Annonse
Argumentasjonen er at karakterbaserte opptak er lette å forstå, mens andre inntaksmodeller ofte er veldig komplekse, skriver Rudi Myrvang og Per A. Straumsheim. Foto: FangXiaNuo / iStock
Synspunkt
Synspunkt

Karakterbrist og opptakssurr

Rudi Myrvang er psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og Per A. Straumsheim har master i organisasjonspsykologi.

SYNSPUNKT. I en kronikk i Aftenposten 4. juli argumenterer tidligere statsråd og nåværende leder for tankesmien Civita for at karakterbaserte opptak til videregående skoler er best. Argumentasjonen er at karakterbaserte opptak er lette å forstå, mens andre inntaksmodeller ofte er veldig komplekse.

Videre poengterer hun at «[…]et karakterbasert system er det som legger størst vekt på forhold som elevene selv kan påvirke, og minst vekt på forhold som elevene ikke kan gjøre noe med. Det er også det systemet som forbereder elevene best på det de har i vente.».

Her opplever vi at Kristin Clemet faglig sett er på tynn is, og at hennes konklusjon derfor må imøtegås og nyanseres.

Er det faktisk slik at (gode) karakter primært er resultatet av forhold elevene selv kan påvirke, og ikke utenfor deres kontroll? Og medfører det riktighet at karakterbaserte opptak er det systemet som best forbereder elevene på det de har i vente? Vi benytter samtidig anledningen til å se nærmere på ulike utilsiktede konsekvenser av karakterbasert opptak også til høyere studier. All den tid det er de samme mekanismene som gjelder også her.

I Norge har vi en lang tradisjon for karakterbaserte opptak til skoler. Både på videregående og høyere nivå. Den legitimiteten karakterbaserte skoleopptak har, baserer seg trolig på at folk flest opplever ordningen som rettferdig: troen på at alle har samme sjanse til å kvalifisere seg, bare de legger ned tilstrekkelig med innsats i skolearbeidet.

Er det faktisk slik at (gode) karakter primært er resultatet av forhold elevene selv kan påvirke, og ikke utenfor deres kontroll?

Samtidig har avisene den siste tiden flommet over av ledere, innlegg og kommentarer som omhandler ulike problemer knyttet til dagens karakterbaserte opptak til videregående utdanning og høyere studier. For opptakene til videregående skoler har det primært handlet om hvorvidt karaktersnitt er et rettferdig seleksjonskriterium for skoleplass. Mens debatten rundt opptak til høyere studier først og fremst kretser rundt den skjeve kjønnsbalansen og stadig økende karakterkrav for de mest ettertraktede studiene.

Samtidig viser forskningen at karaktersnitt som opptakskriterium er beheftet med flere problemer som ikke kommer like godt frem i debatten:

  1. Karakterer er ment å være en objektiv indikasjon på faglig nivå, samtidig som de i praksis baserer seg på en langt mer subjektiv og omfattende vurdering av eleven, også ut over det faglige.
  2. Karakterer diskriminerer ulike grupper, som menn og personer fra lavere sosiale lag.
  3. Karaktersnitt predikerer først og fremst akademiske resultater, ikke senere prestasjoner i arbeidslivet.

La oss ta problemene etter tur.

Karakterer som objektiv indikasjon på faglig nivå: Karakterer representerer en rekke faktorer som sier noe om elevens forutsetninger og innsats i faget; generelt evnenivå, etterlevelse av regler, grad av oppmøte til undervisningen, sosial adferd og holdninger.

I tillgg spiller andre mål, ikke relatert til faglige prestasjoner, inn (Friedman & Frisbie, 2000). At det er mange ulike faktorer som spiller inn, kombinert med at de kan stå i direkte motsetning til hverandre, gjør det vanskelig å tolke karakterer (Cross & Frary, 1999; Linn & Gronlund, 2000).

Den svenske forskeren Pia Rosander fulgte 200 elever gjennom tre års videregående skole for å finne ut hvem som fikk de beste karakterene. Hun fant at skolen belønnet de nevrotiske og pliktdrevne elevene (Rosander, 2013). De som gjorde det de skulle av plikt, som var redde for å tape anerkjennelse, og som også primært anvendte overflatestrategier som sin primære læringsstrategi.

På godt norsk, de som pugget, men som ikke nødvendigvis forsto hva de lærte. Disse elevene kommer inn på de mest prestisjefylte utdanningsløpene, og nissen er med på lasset; overflatiske lærestrategier og fortsatt frykt for å feile. 

Karakterer diskriminerer ulike grupper: I 2020 utgjorde menn 22 prosent av de nye studentene ved profesjonsstudiet i psykologi ved UiO (https://www.universitetsavisa.no/campus/kjonnspoeng-pa-psykologi-ga-inge...). Prosentandelen er lavere enn i 2019, da var den på 26 prosent. Dette til tross for innføring av såkalte «kjønnspoeng».

Løsningsforslagene har så langt stort sett kretset rundt justeringer for skjevhetene i karaktersnitt fra videregående, så langt med liten vilje til å ta problemet ved roten.

Mindre kjent er det at sosiodemografiske forhold som foreldres yrke, også har en sammenheng med barns utdanningsvalg (Strømme & Hansen, 2017)og at det er dokumentert klare sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og oppnådd karakternivå (Sirin, 2005). Noe som trolig skyldes en kombinasjon av forskjeller i ambisjoner og oppfølgning fra foreldrenes side, ulik vektlegging av skolearbeid, i hvilken grad foreldrene fungerer som gode rollemodeller, og tilgjengelige ressurser til å «pynte» på karaktersnittet. Noe som innebærer at det er en tendens til at elever fra lavere sosiale lag får lavere karaktersnitt enn like flinke elever fra middel- og overklassen (Sirin, 2005).

Karaktersnitt predikerer først og fremst akademiske resultater: En rekke studier demonstrerer at karaktersnitt ikke nødvendigvis er en god metode for å selektere de med best potensial for å utvikle relevante ferdigheter og verdier, nødvendige for å lykkes i arbeidslivet. Metastudier (for eksempel (Roth et al., 1996; Schmidt & Hunter, 1998; Schmidt et al., 2016)viser at skoleprestasjoner først og fremst predikerer senere skoleprestasjoner, og kun i moderat grad prestasjoner i yrkeslivet.

Konsekvensen blir at skolesystemet utdanner personer som er «flinke» elever og studenter. I mindre grad dugelige yrkesutøvere, som vel bør være det primære målet med langt de fleste utdanningsløp.

Konsekvensen blir at skolesystemet utdanner personer som er «flinke» elever og studenter

Om man er opptatt av kvalitet på fremtidig yrkesutøvelse, viser flere metaanalyser at det er en rekke kriterier som har større betydning enn oppnådd karaktersnitt (ibid); som generelt evnenivå, personlighet, integritet, yrkespreferanser og motivasjon. Generelt evnenivå har her vist seg å stå i en særstilling, spesielt i stillinger med komplekse oppgaver (Salgado & Moscoso, 2019).

Da er det viktig å ha i mente at selv om det er en sammenheng mellom evnenivå og karaktersnitt, er denne moderat. På samme måte er det ikke nødvendigvis slik at de personlighetstrekkene som bidrar til gode karakterer, er de samme som henger sammen med god yrkesutøvelse. Lievens, Ones og Dilchert (Lievens et al., 2009)fant for eksempel at personlighet spilte størst rolle for karakterer på det siste året av medisinstudiet, etter hvert som håndtering av komplekse problemstillinger og avanserte ferdigheter knyttet til medisinsk praksis ble en viktigere del av vurderingsgrunnlaget.

Skal vi oppsummere, er det grunn til å utfordre synet på karakter som noe som primært er resultatet av forhold eleven eller studenten selv kan påvirke. Tvert imot; det er en rekke forhold utenfor deres kontroll som spiller inn. Kombinert med at det er lite støtte i litteraturen for at karakterbaserte opptak er det systemet som best forbereder elevene på det de har i vente etter fullført skolegang. Praksisen med å basere opptak utelukkende på karakterer fra tidligere skolegang er derfor moden for en grundig evaluering.

Skal vi oppsummere, er det grunn til å utfordre synet på karakter som noe som primært er resultatet av forhold eleven eller studenten selv kan påvirke

Vi opplever det derfor som gledelig når høyere utdanningsminister Henrik Asheim i et debattinnlegg i Aftenposten 9. august i år forteller at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på opptakssystemet i sin helhet. Vi stiller oss bak ambisjonene om «[…] et opptakssystem som er både tillitsvekkende og forståelig. Det må oppleves rettferdig av søkerne også i fremtiden.».

Om han også legger til at systemet må bidra til at søkere med de beste forutsetningene for å bli gode yrkesutøvere tas opp, er dette en strålende visjon.

 

Referanser:

Cross, L. H., & Frary, R. B. (1999). Hodgepodge grading: Endorsed by students and teachers alike. Applied measurement in Education, 12(1), 53-72.

Friedman, S. J., & Frisbie, D. A. (2000). Making report cards measure up. The Education Digest, 65(5), 45.

Lievens, F., Ones, D. S., & Dilchert, S. (2009). Personality scale validities increase throughout medical school. Journal of Applied Psychology, 94(6), 1514-1535. https://doi.org/10.1037/a0016137

Linn, R., & Gronlund, N. (2000). Meassurement and Asessment in Teaching , Merrill. New Jersey Columbus, Ohio.

Rosander, P. (2013). The importance of personality, IQ and learning approaches: Predicting academic performance Lund University]. Lund.

Roth, P. L., BeVier, C. A., Switzer III, F. S., & Schippmann, J. S. (1996). Meta-analyzing the relationship between grades and job performance. In: American Psychological Association.

Salgado, J. F., & Moscoso, S. (2019). Meta-Analysis of the Validity of General Mental Ability for Five Performance Criteria: Hunter and Hunter (1984) Revisited [Systematic Review]. Frontiers in Psychology, 10(2227). https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.02227

Schmidt, F. L., & Hunter, J. E. (1998). The validity and utility of selection methods in personnel psychology: Practical and theoretical implications of 85 years of research findings. Psychological bulletin, 124(2), 262. https://doi.org/https://doi.org/10.1037/0033-2909.124.2.262

Schmidt, F. L., Oh, I. S., & Shaffer, J. A. (2016). The Validity and Utility of Selection Methods in Personnel Psychology: Practical and Theoretical Implications of 100 Years of Research Findings.

Sirin, S. R. (2005). Socioeconomic status and academic achievement: A meta-analytic review of research. Review of educational research, 75(3), 417-453.

Strømme, T. B., & Hansen, M. N. (2017). Closure in the elite professions: the field of law and medicine in an egalitarian context. Journal of Education and Work, 30(2), 168-185. https://doi.org/10.1080/13639080.2017.1278906

Utdanningsdirektoratet. (2016). Karakterer i videregående skole. Retrieved 21.11 from https://statistikkportalen.udir.no/vgs/Pages/Karakterer-i-videregaaende.aspx

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse