Annonse
I en pressemelding datert 31. januar fastslår Monica Mæland at «Politiets kapasitetsundersøkelse knuser myter om politireformen», og tillegger at: «..mye av kritikken mot politireformen rett og slett ikke er riktig», skriver Blymke. Foto: Lise Åserud, NTB
Synspunkt
Synspunkt

Fakta, myter, haltende sannheter og tåkefyrste-prat om politireformen

Øystein Blymke er cand.polit.

SYNSPUNKT. At folk har tillit til politiet er helt avgjørende i et demokrati, og for at rettsstaten vår skal fungere etter forutsetningene. Den tilliten vi har til politiet påvirkes også i stor grad av hva våre politikere sier og skriver om politiet. Vi må derfor kunne stole på at det de sier om politireformen har røtter i virkeligheten. Det er dessverre ikke alltid tilfelle.

Regjering og opposisjon bruker nå tilsynelatende mer tid og krefter på å tilbakevise usannheter de mener motparten bringer til torgs om reformen, enn de bruker på å formidle fra det politietaten selv kan gi dem av informasjon om hvordan reformen utvikler seg.

For en ukes tid siden kårer Geelmuyden Kiese (GK) Senterparti-lederen Trygve Slagsvold Vedum til «fjorårets ubestridte tåkefyrste». Det skal raskt tillegges at flere sentrale politikere gjennom årene har mottatt denne prisen. Blant dem, lederen for et annet opposisjonsparti, for tiden på omtrent samme størrelse som Vedums.

Når det gjelder politisk «tåkefyrste-prat», haltende sannheter og tillitssvekkende uttalelser om politireformen, har slike dessverre grepet om seg. Under enhver partilederdebatt med tema «Politireform» synes både Ap-leder og Sp-leder å jobbe hardt for å få inn setningen «Politireformen har ført til en sentralisering til stor ulempe for folk flest som ønsker politiets tilstedeværelse nær seg».

Hva skal så Erna Solberg eller Monica Mæland si til sitt forsvar? Det å vise til «Etterforsknings-løftet» eller til det faktum at «flere tusen nye stillinger er tilført etaten, synes å prelle av, både på opposisjonen og en stor del av velgerne.

Mye kan imidlertid tyde på at nok er nok for justisminister Mæland. I en pressemelding datert 31. januar fastslår hun at «Politiets kapasitetsundersøkelse knuser myter om politireformen», og tillegger: «..mye av kritikken mot politireformen rett og slett ikke er riktig» Det er grunn til å tro at det tydelige budskapet i en slik pressemelding, hverken av media eller herrene Støre eller Vedum kan beskyldes for å inneholde «tåke-prat»

Velgerne, enten de tilhører Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller Høyre, må kunne være spart for tåkeprat og totalt motstridende politiske versjoner om den nye reformen og dens virkninger. Selvsagt skal Senterpartiet og Arbeiderpartiet kunne mene at politiet har blitt mer sentralisert, mindre tilstedeværende, og generelt mindre «synlig», etter at reformen ble innført. Men, velgerne har tross alt krav på å få vite hva slike påstander bygger på, ut over synsing og at man har reist rundt og hørt på hva endel «bygdefolk og gamle lensmenn mener har gått tapt».

Velgerne, enten de tilhører Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller Høyre, må kunne være spart for tåkeprat og totalt motstridende politiske versjoner om den nye reformen og dens virkninger

De samme politikere som synser over politireformens virkninger har ofte ingen problemer selv med å etterlyse «dokumentasjon» når regjeringspartiene påstår at mye av reformens intensjoner «tross behovet for justeringer» er innfridd.

Det regjeringspartiene nå kan slå i bordet med kan kanskje få tåkefyrste-debatten om politireformen inn i et klarere farvann, i alle fall når det gjelder dokumentasjon. Tillitsundersøkelser, innbyggerundersøkelser, og nå senest, en ny kapasitetsundersøkelse for politiet tyder nemlig på at folk flest har økt tillit til politiet, at  byer og distrikter har fått en økt bemanning, at «hverdagskriminalitet» etterforskes vel så godt som tidligere .

Et bredt flertall i Stortinget mente i sin tid at politireformen burde føre til mye av det den faktisk har ført til. Og skal vi tro tilgjengelig faktainformasjon, bør derfor en del politikere stoppe opp og tenke seg godt om før de påny og påny dytter fram sitt neste sentraliserings-spøkelse, ut til media. Velgerne begynner kanskje å bli lei av løse og ubegrunnede påstander om at hele reformen nærmest her vært en gedigen fiasko?

Sentralisering og spesialisering er nødvendig

Politireformen har aldri lagt skjul på at enkelte administrative, polisiære og påtalerettslige funksjoner, i lys av dagens kriminalitetsbilde, vil ha behov for en viss sentralisering og spesialisering. Derfra til si at all sentralisering undergraver nærpolititanken blir i beste fall en politisk kortslutning.

At lensmannen i gamle dager var i stand til å ta seg av omtrent alt hva lokalbefolkningen trengte av polititjenester/innsats, betyr dessverre ikke at dagens og fremtidens kriminalitetsbekjempelse kan baseres på et slikt bekvemt nostalgisk prinsipp. Hvis det å ta i bruk nye politimetoder, ny teknologi, med en ny arrondering av begrensede politiressurser skal bli karakterisert som «sentralisering», blir den kommende politireform-debatten i et valgår om mulig enda mer preget av tåkefyrste-prat, myter og haltende sannheter.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse