Annonse
Skandale? Roan vindpark på Fosen.  Foto: Ole Martin Wold / NTB
Synspunkt

Flere vindkraftskandaler i Norge?

Reidulf G. Watten er professor emeritus ved FoU-gruppen for miljøpsykologi, Institutt for psykologi, Høgskolen i Innlandet.

SYNSPUNKT. Vi har allerede hatt flere skandaler knyttet til norsk landbasert vindkraft, og mulighetene er store for at det kan komme flere.  

Vindkraftskandale nr. 1

Det fylkeskommunalt eide Nord-Trøndelag Energi (NTE) og den daværende direktøren Torbjørn Skjerve hadde store og ambisiøse planer om vindkraftutbygging i Ytre Vikna i Trøndelag på slutten av 1990-tallet. I 2004 inngikk NTE et vindkraftsamarbeid med Hydro og det manglet ikke på optimisme verken med hensyn til arbeidsplasser eller strømproduksjon. Virkeligheten ble en ganske annen, det ble store underskudd for NTE som gjorde det nødvendig med riving av vindmøller. Den største var på Hundhammarfjellet i Nærøy og ble revet i august 2012. Da hadde den produsert strøm i 9 år for til sammen 9 millioner. Totale utgifter var 37 millioner. Netto tap på den ene vindturbinen var med andre ord 28 millioner. Millioner til veier, trafoer, strømnett kom i tillegg. Bare rivingen kostet 4 millioner. På slutten av 2012 ble fylkespolitikerne klar over at NTE til da hadde tapt rundt 500 millioner. Saken ble diskutert i Fylkestinget. Det var kritiske røster til fylkets håndtering og ny ledelse ble tilsatt. I løpet av våren 2013 ble alle de 17 tapsbringende vindturbinene tatt ned, men likevel var den nytilsatte direktøren Christian Stav fortsatt vindkraftoptimist. Vindkraftskandale nr. 1 i Trøndelag var et faktum.

Vindkraftskandale nr. 2

Trøndelags politikere må ha dårlig hukommelse og saken har heller ikke medført noe læring i regjeringskvartalet. Allerede 26.august 2013 var daværende Olje og energiminister − nå minister for Forskning og høyere utdanning − Ola Borten Moe, på «signingsferd» i Fosen for å iverksette Europas største vindkraftutbygging. I 2016 startet utbyggingen av Fosen vind med seks store vindparker: Harbaksfjellet, Storheia, Roan, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra. De 277 vindturbinene til 11 milliarder kan produsere strøm til 180.000 husstander – tilsvarende en bydel i Hamburg. Massive innsigelser fra naturvernere, reindriftssamer og andre ble ikke hørt. Saken ble bragt inn for domstolene, men likevel gav statsråd Ola Borten Moe grønt lys til utbyggingen. Utbyggerne, NVE og OED gjorde dette helt bevisst. De visste at saken fortsatt var i rettssystemet og de visste nok også at jo lengre utbyggingene er kommet, jo verre blir det å stoppe dem. Den 11.oktober i år kom Høyesteretts sjokkerende dom: Vedtaket om konsesjon til utbyggingen av Roan og Storheia ble kjent ugyldig, fordi det krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Vindkraftverkene er bygd ulovlig. Dette er vindkraftskandale nr. 2 i Trøndelag.

Bygger folk hus, hytter eller andre ting uten gyldig tillatelse, må byggverket rives, men man risikerer også å bli straffedømt. Princess-arving Hanne Madsen ble pålagt av kommunen å fjerne en ulovlig utbygging av en hytte i strandsonen i Grimstad. Senere ble både hun og byggmesteren dømt til 45 dagers ubetinget fengsel i Høyesterett. Retten mente at allmennpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon.

Det er sikkert ulike juridiske faktorer her som ikke jeg kan vurdere, men det bør ikke være en lov for vanlige borgere og en annen for Fosen vind. Ulovlig utbygging er ulovlig utbygging. I motsatt fall kommuniseres følgende: Gjør du noe ulovlig, gjør det i stor målestokk for da kan du kanskje få betale deg ut av det. Fosen vind bør ikke få anledning til det, de må pålegges å rive vindmøllene. Kanskje kan vindturbiner, rotorblader og utstyr gjenvinnes og brukes i havvindsatsingen i stedet?    

Vindmøller, myr og metan – vindkraftskandale nr. 3 under utvikling?                                                                                                                

Fosen vind bør også forklare følgende: Knut Botten og Ivar Svare Holand fra Nord Universitet undersøkte arealbruken ved Roan vindpark og så på forskjeller i oppgitt areal i utbyggingssøknaden til NVE og hva som faktisk ble utbygd. De brukte satellittbilder som dokumentasjon. Forskjellen var svært stor: Veiene var fire ganger så brede (42 meter mot 10 meter) og arealbruken tre ganger så stor (2272 dekar mot 851 dekar) som oppgitt i utbyggingssøknaden. Kan en konsesjon tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger være gyldig? Det er ikke vanskelig å forstå at en viss justering av areal kan være nødvendig bl.a. pga. teknologiutvikling, men tre ganger så stor arealbruk som oppgitt kan ikke kalles justering. Hvis det er tilsvarende diskrepans ved andre vindparker, betyr det at samlet arealbruk er betydelig større en antatt. Nå bør NVE etterkontrollere arealbruken hos alle norske vindkraftverk.

Arealbruken er viktig fordi mange vindkraftverk er bygd i områder med mye myr. Veier og kraftlinjer går også ofte gjennom myr. Myr er karbonlagre som inneholder store mengder CO2, men også metan. Den gassen er 10 ganger så farlig for klima som CO2. Metan var viktig under Glasgow-konferansen (COP26) og målsettingen var å redusere utslippene. Dette berører også Norge. Det er imidlertid et problem at klimagasser i myr er dårlig kartlagt og NVE krever ikke at karbonutslipp skal beregnes i søknader om konsesjon – i motsetning til Storbritannia hvor dette er et krav. Det er fortsatt store mangler i kunnskapsgrunnlaget og NVE bør gjøre noe med dette. Forskere ved NTNU og NINA har lenge etterlyst «klimaregnskap» over myrene. Det må derfor stilles krav til eiere og utbyggere om beregning av klimagassutslipp fra berørte myrområder. Vi må få et totalregnskap for klimagasser i denne industrien. Her kan det nemlig ligge en nasjonal klimabombe. Vindkraftskandale nr. 3 kan ligge i myrene.

Norsk landbasert vindkraft vil aldri ha noen positiv klimaeffekt i Europa – strømproduksjonen er for liten

Vindkraft ødelegger natur og miljø og den verken er − eller bør bli − en viktig del av fornybar energi. I 2020 utgjorde vindkraft 6,4% (9,9 TWh) og vannkraft 91,8% (141,6 TWh) av den totale kraftproduksjonen. Selv om vindkraftproduksjonen vil øke i 2021, kan vi få de prosentene ved å oppgradere vannkraftverkene – uten karbonutslipp. Det er også et skala-problem her i forhold til klimagevinst. Pr. 1.april 2021 var det 42 vindkraftverk i Norge og 19 under bygging. Tar man med disse, gir det en estimert årsproduksjon på 15,6 TWh ifølge Stortingsmelding 28 (2019-20). Det tilsvarer omtrent 1 % av EUs totale netto fossile kraftproduksjon. Landbasert vindkraft har derfor ingen positiv klimaeffekt i EU, det monner ikke. I tillegg kommer alle nasjonale skadevirkninger. Havvind har derimot et helt annet klimapotensial.

Vindkraft ødelegger natur og miljø og den verken er − eller bør bli − en viktig del av fornybar energi

Skadevirkninger av vindkraft på flere områder

Det er velkjent at vindkraft skaper store problemer for norsk reiseliv og turisme, truede arter som havørn, over 100 er drept bare på Smøla. Vindindustrien truer rekreasjon, naturopplevelser og unik natur. Det skapes konflikter og splittelse i flere ellers stabile og gode lokalsamfunn. I tillegg er det registrert store helsemessige konsekvenser av vindmøller, bl.a. støy − og dette har både politikere og myndigheter visst lenge, men lite er gjort. Allerede i 2009 påpekte FHI at dette kunne være et problem som måtte utredes nærmere. Vindkraft har også andre alvorlige helsemessige konsekvenser som har fått leger til å protestere, noen har til og med gått til sivil ulydighet på vegne av sine pasienter.

Ulykker kan også skje, det så vi nylig på Frøya hvor et rotorblad falt av. Vindmøller kan begynne å brenne, som i Nærøy i 2019. Dette var i januar og det var snø, men hva hvis dette hadde skjedd i knusktørre lyngheier eller skogområder? Lyng eller skogbrann ville vært et sannsynlig utfall.

Vindkraft reduserer økonomiske verdier på hus og hytter og gir ikke billigere strøm

Vindkraftverk har økonomiske skadevirkninger. Det tyske forskningsinstituttet RWI Essen Leibnitz-Institut für Wirtschaftsforschung har studert mer enn 3 millioner eiendomssalg i perioden 2007-15 og fant et betydelig verdifall på boliger i nærheten av vindmøller. Det samme er nok tilfelle i Norge både på boliger og hytter. Dette angår i høyeste grad vanlige folk. Men i motsetning til Danmark, som har en egen lovfestet verditapsordning for bolig-eiere som får vindmøller i nærheten (VE-loven), har ikke Norge innført en slik ordning. Norske politikere har skjermet vindkraftbransjen her også. Dette bør regjeringen nå gjøre noe med. I tillegg har Jan Emblemsvåg vist at vindkraft reduserer ikke strømpriser – det forsterker dem over tid. Har innbyggerne på Smøla, Jæren, Frøya og andre steder med vindmøller fått lavere strømregninger? Neppe. I tillegg nevner han at Tyskland nå har revet 400 vindparker. Hvis det er så lønnsomt med vindkraft, hvorfor rive? Saken er at vindmøllene er helt avhengige av statlige subsidier. Når de er borte, blir vindkraften et tapsprosjekt – som vindmøllene på Hundhammar fjellet i Nærøy. Danskene har også begynt å fjerne vindmøller. De har satt et tak, maksimalt 1850 vindmøller i 2030. Omtrent 2500 vindmøller skal rives. Norge bør begynne å tenke i samme baner.

Samlet sett er det nå så mange og store skadevirkninger av landbasert vindkraft i Norge at det langt overstiger fordelene med denne type kraftproduksjon. Etter mitt syn bør derfor landbasert vindkraft nå avvikles og erstattes med miljøvennlig kraft fra oppgraderte vannkraftverk som fases inn. Parallelt med dette bør det satses for fullt på teknologiutvikling (biobrensel, thorium, hydrogen) og på en rekke tiltak som energisparing, etterisolering, integrerte solcellepaneler osv. og ikke minst havvind. Vi får da med på kjøpet en høyteknologisk olje og offshorenæring og en innovativ «grønn» omstilling som vil gi mange arbeidsplasser. 

Det var regjeringen Stoltenberg 2 som innførte de «grønne» el-sertifikatene og satte i gang vind-industrien. SV var en ivrig pådriver. AP og SV har derfor et særlig politisk ansvar for norgeshistoriens største rasering av natur og miljø noensinne. Støre-regjeringen har nå muligheten til å rette opp noe av dette.    

Annonse
Annonse