Raushet

For lite trygghet hemmer organisasjonen, mener Erlend Vestre.

Raushet gjør organisasjoner mer robuste

Organisasjoner som kombinerer trygghet og utrygghet har bedre forutsetninger for å utnytte muligheter og håndtere utfordringer, skriver Erlend Vestre.

Publisert Sist oppdatert

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu.

SYNSPUNKT. Offentlig sektor omtales ofte som organisasjoner preget av en riktighetskultur, av en frykt for å gjøre feil. Det er ikke så rart at det er slik. I politisk styrte systemer konkurrerer de politiske partiene om tilliten og oppslutning hos velgerne. Feil og mangler er ammunisjon som opposisjonen vil ta i bruk, og hvis feilen er alvorlig og pikant nok så kommer den på første siden i nasjonale medier.

Jeg husker fra min egen tid i Justisdepartementet at tommelfingerregel nr. 1 var å ikke sette statsråden i forlegenhet. Slike system skaper en mentalitet som ikke inviterer til å ta risiko, bruker lang tid på beslutningsprosesser og som kommuniserer på en måte som skal åpne for alternative tolkninger hvis et utfall viser seg å utløse kritikk.

Faren for slike organisasjoner er at frykten for å gjøre feil, for å bli gjenstand for kritikk og for å tape posisjon skaper unødvendig treghet, vakuum der andre tar kontrollen og manglende utvikling som grunnlag for læring. Hvis feil blir møtt med at syndebukken skal finnes og straffes, skapes det en utrygghet som binder og hemmer og som legger bånd på initiativ og kreativitet. Da oppleves det som at det er bedre å sitte stille enn å bli tatt i å ha gjort en feil.

Manglende initiativ og handlekraft over tid betyr at organisasjonens robusthet og gjennomføringsevne svekkes, og kan i verste fall også danne grunnlaget for fremtidige katastrofer.

For lite trygghet hemmer organisasjonen.

Organisasjoner som er preget av stabile strukturer og stor trygghet representerer en frihet for de ansatte til å handle, til å kunne initiere og gjennomføre endringer. Denne friheten utøves i samspillet mellom tenkning og handling, i en kultur der man er åpne for nye idéer og erfaringer.

Samtidig kan en slik trygghet være en illusjon om kontroll over situasjonen. Hvis ressurser, oppmerksomhet og beredskap er rettet inn mot forventede hendelser, og ikke mot nye hendelser, så representerer det en sårbarhet. For stor trygghet kan skape en tilfredshet og sløvhet som hindrer organisasjonen i å se og forstå ukjente symptomer, og i å se en situasjon og utviklingstrekk fra nye og fruktbare måter.

Tvil er derfor et gode. Tvil skaper årvåkenhet og åpenhet for andres vurderinger, som kan berike forståelsen for utfordringer og et mer variert sett av virkemidler i møtet med utfordringer. Likevel kan tvilen og økningen i antallet alternativer også være en kilde til beslutningsvegring. Økt antall alternativer kan bidra til å øke tvilen, til å svekke beslutningsevnen, fordi kompleksiteten øker for beslutningstakerne.

Raushet innebærer at organisasjonen frigjør de som har gjort feil, slik at den ansatte og organisasjonen kan gå videre

Kunsten er få finne balansen mellom trygghet og utrygghet. Å være trygg i utryggheten og utrygg i tryggheten. En forutsetning for å finne den balansen er at organisasjonen må være raus.

Hvis organisasjonen er opptatt av å finne syndebukker vil den vanskelig få en kultur som er preget av kreativitet, initiativ og handlekraft. Raushet bidrar til å gjøre organisasjonen mere robust, fordi rausheten gjør at ledere og medarbeidere tør å ta initiativ i møtet med usikkerhet og vanskeligheter.

Raushet innebærer at organisasjonen frigjør de som har gjort feil, slik at den ansatte og organisasjonen kan gå videre. Det betyr ikke at man skal akseptere slurv og gjentatte feil, men at det er rom for å feile uten at det skal få konsekvenser for den ansatte.

Organisasjoner som ønsker å utnytte muligheter og håndtere utfordringer må fokusere på hvordan organisasjonen kan lære når noen har feilet, på hvordan skape trygghet uten at organisasjonen blir sløv, slik at organisasjonen kan utvikle en kultur preget av kreativitet, initiativ og handlekraft. De egenskapene er det ikke bare markedsaktører som trenger. Det trenger også virksomheter i offentlig sektor, skal fremtidens utfordringer møtes på en god måte.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til
synspunkt@dagensperspektiv.no.
Powered by Labrador CMS