Annonse
Politiets innsatsleder Roger Pettersen (t.h.) på pressetreff under redningsaksjonen på Gjerdrum, sammen med innsatsleder helse Andre Tiller. Foto: Terje Pedersen / NTB
Synspunkt
Synspunkt

Redningsoperasjonen i Gjerdrum – hva kan politiets innsatsledere lære oss?

Rune Glomseth er førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

SYNSPUNKT. Leirraset i Gjerdrum var en katastrofe med fatale følger for mange mennesker. Raset preger familier og lokalsamfunn. Det har satt varige spor i redningsaktørene og mange andre. Redningsoperasjonen var svært komplisert og omfattende med mange aktører. Et samlet inntrykk er at redningsoperasjonen ble organisert og ledet på en meget effektiv og god måte. Hvem er politiets innsatsledere, hva er innsatsledelse, og kan vi lære noe av dem?

Innsatsledelse

Innsatsledere er politiets førstelinjeledere. De leder det operative politiarbeidet som skjer uniformert. De utøver ledelse i politiets førstelinje ved ordinært politiarbeid og ekstraordinære hendelser. De skal sikre god og riktig håndtering av hendelser som krever koordinerende ledelse av flere politipatruljer eller mer omfattende antall politipersonell.

Innsatsledelse i en skarp aksjon, ved kriser, redningstjeneste eller ulykker er blant de mest krevende oppgavene politiet kan bli satt til. Her skal de også lede og koordinere innsatser fra andre redningsaktører som brann, helse, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner.

Innsatslederne utøver ledelse i politiets førstelinje ved ordinært politiarbeid og ekstraordinære hendelser

I Gjerdrum måtte politiets innsatsledere utøve ledelse slik at alle aktører i den komplekse operasjonen samhandlet godt. De måtte sikre at felles ressurser bidro til å realisere målsettingene med operasjonen som var å redde liv, finne de savnede, forebygge risiko og forhindre ytterligere tap av liv samt menneskelig og materiell skade. De praktiserte ledelse i samspill med aktører som ønsket å nå felles mål ved hjelp av felles midler.

Hvordan forstå innsatsledelse og innsatsledere

Innsatsledelse som posisjon

Innsatsledelse kan studeres ved å se på posisjonen og rollen innsatsledere fyller med de krav og utfordringer som møter dem. Vi kan studere rollen de hadde under redningsoperasjonen i Gjerdrum. Hvilket ansvar og myndighet hadde de? Hvem de rapporterte til og samarbeidet de med, hvilke krav som ble stilt til dem? De hadde den formelle posisjonen til å utføre ledelse.

Innsatslederne som personer

Vi kan studere innsatslederne som personer og se på deres personlige egenskaper. Kan man si noe om deres personlighetstrekk? Hva slags kompetanse, trening og erfaringer har de? Hva slags metal kapasitet har de, og hvordan tenker de? Hvordan analysere de informasjon under tidspress og uklarhet? Hvordan forstår de situasjoner med trusler, risiko og muligheter? Hvor handlingsorienterte er de? Hvordan kommuniserer og samarbeider de med andre? Hvor følelsesmessige stabile er de? Hvordan takler de stress? Hvordan evner de å holde roen og framstå med tilstrekkelig trygghet og handlekraft? Hvordan balanserer personlig og faglig autoritet mot respekt og ydmykhet?

Innsatsledelse som resultat

Vi kan se på det resultat de oppnådde gjennom sitt arbeid de dagene redningsaksjonen pågikk. Hva fikk de til? Hva betydde deres innsats som ledere for løsningen av oppdraget? Hva hadde de innvirkning på, og hva kunne de ikke påvirke? Vi kan se på de reaksjoner som er kommet fra ulike hold på resultatene av lederskapet som ble utøvd.

Innsatsledelse som prosess

Vi kan studere ledelse utøvd av innsatslederne som prosess. Hvordan ledelsesprosessene ble organisert. Hvem samarbeidet de med "Innsatsleder-Kommandoplass" (IL-KO, se boks under). Hva gjorde innsatslederne? Hva prioriterte de? Hva delegerte de? Hvordan samarbeidet de? Hvordan foregikk kommunikasjonen, og hvordan var beslutningsprosessene, og hvilke beslutninger fattet de når og hvorfor? Måtte de sette i verk korrigerende tiltak, hvilke og hvorfor? Når tok de et overordnet og strategisk blikk på situasjonen, og når tok de konkret del i det konkrete redningsarbeidet i rasområdet? Hvordan organiserte de kontakten med media? Hvordan samarbeidet de med media? Hvordan motiverte de mannskapene, og hvordan fikk de dem med seg i det krevende oppdraget? Hvordan praktiserte de ledelse? Var det noe i situasjonen, i organiseringen eller i kulturen som oppsto, eller er det mest innsatslederne som personer som gjorde at aktører i politiet og samarbeidende redningsetater fulgte dem når de utøvde ledelse? Hvilken lederstil praktiserte de? Hvilken stil anses ideell, passende og nødvendig av politifolk og aktører for de andre redningsetatene?

