvar krever planlegging i et tidsperspektiv på flere tiår. Nå legger vi frem en plan med en økonomisk forpliktelse som strekker seg over åtte år, det gjør at vi kan vi planlegge bedre. Og vi kan se på hvordan vi kan engasjere norsk industri.

Oppbyggingen av Forsvaret fortsetter i en tid der korona-pandemien har snudd økonomien vår på hodet og en svak krone gir oss en mer utfordrende situasjon. Vi vet at forsvarsteknologi og –materiell har en høyere prisvekst enn annet materiell. I kostnadsberegningene knyttet til langtidsplanen har vi tatt høyde for forsvarsspesifikk kostnadsvekst.

Det blir enda viktigere i tiden fremover å sikre at hver eneste krone brukes mest mulig fornuftig. Derfor må vi også ha et offensivt mål for forbedring og effektivisering i forsvarssektoren.

Det er mulig for Forsvaret å kutte kostnader uten å gjøre endringer i strukturen eller legge ned baser, men det forutsetter at det investeres i ny teknologi og ny kompetanse. Forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt har identifisert 28 områder der det er rom for forbedring. Det gjelder for eksempel innen drift, eiendom, bygg og anlegg, materiellanskaffelser og bedre utnyttelse av digitale verktøy.

Det handler om å tenke nytt. Jeg registrerer at flere mener at det er urealistisk å be Forsvaret om å effektivisere uten å legge ned baser, men jeg mener at vi må kunne stille krav til nytenkning, forbedring og effektivisering hos en så stor samfunnsaktør som Forsvaret.

Da vi startet arbeidet med langtidsplanen visste vi at prioriteringene framover blir tøffere. Samtidig står Norge og våre allierte overfor et mer alvorlig trusselbilde. Trender som stormaktrivalisering, nasjonalisme og proteksjonisme utfordrer internasjonalt samarbeid, og disse trendene forsterkes av den økonomiske uroligheten vi opplever. Det er nødvendig og riktig å styrke Forsvaret.

Regjeringen vil styrke alle Forsvarsgrenene. Hæren med flere soldater og økt kampkraft. Sjøforsvaret med økt bemanning, flere seilingsdøgn og levetidsforlenging av en rekke systemer.

I Luftforsvaret fortsetter innfasingen av nye kapasiteter som F-35 og P-8 og evnen til beskyttelse skal styrkes. Spesialstyrkene skal få en ny innsatsskvadron og nye helikoptre. Cyberforsvaret styrkes med økt bemanning og investeringer på nærmere 8 milliarder kroner. Og Heimevernet moderniseres og får økt beredskap og reaksjonsevne.

Det viktigste grepet er at vi styrker Forsvaret til et nivå 16,5 milliarder over dagens. Med en plan som er i balanse, og som lar seg finansiere.

Annonse
Annonse