Annonse
Forskningslitteraturen om digital læring og selvregulering kan gi et godt grunnlag for «smartere læring», skriver Lotte Furuvik Sand og Leila Ferguson ved Høyskolen Kristiania. Foto: iStock
Synspunkt

Slik får du mest ut av digitale kurs

Ideer og innsikt: Tenk deg at du tar med deg kaffekoppen bort til skrivebordet for å ta en digital studieøkt. Du klikker deg inn for å følge en videoforelesning samtidig som blar i pensumlitteraturen i en annen fane. Mens foreleseren beskriver sentrale begreper på skjermen, går fingrene dine med jevne mellomrom innom E-post-kontoen din, Facebook, Instagram og LinkedIn. 

Dette gjør du i trygg overbevisning om at du behersker kunsten å gjøre flere ting samtidig, såkalt multitasking. Det stemmer som oftest ikke. Forskning viser at studenter som multitasker, utfører oppgavene dårligere og oppnår svakere læringsresultater enn studenter som løser oppgavene i tur og orden. Heller ikke de som er født og oppvokst med digital teknologi, er gode til å gjøre flere ting samtidig.

Selvregulering – «nøkkelen» til læring

Det er store variasjoner i hvordan studenter lærer best, uavhengig av om læringen skjer digitalt eller i et klasserom. Gjennom forskningslitteraturen kan vi likevel finne noen fellestrekk ved de studentene som lykkes med å studere på nett. Fellesnevneren for studentene som lykkes, er evnen til selvregulering.

Selvregulering beskriver prosesser der studenten fokuserer sin tenkning, motivasjon og oppførsel inn mot det å lære og oppnå faglig framgang. Enkelt sagt handler det om å ha innflytelse og kontroll over egen læringsprosess.

Selvregulering kan innebære selvovervåking, målsetting, planlegging, kontroll av innsats og strategibruk, reflekterende tenking og vurdering av egen innsats.

Fem råd om smart digital læring

Forskningslitteraturen om digital læring og selvregulering kan gi et godt grunnlag for «smartere læring». Her presenterer vi fem tips som kan hjelpe deg til å lykkes:

1. Sett deg egne mål for læringsarbeidet. En sentral del av det å være selvregulert, handler om evnen til å planlegge læringsprosessen. Dette inkluderer også å definere mål for arbeidet. Målene må være tydelige – for generelle mål gjør det vanskelig å vite akkurat hvor du skal og det er derfor enklere å gå seg «vill» og bli avledet av distraksjoner. Det er også vanskelig å bedømme om målet er oppnådd. Mål bør kunne måles – både før og etter arbeidet – slik at du kan se progresjonen din. Samtidig bør de være tidsavgrenset og oppnåelig. Det betyr blant annet at du bør sette en tidsfrist på når målet skal være nådd, og du bør sette realistiske rammer for det. Til sist må målet være relevant – det må ha sammenheng med hva du skal oppnå med studiene.

2. Bestem deg for mye tid du skal bruke på arbeid og pauser. Å ha et godt forhold mellom arbeidstid og pauser er viktig for å få best utbytte av læringsarbeidet. For lange økter gjør det vanskelig å opprettholde fokus og effektivitet i arbeidsøkter. Lag deg en plan for hva du vil gjøre og hvor lang tid du vil bruke på det.

På den måten strukturerer du både faglig innhold og selve arbeidsdagen, samt gir tid til tankemessig (kognitiv) bearbeidelse av stoffet. Bruk helst noe annet enn mobiltelefonen din til å måle tiden. Du kan benytte alarmfunksjonen på mobiltelefonen din, men legg den gjerne langt vekk under arbeidsøkten. Husk at poenget er at du skal bruke minst mulig tid og oppmerksomhet på andre ting enn selve arbeidet.

3. Bruk belønning. Både små og store belønninger motiverer oss – i alle fall på kort sikt, og det kan være et meget effektivt verktøy i læringsprosessen. Belønningen kan være materielle goder, men det kan også være i form av aktiviteter. Løp en tur, lag deg en god kaffekopp eller se noen minutter av din favorittserie.

4. Aktivér eksisterende kunnskap. Den kunnskapen vi har, påvirker hva vi får ut av nye informasjonssnuter og tekster. Dette fordi våre «forkunnskaper» påvirker hva vi legger merke til og vår forståelse av ny informasjon. En vanlig strategi er å ta egne notater underveis, i møtet med den nye informasjonen.

5. Sett ord på egen forståelse. En ting er å vite hva du har lært, en annen ting er å gjøre det kjent for andre. Å sette ord på egen forståelse kan hjelpe deg å reflektere over hva du tror du har lært, kontra det du faktisk har lært. Samtidig vil det være nyttig å dele dette med andre da du vil få mulighet til å få tilbakemeldinger på egne oppfatninger.

Dette kan hjelpe deg å korrigere og videreutvikle din forståelse av fagstoffet. I ditt digitale klasserom vil det som oftest finnes muligheter for deltakelse i forum. Forumet kan være en gunstig plattform for å dele og utvikle kunnskap og forståelse. Samtidig kan det bidra til å fremme det sosiale aspektet ved studiehverdagen som ikke er like fremtredende ved nettbaserte studier som ved studier som gjennomføres på Campus. En «bonus» her er at du også vil kunne oppleve sosial støtte og mestring, som er viktige motivasjonsfaktorer i læringsarbeidet.

(En lengre versjon av denne artikkelen er publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania.)

Lotte Furuvik Sand er høyskolelektor og Leila Ferguson er professor ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. 

Ideer og innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristiania deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer til spalten til fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania på E-post:  audun.farbrot@kristiania.no

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Ideer og innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristiania deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer til spalten til fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania på E-post:  audun.farbrot@kristiania.no

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse