Annonse
DEMONSTRERER: Flere har reagert etter at det ble kjent at 12 av de største europeiske klubbene har gått sammen og dannet en såkalt European Super League. Samfunnsøkonom Arild Hervik tror ikke eierne av fotballklubbene vil vinne frem. Foto: Justin Tallis / AFP
Synspunkt
Synspunkt

Det økonomiske fotballspillet

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT. Fra 1998 ledet jeg et forskningsprosjekt for Forskningsrådet som het «Utvikling av fotball som næring». Det var på 90-tallet fotballnæringen utviklet seg profesjonelt og kommersielt i Norge.

Fra 1992 fikk vi i Norge den duale modellen med to styrer; Et aksjeselskap med eget styre hvor eierne fikk rettigheter til markedsføring som forpliktet dem til å tilføre midler til den sportslige aktiviteten som motytelse, og et eget styre for den ideelle fotballklubben som skal stå for de fotballfaglige vurderinger. Det er den ideelle fotballklubben som eier rettighetene til deltakelsen i den profesjonelle ligaen i Norge.

Disse to styrene blir da en arena for å bryte grensene mellom den kommersielle delen og den ideelle fotballdelen.

Molde fotballklubb har vært en foregangsklubb som først introduserte den duale modellen med Gjelsten og Røkke sin inntreden. Den første tiden fikk vi også brynt ledelsesproblemene i den duale modellen mellom eierne og direktøren som var ansatt i den ideelle fotballklubben.

Det var på 90-tallet fotballnæringen utviklet seg profesjonelt og kommersielt i Norge

I 1998 ansatte vi den første direktøren i den ideelle fotballklubben i Molde i forskningsprosjektet i Møreforsking. Vi startet prosjektet i Marseille 24. juni 1998 med fotballkampen mellom Norge og Brasil. Her møtte vi store deler av den norske fotballnæringen.

Jeg begynte å interessere meg for fotballøkonomi da Gjelsten og Røkke startet prosessen med å ville bygge nytt stadion i Molde i 1996 til rundt 200 millioner kroner. Jeg leste meg blant annet opp på faglitteraturen om den økonomiske betydning av stadionanlegg av høy kvalitet.

Det ble arrangert et åpent møte om bygging av nytt stadionanlegg i Molde. Her var det innlegg fra motstandere og tilhengere, presidenten i Norges fotballforbund. Rådmannen la frem sin innstilling på dette møte, og jeg holdt innlegg om samfunnsøkonomiske inntekter og utgifter for kommunen. De bygget nytt stadionanlegg og fikk tilgang til indrefileten av en tomt i sentrum av Molde.

Kommunens bidrag var gratis tomt som de alternativt kunne fått rundt 10 millioner kroner for ved salg i markedet. Røkkes bidrag til å finansiere infrastrukturen ville ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering føre til at han som eier ville ha insentiver til å tilføre midler for å skape langsiktig inntjening med å investere i kvalitet på trenere og spillere.

Kommunen kjøpte seg med sitt bidrag fri fra ytterligere bidrag. Gjelsten og Røkke har siden vist seg som langsiktige, ansvarlige eiere av aksjeselskapet i Molde fotball. Deres inntreden har tilført norsk fotballnæring både kultur for styring ut fra næringsøkonomiske interesser med innovasjonen den duale modellen, og har bidratt med betydelig finansiering til drift og prestasjoner fra Molde fotballklubb.

Høydepunktet var da romsdalinger og det mest interesserte fotball-Norge valfartet til den nye vakre stadion for å se lille Molde fotballklubb spille Champions League kamper mot Real Madrid, porto og Olympiakos. Da stilnet alle kritikken av nytt stadion midt i sentrum av Molde.

Gjelsten og Røkkes inntreden har tilført norsk fotballnæring kultur for styring ut fra næringsøkonomiske interesser med innovasjonen den duale modellen

Røkke slo seg opp med risikokapital fra Sparebanken Møre som også i dag er største lokale sponsor av klubben. Røkke bygget noe av sin renommékapital med sitt engasjement for utviklingen av fotballnæringen i Molde.

Molde fotballklubb har derved lokale eiere, lokale sponsorer og lokal trener og mange nøkkelspillere rekruttert fra fylket. Prestasjonen siste sesong med å kvalifisere seg til kvartfinalen i Europa Ligaen er imponerende, og denne kampen var ikke uinteressant hverken for supporterne i Spania eller talentspeiderne fra storklubbene.

Jeg brukte de fire årene jeg underviste i fotballøkonomi en lærebok som het Football Economics og den begynner med en oppsummering av de viktigste fagartiklene på dette feltet. Klassikeren har overskriften «Uncertainties of outcome» som nettopp handler om at usikkerheten av resultatet i hver kamp øker interessen for den enkelte kamp.

Fotballsupporterne heier ikke på penger, men på den klubben de har et følelsesmessig engasjement til og som gir tilknytning til et fellesskap. Initiativet til eierne av de 12 største europeiske klubbene om å skape amerikanske tilstander bryter fundamentalt med europeisk fotballkultur. Jeg tror motstanden politisk i Europa, motstanden fra de europeiske supporterne og fra UEFA vil bli så stor at eierne ikke vil vinne frem med innspillet i sin nåværende form.

Initiativet til eierne av de 12 største europeiske klubbene om å skape amerikanske tilstander bryter fundamentalt med europeisk fotballkultur

Jeg tror dette innspillet fra eierne i de største klubbene, er en del av et strategisk spill for å sikre seg mer av gevinsten fra spill i Champions League. Den siste tiden har en stadig større del av den store pengepotten gått til de største klubbene, men det er en grense for hvor langt dette kan gå før det går ut over den samlede inntjening for Champions League. Dette er økonomiske argumenter også eierne vil forstå.

 

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse