Les alle innlegg her.
Hva kan god og effektiv ledelse være?
Hvorfor har ikke forskere etter mer enn hundre års forskning klart å bli enige om hva ledelse egentlig er? spør Johan Bergh.
Johan Bergh er tidligere kommandørkaptein i Forsvaret.
SYNSPUNKT. Det er det skrevet like mye om ledelse som det er forfattere av ledelseslitteratur. Det jeg vil at du skal tenke over er hva ledelse betyr for deg og hvordan det kommer til uttrykk fra ditt eget perspektiv. Uansett, ledelse kan begrepsmessig atskilles fra makt og administrasjon. Det siste er gjerne kalt management. Du kan ikke lede andre uten å ha makt, men makt må utøves med klokskap og kombineres med tillit. Omtrent som med arbeidsgivers styringsrett. Noe å tenke over.
Selv om oppmerksomheten for ledelse har variert i perioder, har den totale tilveksten av forskning og litteratur vært enorm. Kvaliteten på teorier om ledelse er varierende; alt fra enkle oppskrifter med standardsvar som er skrevet av mer eller mindre skolerte ”lederskapsguruer”, til veldokumenterte vitenskapelige teorier som har bestått tidens tann.
Lederskapsforskeren R.M. Stogdill har humoristisk formulert “det er nesten like mange definisjoner på ledelse som det er personer som har forsøkt å definere det”. Så hvorfor har ikke forskere etter mer enn ett hundre års forskning klart å bli enig om hvordan man skal definere ledelse?
God ledelse og gode ledelsesprosesser er kritisk for å skape og opprettholde operativ evne, og å nå overordnede mål
Grunnene til mangel på enighet om én definisjon er flere. En av årsakene er at ledelse er et komplekst og abstrakt fenomen, og dermed er det vanskelig å definere det på en enkel måte. For å forske på noe kreves det at en operasjonaliserer det en skal forske på. Vi trenger med andre ord å definere og konkretisere det som studeres for å gjøre det målbart.
En definisjon på ledelse er denne: Ledelse er evnen til å påvirke en gruppe arbeidstakere slik at de er i stand til å utføre arbeidsoppgavene. Dette kan vi anta dreier seg om at ledelse er ment å virke på noe, i vårt tilfelle en gruppe arbeidstakere. Lærebøker om ledelse henviser gjerne til flere mer eller mindre like definisjoner av hva forskere har lagt i begrepet ledelse. Det ovenstående er således kun en av svært mange definisjoner på ledelse. For meg er denne definisjonen ikke helt dekkende, da den ser ut til kun å ta for seg en persons «evne til å»... Og i tillegg mener jeg den er uklar fordi det står «i stand til å nå…». Begge kan tolkes. Hva betyr dette egentlig? Her må vi nok utdype litt mer.
Definisjonen over er nok ikke er dekkende for å klargjøre hva som menes med god og effektiv ledelse. For å utdype må vi først analysere hva som ligger i spørsmålet. Vi ser umiddelbart to ord som må forklares, nemlig god og effektiv. Begge ordene er vanskelig å måle. Det siste er nokså diffust. Ordet god mener jeg er likeså. Hvis vi ser hva vi finner ved et Google-søk ser vi at god kan være 1. smakfull, 2. kjærlig og omsorgsfull eller 3. høy kvalitet.
Hvis vi skal forsøke oss på å si noe mer presist om dette så må vi relatere det til noe. God i forhold til hva? Det er kanskje det siste punktet som er viktigst ift. ledelse. Det gjør for så vidt saken ikke noe enklere. Høy kvalitet er absolutt relativt, og må også forstås i en kontekst og i forhold til noe. Det siste betyr at dersom vi skal ha et godt mål på kvalitet, må vi definere målet/-ene i den spesifikke konteksten vi opererer i, og ha noe å sammenligne med.
Hva da med effektiv? Et tilsvarende Google-søk avslører: Effektiv, virkningsfull; som virker på tilsiktet måte, som håndheves, gjelder, virker etter planen eller ordlyden; virkelig. I denne sammenhengen handler det om ledereffektivitet. Tar vi utgangspunktet i definisjonen over ser vi at det nok er virkningsfull som passer best ift. ledereffektivitet, siden vi antar at ledelse virker på noe.
Hvis vi nå tar et steg tilbake og ser på hvor vi begynte, så kan vi anta at god og effektiv ledelse kan bety noe sånt som: Individets (Les: lederens) evner og vilje til å virke positivt på medarbeideres mulighet til å gjøre en god jobb der de er. Slik innebærer definisjonen både kvalitet og effekt, dvs. virkning.
I Forsvaret, der jeg har min bakgrunn fra, er ledelse uløselig knyttet sammen med kjernevirksomheten. Ledelse er kjernen i den militære profesjonen. God ledelse og gode ledelsesprosesser er kritisk for å skape og opprettholde operativ evne, og å nå overordnede mål. Topplederne i Forsvaret, kanskje spesielt vår nye Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, understreker viktigheten av å ha lederskapsdimensjonen tydelig til stede i utdanningssystemet og i hverdagen. Det er viktig å ha forankring for dette i toppledelsen, men ikke nok. God og effektiv ledelse må trenes på og utvikles over tid. Da må det også avsettes ressurser.
Ledelse er styrt av den mellommenneskelige hensikten mens administrasjon er målstyrt, altså mer teknisk. Begge deler må beherskes. Det betyr at dersom du skal lykkes i ledergjerningen må du både være flink med folk, og du må få jobben gjort. God ledelse er konstruktiv med hensyn til å ivareta og utvikle mennesker og se til at oppgaver blir utført. En leder med denne stilen arbeider for organisasjonens mål, samtidig som medarbeidernes individuelle behov blir imøtekommet.
Mennesker forstår spontant dette med ledelse, eller relasjonen underordnet-overordnet. Det er dypt biologisk forankret i oss. All ledelse handler om relasjoner. Det vil si et forhold mellom leder og medarbeider. Relasjoner kan betraktes som relativt stabile samhandlingsforhold mellom to eller flere personer. Å tenke relasjonelt innebærer at oppmerksomheten flyttes fra enkeltindivider til relasjonen mellom individene. Det kan vi gjerne kalle interrelasjonelt. Det vil si at det er samhandlingen mellom individene som er i fokus, og som blir den sentrale enheten. Ledelse er ikke så vanskelig. Men det krever innsats. Evne og vilje skal du heller ikke se bort fra.
Ledelse handler i grovt om tre forhold: 1. Å få jobben gjort, 2. Å ta vare på de menneskene du er leder for, og 3. Å få dette gjort troverdig over tid. Det er vanskelig å lykkes som leder uten å gjøre dette.
Jeg vil forresten påstå at du ikke får gjort 1 uten å gjøre 2. Det kan hende at det er noen som er uenig med meg her, men påstanden er basert på både forskning, og mine egne og andres erfaringer. Jeg har for øvrig hørt en rekke ledere påstå at alle må behandles likt. Det er ikke sant! Vi er alle forskjellige og har ulike behov, akkurat som du og jeg er forskjellige. Derfor må alle behandles ulikt. Tenk på det. Det handler om gode relasjoner og ikke minst tillit.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
