Annonse
analyse
Ny beredskaps-blemme
Regjeringen lyver kanskje ikke, men den er nær ved i sin omtale av Bergen Engines saken. Erna Solberg sliter trolig fortsatt med å innfri valgkampløftet fra 2013 om mer samordnet beredskap, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.
ANALYSE | Denne fredagen stanser regjeringen formelt salget av maskinfabrikken Bergen Engines fra Rolls-Royce til det russisk-kontrollerte selskapet TMH International.
Tirsdag holdt justisminister Monica Mæland en redegjørelse i Stortinget der hun fortalte at regjeringen etter en lang intern prosess er kommet til at det er i strid med norske sikkerhetsinteresser å selge fabrikken til et selskap som sies å ha tilknytning til russiske myndigheter.
Ullen begrunnelse
Begrunnelsen er delvis hemmeligstemplet, men det dreier seg om at maskinfabrikken, som ligger på Hordvikneset nord i Bergen, har en teknologisk kompetanse som Russland kan ha behov for i utviklingen av sitt forsvar.
I tillegg viste justisministeren i sin redegjørelse til fabrikklokalenes fysiske beliggenhet. Det faktum at Bergen Engines har levert motorene til våre egne militære fartøy er ikke en del av begrunnelsen for å stanse salget.
Den litt ulne og ufullstendige begrunnelsen for å stanse salget er interessant i seg selv. Etter at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet tidligere i år advarte mot at eksempelvis Kina og Russland foretar strategiske oppkjøp og inngår store leveringsavtaler med norske bedrifter, og etter at Bergen Engines salget nå er stanset, vil det kunne hefte tvil ved enhver mulig stor forretningsavtale med land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Den åpne norske økonomien blir litt mindre åpen. Frihandelen blir mindre global og mer regional.
Andre land enn Norge betyr mye mer for denne utviklingen, og det er derfor ikke dette aspektet av Bergen Engines saken som kommer til å bli dratt opp i de offentlige debattene fremover.
Det er det politiske spillet og spørsmålet om regjeringens evne til å ivareta rikets sikkerhet som vil få oppmerksomhet. Regjeringens beslutning om å stanse salget var nemlig også et klarsignal for en politisk prosess som kan toppe seg i Stortinget om en måned eller to.
Den nye sikkerhetsloven
Årsaken er at det er mye som tyder på at regjeringen ikke har klart å få den nye sikkerhetsloven til å virke slik den er ment å virke, og at opptil flere statsråder og statsministeren forsøker å dekke over sine egne forsømmelser. Dette kommer opposisjonspartiene til å grave i når det utpå våren blir åpne høringer – sannsynligvis i Stortingets utenrikskomité. Det virkelig ubehagelige for regjeringen er at alle opposisjonspartiene ser ut til å være like opptatte av å komme til bunns i denne saken.
Frps Christian Tybring-Gjedde har allerede snakket om at det ligger til rette for et mistillitsforslag. Det kommer garantert ikke de andre opposisjonspartiene til å ville være med på. Regjeringskrise så kort tid før valget er slett ikke ønsket. Samtidig er det så mye som skurrer i Bergen Engines saken at det kan bli vanskelig for den øvrige opposisjonen ikke å fremme mistillit.
Aller mest alvorlig er det at både statsministeren og justisministeren denne uken fra Stortingets talerstol har påstått at det i hele vinter har pågått en prosess der sikkerhetstjenestene har vurdert mulighetene for å stanse salget av Bergen Engines. Erna Solberg sa i spontanspørretimen på onsdag at det siden januar har pågått «et ganske intenst arbeid» for å vurdere om transaksjonen kunne stanses av sikkerhetsloven.
Dersom det viser seg at Bergen Engines saken er blitt skyflet frem og tilbake mellom ulike departementer og tjenester uten at noen har tatt overordnet ansvar, er det regjeringssjefen selv som har størst problemer
Det er en påstand opposisjonen rett og slett ikke tror på. Den viser til at det ikke ble gitt noen offentlige signaler om en slik prosess da Bergens Tidene begynte å skrive om salget. Tvert imot. Statssekretæren i næringsdepartementet sa til avisen at salgsavtalen var inngått av to kommersielle aktører og at departementet verken ville eller kunne blande seg inn.
I Stortinget denne uken karakteriserte Mæland dette som en generell næringspolitisk uttalelse fra statssekretæren, men det er mer enn underlig at han skal ha svart helt generelt på et spesifikt spørsmål fra en journalist som skrev om Bergen Engines salget. Kort tid etter dette ga forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriftlige svar til Stortinget der han kort fastslo at Bergen Engines ikke var omfattet av sikkerhetsloven. Formelt sett hadde han da sine ord i behold, men det er rart at han formulerte seg slik, dersom han visste at sikkerhetsmyndighetene vurderte å stanse salget.
Sannsynligheten er absolutt størst for at regjeringen rett og slett ble tatt på sengen. Rolls-Royce meldte allerede i desember fra til Utenriksdepartementet (UD) om det mulig forestående salget, men det var i en kanal som brukes for å kontrollere at vi ikke eksporterer teknologi direkte til fremmede makter. Det var ikke en spesielt aktuell problemstilling i denne saken og UD sendte derfor opplysningene videre til de departementene som har ansvar for å ta de mer overordnede sikkerhetsvurderingene.
Hva som deretter skjedde, skal høringene i Stortinget forsøke å gi svar på. To ting kan ha skjedd: Enten ble saken liggende mellom ulike departementer uten at noen tok overordnet ansvar, eller så ble det bestemt at salget var greit.
Uansett forklaring blir det vanskelig for regjeringens representanter å forsvare det som har skjedd. Dersom salget i utgangspunktet var klarert, betyr det at myndighetene har tatt en beslutning som ikke tålte dagens lys. Den så åpenbart gal ut, da Bergens Tidende begynte å skrive om saken. Da er det grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten til våre sikkerhetstjenester.
Annonse
Problem for Solberg
Dersom det viser seg at Bergen Engines saken er blitt skyflet frem og tilbake mellom ulike departementer og tjenester uten at noen har tatt overordnet ansvar, er det regjeringssjefen selv som har størst problemer. Da vil vi som en av de siste stortingssakene før valget få en repetisjon av et sakskompleks som har ridd Erna Solberg helt siden hun tiltrådte som statsminister i 2013.
Et av hennes viktigste og mest konkrete valgkampløfter den gangen var at hun ville rydde opp i regjeringens beredskapsarbeid. Hun skulle gjøre slutt på den uheldige sektoriseringen som 22. juli kommisjonen pekte på. Det skulle aldri igjen skje at ressursene ikke fant hverandre og at viktige beredskapsbeslutninger aldri ble fattet fordi ulike departementer pekte på hverandre.
Opprinnelig lovte Solberg at hun skulle flytte beredskapsansvaret til Statsministerens Kontor (SMK). Etter en viss tid innså hun at hun kanskje bare skulle etablere et såkalt beredskapselement. Det fungerte ikke det heller – noe som med årene spesielt viste seg i spørsmålet om sikring av nasjonalt viktige bygg og anlegg. Ikke bare én, men to ganger pekte Riksrevisjonen på alvorlige svikt i samarbeidet mellom departementene om denne objektsikringen.
Dersom det viser seg at Erna Solberg etter åtte år ennå ikke har klart å få til et system der hensynet til rikets sikkerhet klart overstyrer det sektoriserte ansvarsprinsippet som gjelder i regjeringen, får hun ikke bare et problem i Bergen Engines saken. Hun får også et problem i valgkampen.
Dersom den kommer til å dreie seg om noe annet enn korona, arbeidsledighet og ulikhet, blir det kanskje om Bergen Engines, rikets sikkerhet og valgløftet som Solberg aldri innfridde.
