Donald Trump
Demagogenes tid - Om Trump og ytringsfrihet
I takt med større kanaltilgang skapes det også bedre grobunn for løgn og bedrag. Demagogene har gode arbeidsbetingelser, skriver Lars Esholdt.
Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Executive Search AS.
SYNSPUNKT. Internet og sosiale medier er en gave for et samfunn. Konklusivt gir dette informasjonsadgang og har kimen i seg til å danne et mer egalt og bedre samfunnssystem. Jo flere kilder og kanaler desto flere tolkninger vil oppstå – dette vil være en naturlig konsekvens.
”Fake news” er dog typisk ikke en tolkning – dette er en bevist manipulasjon med sannhet som har til formål på urettmessig måte å fjerne skillelinjen mellom sant og falsk. Vi har sett hvordan ”fake news” har lammet verden og sneket seg inn som et grotesk vesen i vår hverdag, senest i USA. Det er ikke noe nytt i ”fake news”, men i takt med større kanaltilgang vil det også skapes bedre grobunn for løgn og bedrag – demagogene har gode arbeidsbetingelser. Vi mennesker er godt utstyrt med instinkter som i beste fall støttes av moral og kollektive hensyn. men vi har i mange år sett at det alltid er risikabelt hvis for mye makt samles omkring enkeltpersoner – dette er heller ikke noe nytt i menneskehistorien.
Trump kommuniserer med en hel verden - statsledere som bøller på Twitter – helt uten forståelse og erkjennelse for i hvilket format informasjon avsendes og tilsynelatende hvordan mottakere subjektivt oppfatter budskapet. Helt utenom vante stier kan en desperado og uavhengig person operere fordi respekterer man ikke reglene så er alle systemer trege i respons og det kan i dette tomrom vinnes tid eller skapes kaos.
Vi har sett hvordan ”fake news” har lammet verden og sneket seg inn som et grotesk vesen i vår hverdag, senest i USA
Hver gang farlige mennesker krysser demokratiets spor som i tilfellet Breivik kan man i ettertid spørre seg selv hvordan i h....... man kunne være så uforberedt. Svaret er vel at de fleste i et samfunn ikke ønsker å skade andre og at vi har en tro på det gode, kanskje på grensen til naivitet, men vi kan heller ikke være en paranoid forsamling – vi må leve og insistere på å leve og ikke leve i frykt.
Når bøller trenger inn i Kongressen kan man med samme innfallsvinkel påstå at dette skyldtes en mangelfull forståelse for et trusselbilde, eller var dette også så grenseoverskridende uventet at ingen hadde fantasi til å forestille seg noe slikt?
Vi legger til grunn at mennesker med farlige personlighetstrekk til en vis grad kan identifiseres. Men det tok fire år i full offentlighet før det fremsto åpenbart for de fleste at Trump var i besittelse av en grunnleggende svak personlighetsstruktur og derfor ikke kan overleve med seg selv hvis nederlag innrømmes eller erkjennes. Sannheten ligger jo i når Trump selv sier at han aldri har tapt. På dette tidspunkt tror jeg de fleste psykiatere begynner å komme farlig nær en diagnose, og når man har nådd en respektabel alder og fremdeles opprettholder myten om feilfrihet så er det lite håp.
Meget ofte ligger selve kjernen helt åpen og tilgjengelig hvis man lytter, og dette er jo også det et godt jobbintervju handler om. ”Hvorfor svarte kandidaten slik?” – ”Hva er det denne kandidaten egentlig forteller meg?” – ”Hvordan har det seg at jeg oppfattet det slik – hva sier det om meg selv?”. Det kunne være et håp om at Trump med en slik meget velutviklet fortrengningsmekanisme kunne ikle seg en verdig drakt ved de store anledninger, men når Trump i tillegg ikke ønsker å møte opp for å gratulere sin etterfølger så vil jeg sige at lyset er slukket.
Det kan absolutt være jeg tar feil, men jeg synes at man kan se den smerte som Trump gjennomgår – dette er en person som lider og som er plaget, men som ikke har utviklet selverkjennelse til å kunne fungere i en sosial sammenheng og som trolig aldri har fått den betingelsesløse kjærligheten som alle barn fortjener. Det må være grunnleggende forferdelig å være han og det er jo så forferdelig at han drives av å ødelegge for seg selv, for sin familie, for sine politiske kollegaer, for USA og for en hel verden.
Det er trist å se en person med så store evner behandle seg selv og derfor andre med en så stor mangel på respekt, og her hjelper kun internettet som adgang til et oppslagsverk.
Når det gjelder å utestenge fra nettet så er jeg prinsipielt imot dette, for demokratiet bør tåle meningsytringer og det er ikke lenge siden at for eksempel nynazister vandret i gatene i Norge i et demonstrasjonstog. Skal dette forbys så er der vesentlige deler av ytringsfriheten som går tapt. Selv om det er overmåte fristende og egentlig perverst å tillate det, så lever vi i en rettsstat med de følger som dette har, og selv Breivik fikk en verdig rettergang. Disse demokratiske prinsipper står vi på og prøver å leve etter.
Det som bekymrer er at verdenshistorien mange ganger har vist at holder man mennesker nede så de ikke kommer til uttrykk, så kommer de styrket igjen og at forbud bare har en tendens til å fjerne problemer på overflaten. Det klokeste ville derfor være å la Trump skrive hva han vil, men problemet er jo at han skriver sine meldinger i kraft av å være verdens mektigste mann, og ikke som privatperson. De fleste kan fjernes hvis de ikke fyller sitt embete, og deres eposter kan frakoples etc, men problemet er jo at presidenten ikke bare kan fjernes, og i mangel på bedre er det følgelig legitimt i min verden å kutte forbindelsen. Men alle må forstå de helt ekstraordinære forhold som gjør seg gjeldende i denne sak med Trump og forstå at dette egentlig bryter med demokratiets grunnprinsipper.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
