Annonse
Bygg og anleggsbransjen er kjent for å bruke innleid arbeidskraft. Foto: Vidar Ruud / NTB
Synspunkt
Synspunkt

Fast arbeid i et mer usikkert arbeidsliv?

Per Bonde Hansen er forsker ved AFI, OsloMet.

SYNSPUNKT. Bruk av løse, usikre, midlertidige ansettelsesformer i arbeidslivet er et tema som står høyt på dagsorden, både i mediene, i forskningen og i politikken. Men andelen midlertidig ansatte og innleide i norsk arbeidsliv er lav. Eller er den det?

Ser man på tallene er andelen midlertidig ansatte (8 prosent) og innleide (1,5-2 prosent)1 i norsk arbeidsliv lav, og det har i løpet av den siste tjueårsperioden ikke vært tegn til økt bruk av løsere tilknytningsformer totalt sett.2

Tallene taler altså beretninger om mer løsarbeid og usikkerhet midt imot.

Hvordan skal man tolke det? La oss se nærmere på tre mulige innfallsvinkler.

1. Det ikke er en motsetning mellom tallene og beretningene om et mer usikkert arbeidsliv, for beretningene stemmer ikke.

Eller mer presist: Oppfatninger om store endringer i samfunn og arbeidsliv som peker i retning av mer usikkerhet trenger ikke være feil, men de blir generalisert uten godt nok grunnlag. For eksempel kan dette skje ved at samtidsdiagnoser fra internasjonal forskning i for stor grad får styre analyser av det norske arbeidslivet, eller forholdene i enkelte bransjer blir gitt for mye oppmerksomhet.

Visst har det skjedd endringer her også, og kanskje innebærer disse at arbeidslivet er mer preget av endring og behov for «fleksibilitet» enn det var før.

Men svært mange er fast ansatt, og det kan derfor tenkes at endringene ikke er så omfattende som en kanskje skulle tro.

Arbeidsgivere anno 2021 trenger noen til å gjøre jobben som ble gjort i går også i morgen – og i svært mange tilfeller neste år, og i flere år etter det igjen. Grunnlaget for faste ansettelser har med andre ord ikke forvitret. Behovet for forutsigbarhet er fortsatt dominerende. Følgelig velger mange å ansette fast, noe som gjenspeiles i tallene.

Fast arbeid gir trygghet for mange, men er ikke fast i ordets egentlige forstand og omfatter ikke alle

2. Tall for det totale omfanget skygger for den hele, fulle sannhet.

Andelen som ikke er fast ansatt er høy i enkelte bransjer, blant enkelte aldersgrupper og i enkelte deler av landet. Om en retter blikket mot enkelte typer arbeidsplasser, kan forholdet mellom fast og midlertidig arbeidskraft være snudd på hodet sammenlignet med forholdene nasjonalt.

For eksempel er bruken av innleid arbeidskraft omfattende i visse deler av byggenæringen.

I en fersk rapport fra AFI forteller tillitsvalgte også fra enkelte bedrifter i verft- og leverandørindustrien om enorme endringer i løpet av en knapp tiårsperiode: Innleie og entreprise praktiseres i strid med regelverk, og andelen fast ansatte har på enkelte bedrifter blitt sterkt redusert. Dette synes ikke i statistikken ettersom det kanskje «bare» dreier seg om noen ti-talls personer, men i bedriftene det gjelder er endringen dramatisk.3

Resultatet er et mer utrygt arbeidsliv for grupper av arbeidstakere, enn det tallene på mer overordnet nivå gir inntrykk av.

Inntrykket av endring forsterkes om en går 70 år bakover i tid. Da var det arbeidsgiverne i nettopp verkstedindustrien som ledet an i kampen mot bemanningsbyråene, da disse dukket opp i midten av 1950-årene. Utleiefirmaene ble den gang anklaget for å stjele arbeidere i en situasjon med stor mangel på arbeidskraft.

3. Det er ikke noen motsetning mellom usikkerhet og høy andel i fast tilknytning.

En tredje innfallsvinkel er at det har skjedd endringer i det norske arbeidslivet som peker i retning av et økt behov for løst tilknyttet arbeidskraft, men at behovet for fleksibilitet ikke er større enn at det kan håndteres innenfor rammene av fast arbeid.

Oppsigelser, bruk av overtid, deltid og permitteringer, gir stort rom for å justere bruken av arbeidskraft selv om mange er fast ansatt. Kort sagt: Fast arbeid gir trygghet for mange, men er ikke fast i ordets egentlige forstand og omfatter ikke alle. Dermed er også usikkerhet og midlertidighet definerende trekk ved norsk arbeidsliv.

Spørsmålet stilt innledningsvis forutsetter at norsk arbeidsliv er et enkelt «enten-eller». Svaret er «både-og».

Verken tallene som viser stabilitet, eller beretninger som hevder at arbeidslivet har blitt mer usikkert, gir alene et godt bilde av norsk arbeidsliv.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Noter:

1. https://www.fafo.no/images/pub/2018/2018-10-faktaflak.pdf

2. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstrea...

3. https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9158/r_2020_08_Konsekvense...

Ideer og innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristianiaog OsloMet Storbyuniversitetet deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer til spalten til:
 
Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania − e-post : audun.farbrot@kristiania.no

Stig Nøra, seniorrådgiver ved OsloMet − e-post: stignora@oslomet.no
Annonse

Ideer og innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristianiaog OsloMet Storbyuniversitetet deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer til spalten til:
 
Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania − e-post : audun.farbrot@kristiania.no

Stig Nøra, seniorrådgiver ved OsloMet − e-post: stignora@oslomet.no
Annonse