Liverpool
Hvordan kan en United-supporter bli glad i Liverpool-manageren Bill Shankly?
Bill Shankly så etter de som kjempet og prøvde. Og de som lærte av nederlagene, skriver Trond Albert Skjelbred.
Trond Albert Skjelbred er partner i Apriil PR AS.
SYNSPUNKT. Hvordan kan en United-supporter bli glad i Liverpool-legenden Bill Shankly?
En grunn er selvsagt at det er lenge siden Shankly var sjef på Anfield (1959-1974). Det var sikkert krevende for supportere for andre lag å anerkjenne managerens klasse da han regjerte. På samme måte som det er enklere for Brann-tilhengere å fremheve Nils Arne Eggens geni i dag enn da han vant 13 seriemesterskap på rad i den hjemlige ligaen.
Jeg har lest boken «Rød eller død» om Bill Shankly, en bok jeg knapt klarte å legge fra meg. 634 sider rent Liverpool-materiale. Repetitivt. Intenst. You’ll Never Walk Alone. Scousere. Sosialisme. Arbeiderklasse. Lidelse. Galskap. Ekte kjærlighet. Glede. Røde bannere. Seriemesterskap. Historiske cupseire i England og i Europa.
Ikke akkurat plankekjøring for en som har holdt med erkefienden Manchester United siden 1974. Før det var laget mitt Leeds, Super-Leeds, som laget ble kalt den gangen. Men i 1974 fikk jeg en United-trøye av morfar, som for øvrig holdt med Liverpool.
Først i voksen alder har jeg reflektert over det valget av skjorte og har kommet til følgende: butikken var sikkert tom for Liverpool-trøyer! Dermed ble jeg United-gutt.
Men altså Shankly, hva var det med ham?
Hør følgende historie: Han så på en fotballkamp mellom Bristol City og Everton og en ungfole som het Larry Lloyd spilte på førstnevnte lag. De tapte null-fem. Null-fem! Likevel, Bill så at gutten hadde det som kreves. Han hang ikke med hodet og mistet ikke motet.
Ifølge Bill er det det det dreier seg om.
Hvordan du reagerer når du taper, måten du taper på. Henger du med hodet? Mister du motet? Eller holder du hodet hevet? Fortsetter du å konkurrere, å kjempe, å prøve? Uten Lloyd hadde de kanskje tapt med enda større sifre, mente Bill.
Det var det han så etter. De som kjemper og prøver. Og de som lærer av nederlagene.
Mannen hadde dessuten mot og integritet. Da han første gang fikk tilbud om å overta Liverpool Football Club spurte han styret om hvem som tok ut laget.
«Det gjør vi», sa styreformannen.
«Da er jeg feil mann. God natt!», sa Bill Shankly og gikk fra styrerommet.
Seks år senere fikk han igjen tilbud om å overta klubben og han stilte det samme spørsmålet til styret.
«Det gjør selvfølgelig De, Mr. Shankly», var svaret. Han ble dermed den første manageren for denne klubben. De øvrige hadde vært trenere.
Mannen hadde karakter. Det holder for meg.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
