Annonse
Headhunting signaliserer naturligvis ikke at headhunteren går med bastskjørt og setter hoder på et spyd. Men i ordet ligger selve jakten – et signal om at det er headhunteren som er den aktive, utfarende og oppsøkende kraft, skriver hodejeger Lars Esholdt. Foto: Grafissimo, iStock
Synspunkt
Synspunkt

Historien om headhunting

Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Executive Search AS. 

Headhunting er ikke et nytt begrep, men har eksistert til alle tider. I de aller fleste samfunn har arbeidsgivere tiltrukket seg arbeidskraft, som på en eller annen måte har vært tilknyttet en virksomhet, enten gjennom en kundekanal, via bekjente eller familie. I gamle dager var det spesielt vanlig å ansette familiemedlemmer, noe som til dels lå i selve arvespørsmålet, og dels var et utslag av at man kjente personen. Risikoen ble dermed ansett for å være lavere, sammenlignet med andre potensielle kandidater.

I føydale samfunn var utvelgelsen relativt enkel. Den var ganske enkelt basert på etternavn eller tilhørighet til en klan framfor egentlig kompetanse. Eller sagt med andre ord så var kompetansen nettopp tilhørighetsforholdet og den lojalitet som vanligvis fulgte med.

Den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet ga noen helt andre rammebetingelser for virksomhetenes vilkår og deres tilgang til rekruttering av medarbeidere. I forbindelse med teknologiskifte skulle ny kompetanse utvikles og ferdigheter oppgraderes. HR-funksjonen så dagens lys som en naturlig konsekvens av konkurransesitutasjoner mellom de enkelte virksomheter. Mange hadde samme maskinpark, men man kunne skille seg ut med geografisk beliggenhet, struktur/organisasjon, mennesker og branding.

Etter andre verdenskrig, som til slutt ble en teknologisk seier for USA, var landet i en voldsom vekstfase, og mange nye produkter så dagens lys. Medisinindustrien, dagligvarer og bilindustri ble drivkrefter i en storstilt industriell offensiv, og her begynner de første egentlige hodejegere så smått å kunne finne grobunn for et levebrød.

Dette levebrødet var i 1950-årene rett og slett at hodejegeren hadde en oversikt over mennesker som var mobile, hvor de kunne flytte, når og til hvilken pris. Når en virksomhet i en stat ikke lyktes med å finne for eksempel en spesialist lokalt, så måtte man naturligvis gå utenfor kjent territorium, og virksomheten hadde dermed bruk for assistanse. Hodejegeren hadde ideelt sett en oversikt over flere spesialister som kunne tenkes å flytte til denne landsdelen, eller så fantes det kanskje en kandidat som i dag var ansatt i Paris, men som ville flytte hjem.

I 1950-årene handlet det rett og slett om at hodejegeren hadde en oversikt over mennesker som var mobile, hvor de kunne flytte, når og til hvilken pris

I begynnelsen var hodejegeren typisk et «one man band», men de små virksomhetene begynte raskt å bli organisert i større strukturer fordi etterspørselen var høy. Raskt vokste denne industrien i takt med den potensielle og voksende kundekrets. Viktigheten av å få adgang til de kompetente menneskene var stor og anerkjent som avgjørende for å kunne lykkes.

Headhunting er dermed bare en institusjonalisert og profesjonalisert form for den rekrutteringen som alltid har funnet sted. I informasjonssamfunnet og i det mer individualistiske samfunnet som vi befinner oss i, har ikke kampen om de riktige kandidatene blitt mindre. Noen search-selskaper (KornFerry International og Heidrick & Struggles) er til og med børsnoterte på New York Stock Exchange, noe som er et klart vitnesbyrd om bransjens modenhet, viktighet og utbredelse.

Kjært barn har mange navn

Headhunting, hodejakt, executive search eller direkte søkning er ord som alle benyttes i en sektor der verden kandidater eller klienter helt kan skille mellom rekruttering, headhunting og annonsering. Av og til kan de som kaller seg headhuntere heller ikke, og da blir det jo direkte pinlig. Mange mener å ha blitt headhuntet bare på grunn av det faktum at noen har valgt dem, men det er helt feil.

Headhunting er jo et nokså primitivt begrep, men det er dette ordet som har satt seg fast i bevisstheten til de fleste. Headhunting signaliserer naturligvis ikke at headhunteren går med bastskjørt og setter hoder på et spyd. Men i ordet ligger selve jakten – et signal om at det er headhunteren som er den aktive, utfarende og oppsøkende kraft.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse