Annonse
Ifølge en FN-rapport kvittet du deg, som nordmann, gjennomsnittlig med 26 kilo elektronikk i 2019. Det fører Norge helt til topps på listen over land som produserer mest såkalt EE-avfall per innbygger, skriver Michael Jacobs.   Foto: iStock/baranozdemir
Synspunkt
Synspunkt

Sirkulærøkonomiens suksess starter i søpla

Michael Jacobs er administrerende direktør i Atea.

SYNSPUNKT. Som leder i et IT-selskap er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av å gi elektroniske produkter muligheten for et nytt liv etter at jeg selv kvitter meg med dem. Likevel er jeg ganske sikker på at en gammel mobiltelefon eller en utrangert PC ligger gjemt et sted i en «glemt»-skuff, i den overfylte boden (ja, jeg skal rydde i den – en gang) eller i en pappeske på loftet. Og jeg er neppe alene. Som vi nylig så i NRK-serien «Sløsesjokket», er nordmenn godt over gjennomsnittet glad i digitale duppeditter.

139.000 tonn elektronisk avfall

Ifølge en FN-rapport kvittet du deg, som nordmann, gjennomsnittlig med 26 kilo elektronikk i 2019. Det fører Norge helt til topps på listen over land som produserer mest såkalt EE-avfall per innbygger. Samlet produserte vi i Norge 139.000 tonn(!) med slikt avfall for to år siden, og på verdensbasis var det nesten 54 millioner tonn med elektroniske og elektriske produkter som ble utrangert i 2019. FN forventer at dette øker til 74 millioner tonn i 2030.

Kun 17 prosent blir resirkulert

Den nevnte FN-rapporten viser også at det i 2019 var kun 17,4 prosent av den totale mengden på 54 millioner tonn EE-avfall som ble resirkulert på verdensbasis. FN slår imidlertid fast at økningen i andelen avfall som blir resirkulert i verden «ikke holder følge med den globale økningen i EE-avfall». Det er en urovekkende utvikling.

For å nå målet om å oppnå en sirkulær økonomi er det flere problemstillinger knyttet til EE-avfall som må løses:

  • En undersøkelse av Framtiden i våre hender i 2019 viser at rundt 10 millioner mobiltelefoner ligger i norske hjem uten å bli brukt. Mitt håp er at nordmenn i større grad skal få øynene opp for betydningen av å levere fra seg elektronikk de ikke bruker, slik at det kan gjenvinnes.

  • Den resirkulerte andelen av elektronisk avfall må øke. Hvordan vi skal klare det forventer jeg at regjeringen vil gi et godt svar på i den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi som kommer i løpet av våren.

  • En undersøkelse av IT-tjenesteselskapet 3stepit utført blant mer enn 1000 beslutningstakere innen IT i Norge i fjor høst, viste at 1 av 3 ikke vet hvor deres brukte IT-utstyr ender opp. Vi trenger at nærings- og organisasjonslivet tar et større ansvar for hva som skjer med utstyret de selv har brukt.

Rundt 10 millioner mobiltelefoner ligger i norske hjem uten å bli brukt

Et stort ansvar

I Sverige har vi fått stor oppslutning om noe vi kaller 100%-klubben, der over 400 virksomheter i dag er medlemmer og får støtte og inspirasjon til hvordan de kan gjøre seg av med 100 prosent av sitt EE-avfall. Klubben ble nylig utvidet til Norge, og forhåpentligvis vil den få like stor oppslutning som i Sverige. Med det er egentlig likegyldig hvordan du som virksomhetsleder sørger for at ditt EE-avfall blir resirkulert, så lenge du gjør det. Så skal jeg i mellomtiden ta motet til meg og få ryddet i den fordømte boden – på jakt etter elektronikk som kan få nytt liv.

 

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Annonse
Annonse