Innsatsledelse sett i et kulturelt perspektiv

Kulturteoriene forteller at ledelse er et element i atferden som utøves i enhver kultur. Dermed blir ledelse i én kultur noe annerledes enn ledelse i en annen kultur selv om det selvfølgelig er fellestrekk i ledelsen som praktiseres. «God» ledelse blir preget av den aktuelle kulturen. Den blir en funksjon av normene og verdiene, antakelsene, identitetene og idealene i kulturen i den aktuelle virksomheten.

God ledelse i en gitt kultur kommer av erfaringer i å møte og løse oppgaver og utfordringer. Ledelseskulturen kommer til uttrykk i verdier og praksiser.  Den læres og nye ledere sosialiseres inn i den. Slik videreføres en ledelseskultur fra generasjon til generasjon av ledere i en organisasjon. Slik også i politiet og blant innsatsledere.

Kulturene både i politiet og i den profesjonelle gruppen av innsatsledere vil prege tenkningen om og forståelsen av hva lederskap er, hvilke idealer de har for utøvelse av ledelse, og hvordan ledelse utføres og ledere bedømmes. Hvilke normer og verdier preget ledelsesarbeidet? Hvilken ledelseskultur preget innsatslederne?

Noen mulige konklusjoner – hva kan vi lære?

Først og fremst kan lære av politiets innsatsledere deres evne til å analysere nye, krevende og ofte kritiske problemer. Av deres ferdigheter til å skaffe seg oversikt over situasjoner, prioritere og iverksette tiltak med kolleger og samarbeidende aktører med de ressurser de har til rådighet. Videre deres fokus på mål og effektiv oppgaveløsning kombinert med evnen til å se og ivareta medarbeidere og samarbeidspartnere.

Så kan vi lære av deres evne til konstant å kunne bevege seg mellom dansegulvet og balkongen, mellom handling og refleksjon – med refleksjon omkring handling og praksis på balkongen og med all refleksjon fra balkongen som basis for den neste handlingen eller praksisen på dansegulvet, Grint (2010). Mao evnen til å skifte fokus fra det strategiske til det operative.

Den ledelsesbevissthet som politiets innsatsledere har. Den har sin rot i sterk faglig kunnskap, velutviklet ledelseskompetanse og erfaring. De har utviklet høy grad av ledelseskompetanse, ledelsesbevissthet og ledelsesmessig handlingskompetanse knyttet til rollen de skal fylle.

Så kan jeg kort peke på noe mulige læringspunkter knyttet begrepene struktur, kultur og prosesser.

Innsatslederne har innsett betydningen av kompetent ledelse for å løse de kompliserte og krevende oppdrag de skal håndtere sammen med kolleger og samarbeidende aktører. De har rendyrket rollen, organisasjonsstrukturen og de ledelsesprosesser de iverksetter. Det ledelsesmiljø og den ledelseskulturen de har utviklet kan være noe å lære av for mange i og utenfor politiet.

Innsatsleder - kommandoplass (IL-KO)

En arena for analyse, beslutninger, samhandling og ledelse.

Dette er stedet der redningsoperasjonen organiseres og ledes på stedet. Her arbeider innsatsledere fra de ulike redningsaktørene sammen med politiets innsatsleder som har det endelige ansvaret.

Dette er en arena for analyse av situasjonen og utviklinger i denne: Dette skjer fortløpende.

Dette er også den sentrale beslutningsarenaen. Her foregår den strategiske samtalen i redningsarbeidet. Her gjøres vurderinger og diskusjoner av mål, strategier og operative tiltak. Her foretas nødvendige prioriteringer. Her vurderes behov for kapasiteter, her vurderes tiltak og innsatser og riktig timing for disse. Her identifiseres, analyseres og vurderes de kritiske faktorene i situasjonen de står overfor og innsatsen i redningsarbeidet. Her vurderes gjennomførbarhet, trusler, muligheter, mulige flaskehalser i operasjonen og mulig korrigerende tiltak.

Her skjer det samlede ledelsesarbeidet i samarbeid hvor det er krav til målrettethet og handlingsorientering hos de ulike lederne fra de ulike redningsaktørene. Her skal det lyttes til alle. Her trekker man veksler på hverandres kompetanse og ekspertise. Kommunikasjonen er åpen, presis, kortfattet og direkte, men preget av respekt og likeverdighet. Situasjonen krever kompakte og effektive ledelsesprosesser samt godt utdannede, trente og erfarne ledere.

Dette er senteret der rendyrket operativ innsatsledelse foregår i et samarbeid mellom dyktige og erfarne aktører i samfunnets redningsapparat som har forhånddefinerte og kjente roller.

 

 

 

 

 

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse