Likestilling framfor flere barn

Er et noe Erna Solberg ikke har lykkes med, så er det oppfordringen til kvinner om å få flere barn. Fødselstallet går nedover. Hadde det ikke vært for innvandrerkvinnene, hadde fallet vært enda brattere.

Erna Solberg har selvsagt rett. Når fødselstallet er så lavt som det er, vil det om noen tiår være for få til å sørge for de eldre som øker i antall. Vi kan legge opp til økt arbeidsinnvandring eller satse på at eldre får roboter som kan bistå, kanskje.

Alt dette kan vi lese om i Perspektivmeldingen. Utfordringene må vi ta fatt i nå, mener Erna Solberg. Derfor vil hun at kvinner skal føde flere barn. Hun vil helst se de første resultatene om ni måneder.

Kvinner flest er ikke spesielt begeistret for oppfordringen. For å si det med Marianne Marthinsen (Ap) i Aftenposten: «Hvor godt jeg disponerer egen livmor, får regjeringen faktisk ikke lov til å ha noen som helst oppfatning om.». Hun vil ikke at vi skal snakke om utnyttelse av livmorkapasitet i samme åndedrag som vi snakker om å utnytte oljeressursene.

For forfatteren Maria Kjos Fonn ligger statsministerens oppfordring på nivå med bestemor som spør om hun ikke vil ha et kakestykke til.

Å få barn hører vitterlig privatlivet til. Det politikerne kan gjøre, er å vedta en politikk som legger til rette for at kvinner får flere barn.

Det mener Frp de gjør når de nå tar til orde for å skrote den obligatoriske pappapermen. De vil la familiene selv fritt velge hvem som er hjemme med barnet. Samtidig vil de gi far selvstendig rett til uttak av permisjon.

Silje Hjemdal (Frp) forklarer at hun som medlem av familiekomiteen på Stortinget, får mange tilbakemeldinger fra kvinner og familier som sliter med dagens tredeling av foreldrepermisjonen. Hun sier stadig flere kvinner tar ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barn.

Anette Trettebergstuen (Ap) fremfører det flertallet på Stortinget mener: «Vi trenger fedrekvoten for at fedre skal få ta ut permisjon. Det viser all erfaring både fra kutt i kvoten her hjemme». Hun mener Frp tråkker på norske fedre med sitt forslag om stille familiene fritt.

Det er ingen dårlig sak for Frp å gå tilbake til sitt gamle forslag etter at de måtte bøye seg for Venstre da de satt i regjering. Det er mange familier som strever med krevende hverdager med ett eller flere barn. En rekke kvinner gir uttrykk for at de ønsker å være mest mulig sammen med barnet før de begynner i jobb igjen.

Noen menn vil holde fast på sin del av permisjonen. Andre gir sin del gledelig fra seg.

Det er den enkelte familie som er best i stand til å avgjøre hvordan permisjonstiden skal fordeles. På denne måten kan noen kvinner synes det blir enklere å få et barn til.

Men flertallet på Stortinget prioriterer likestilling. De har rett i at det blir færre fedre som tar ut permisjon om deres del ikke er obligatorisk.

Yrkesdeltagelse og likestilling er blant de høyeste verdier i vårt samfunn. Konsekvensen er at kvinner og menn velger å få færre barn. Undersøkelser viser dessuten at det ikke er kvinnene som holder igjen. Det er mennene som ikke vil ha flere barn de må bruke mer tid på.

Spørsmålet er om en kan opprettholde dagens idealer om størst mulig yrkesdeltagelse og likestilling og samtidig prioritere barn. Ikke uten videre, i så fall må det en betydelig omlegging av politikken til. Det har en rekke fagfolk tatt til orde for i et brev til Stortinget som vi publiserte for vel en uke siden

"Vi er en gruppe samfunnsengasjerte velgere med ulik faglig bakgrunn og ulikt politisk ståsted som ser med økende bekymring på hvordan omsorgen for de minste barna utvikler seg i Norge. Fra de blir født til de er omtrent tre år gamle, er barn i en sårbar og bestemmende livsfase og har helt særskilte behov. Forskning fra flere fagfelt har påvist at den fysiske kontakten mellom mor og barn, amming, fars tilstedeværelse, og de båndene barnet da knytter til sine nærmeste, har avgjørende betydning for barnets trivsel, helse og utviklingsmuligheter. Norsk familiepolitikk tar ikke tilstrekkelig hensyn til dette, hverken når det gjelder sped- og småbarnsomsorgen, foreldrerettigheter eller økonomiske overføringsordninger", skriver de.

De hevder de yngste barna blir nedprioritert i vår samfunn. Det er noen av grunnen til at det ikke fødes flere barn.

I dag kan mor kan ta 100% betalt permisjon frem til barnet er cirka 7 måneder gammelt. Det vil si omtrent samtidig som fremmedfrykten vanligvis setter inn hos barn. Ifølge tilknytningsforskningen er separasjonsangst en medfødt form for angst, som både er nødvendig og grunnleggende for utvikling og styrking av båndene mellom foreldre og barn, mener fagfolkene. De vil derfor gi foreldre, først og fremst mor, anledning til å være mer sammen med barna.

I et slikt perspektiv fungerer kontantstøtten utmerket. De vil også utvide perioden med foreldrepenger.

Det er grunn til å ta på alvor fagfolks bekymringer for at barn ikke får dekket sine behov for stabil kontakt med foreldrene i de første leveårene. Det er behov for økt forskning på barns utvikling i det effektive samfunnet vi har utviklet.

Det skal mye til for at politikerne vedtar støtteordninger som kan bidra til at det blir født flere barn. Det mest fornuftige de kan foreta seg på kort sikt, er å beholde kontantstøtten.

Troen på at innvandrerkvinner vil begynne å jobbe utenfor hjemmet om kontantstøtten droppes, er drømmerier. Det er knapt en eneste jobb som står og venter på den store flokken innvandrerkvinner i byene. Forsvinner kontantstøtten fører det mest sannsynlig at fattigdommen øker, og det blir født enda færre barn.