Annonse
Hauge mente det ikke skulle skilles mellom «kvinnfolkarbeid» og «mannfolkarbeid». Både kvinner og menn skulle kunne utføre alle typer arbeid. Det skrev han om allerede i 1814. Foto: NTB Scanpix
Synspunkt
Synspunkt

Hans Nielsen Hauge - og kvinnene

Jørn Bue Olsen er rådgiver og siv.ing. med doktorgrad i ledelse og etikk.

SYNSPUNKT. Bedriftslederen og predikanten Hans Nielsen Hauge var en pioner i likestilling. En ivrig forsvarer av likestilling mellom kvinner og menn. Hans synspunkter og praksis var revolusjonerende i hans tid på starten av 1800-tallet. Denne holdningen praktiserte han bl.a. i de ca 30 bedriftene han startet over hele landet, og i de ca. 100 - kanskje så mange som 150 - virksomheter han som finansmann bidro i finansieringen av. Men det er ikke en selvfølgelige selv i dag - i dette jubileumsåret 250 år siden han ble født.

Hauge mente at kvinner og menn hadde like stor rett og evne til å predike. Dette møtte stor motstand, men Hauge sto på sitt. Han hadde sett at kvinner var like ivrige og dyktige forkynnere som menn. Hauge støttet seg også på flere referanser til Bibelen, blant annet denne: «En gang skal det skje at jeg øser ut min ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere.» Den norske kirke fikk sin første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, i 1961, mer enn 150 år etter at Hauge fikk gjennom aksepten for kvinnelige forkynnere.

Hauge så at kvinner kunne være like dyktige som menn til å lede venneflokkene og bedriftene de bygget opp. Han mente derfor at kvinner, likevel som menn, kunne være ledere. Lederne skulle velges ut fra sin egnethet, ikke ut fra sitt kjønn. Hauge erkjenner at noe organisering måtte til, og i sitt brev fra Hitra 8. februar 1802, skriver Hauge om de han mener er best til å lede arbeidet rundt om i landet. Han utnevner 33 oppsynsmenn eller ledere rundt i landet. 6 av disse er kvinner: Karen Hauge (søsteren), Randi Løvås, Kjersti Ust, Ingeborg og Kari Solberg og Gundro Røgeberg. Med støtte i sin skrifttolkning oppmuntret han kloke kvinner til å forkynne. Det skulle også her gå mange år før de første programmene for å få flere kvinner inn i ledelse i norsk samfunns- og næringsliv ble startet.

Hauge så at kvinner kunne være like dyktige som menn til å lede venneflokkene og bedriftene de bygget opp

Hauge mente det skulle være likestilling også i det daglige. Det skulle ikke skilles mellom «kvinnfolkarbeid» og «mannfolkarbeid». Både kvinner og menn skulle kunne utføre alle typer arbeid. I 1814 skriver han om dette: «Selv om menn i alminnelighet er sterkere og fra naturens side bedre utrustet til mer arbeid enn kvinner, er det en uskikk mange steder at kvinner kommer i vanære dersom de gjør det som blir sett på som mannfolkarbeid.» «Tilsvarende finnes det blant noen menn en forakt for husarbeid. De skjemmes for å gjøre det de kaller kvinnfolkarbeid, som det å sy og ordne klær. Dette er ikke bra.» «Begge kjønn bør arbeide til alles felles beste.» Dette er antagelig ikke noen selvfølgelighet selv i dag.

Hauge gjorde ikke dette som kvinnesak for å bedre kvinners stilling. Ei heller praktiserte han kvotering. Han mente ganske enkelt at kvinner og menn var like gode.

Dessverre gikk disse holdningene til Hauge og denne praksisen tapt både hos haugianerne selv og i samfunnet i tiårene etter at Hauge var død.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse