Hans Nielsen Hauge

Haugianerne, av Adolph Tidemand (1848), Nasjonalmuseet.

Bedriftslederen og finansmannen Hans Nielsen Hauge: Norges første moderne konsernleder?

Det er i dag et like stort behov for en etisk, sosial og økonomisk bevegelse, som den Hans Nielsen Hauge satte i gang for mer enn 200 år siden, skriver Jørn Bue Olsen og Leir-Runar Forsth.

Publisert Sist oppdatert

Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk og førsteamanuensis ved Oslomet og Leif-Runar Forsth er rådgiver og forfatter i ledelse, gründervirksomhet og etikk.

SYNSPUNKT. Det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født i Thune i Østfold den 3.april 1771. Forfatteren Carsten Alnæs snakker om «en av de mest betydningsfulle personlighetene i Norgeshistorien».

Ja, dette er lekpredikanten, men alt det andre han gjorde er til de grader underkommunisert. I løpet av kort tid startet han ca.30 bedrifter over hele Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Og som finansmann bidro han til å finansiere 100–150 virksomheter i tillegg.

Men det unike her er hvordan han gjorde det: Han klarte å kombinere god anvendt etikk med lønnsom verdiskapning. Og det på en suksessfull måte, ifølge Olsens doktoravhandling (2006). Han og haugianerne trengte ingen arbeidsmiljølov for å ta samfunnsansvar. Han ga arbeid til mange fattige medmennesker. Ved Eiker Papirmølle ved Drammen ga broren Mikkel således arbeid til – i tillegg til «sterke arbeidsføre mend» – også dem som var «forbundne med Alderdomsvaghet. Og noen var vanføre og faavettige». Denne holdningen kan vi si han hadde i sitt «DNA». Samtidig som han med sitt kommersielle talent tjente penger – til beste for «Næsten». Som seriegründer etablerte han nye virksomheter med penger han tjente - og ga folk arbeid.

Han klarte å kombinere god anvendt etikk med lønnsom verdiskapning. Og det på en suksessfull måte.

Og som «konsernleder» provoserte Hauge ved å utnevne kvinnelige ledere: 6 av 30 var kvinner, og trolig en tredjedel av predikantene. Men det revolusjonære kvinnesynet står og faller med Hauge. For Hauge kommer i konflikt med presteskapet, og handelstanden mener at han bryter privilegier. I kanseliet i København er de redde for at Hauge kan starte en «fransk» revolusjon i Norge. Etter Hauges 10 år i fengsel forsvinner kvinnene ut igjen også hos haugianerne, som i historiebøkene og det kollektive minnet om kvinnene.

For han var omstridt i sin samtid: Avisen «Trondhjemske Tidende» hadde rett før jul 1799 varslet om at Hauge var på vei til Trondheim: «Den beryktede Hans Nielsen Hauge, Yperstepresten og Høvedsmanden for den hellige bande er også hitkommen, men er endnu ikke i Arrest. Imidlertid er disse på sjælen vanføre Mennesker Oplysningens værste fiender.» Hauge havnet i rådhusarresten i Trondheim – fengslet for 6.gang. Hauge hadde i denne førjulstiden holdt oppbyggelser og hjulpet til på gårdene rundt på Leinstranda. Bøndene der var kjent for det ville liv de førte, men nå før jul blåste det «en herrens vind» over Trøndelag. Det ble rapportert at store deler av bygda la vekk «drukkenskab, banden og flere laster». En håndfull haugianere av bondesønner, tjenestefolk, løsarbeidere og svenner med en avsindig selvtillit hadde snudd opp ned på store deler av Midt-Norge.

Mange av dagens virksomheter har aner tilbake til haugianerne. Som ullvarefabrikken Devold, og Møllers tran. Det var utviklet en gründerkultur blant haugianerne som har bestått helt opp til vår tid. Ca. 80% av rederier og verft på Søre Sunnmøre har aner fra haugianerne. I Ålesund gjelder dette ca. 70% av fiskebruk og rederiene. På Sykkylven snakker man om 60 av 66 møbelbedrifter. Og nye har latt seg inspirere av Hauge, som Jens Ekornes møbelbedrift.

Det er i dag et like stort behov for en etisk, sosial og økonomisk bevegelse, som den Hans Nielsen Hauge satte i gang for mer enn 200 år siden. Etikken kan sies å være meget sentralt i Hauges religionsforståelse og i all hans virksomhet. Sentralt var kjærlighetsbudet om å elske sin neste:”Mit Kaldsbrev er at tiene Gud og min næste”.

I dag er vi inne i en ny informasjonsteknologisk revolusjon. Det er et åpent spørsmål om vi har felles verdier og hva disse i så fall er. Hauge har noe å si oss i dag. Derfor mener forfatterne her at han også fortjener en ny biografi – en historie som bør forteller til dagens næringsliv. Olsen konkretiserte sammen med Haugeinstituttet i Kristiansand de verdier Hauge må ha latt seg styre av: fellesskap, likeverd, lønnsomhet, støttende lederskap og samfunnsansvar.

Bærekraftige verdier som burde legges til grunn for alle virksomheter – i dag!

Forfatterne lanserer i jubileumsåret ny biografi: Hans Nielsen Hauge - Mannen som formet det moderne Norge.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til
synspunkt@dagensperspektiv.no.
Powered by Labrador CMS