Annonse
Helsedirektør Bjørn Guldvog holder pressekonferanse om koronasituasjonen i Norge. Foto: Torstein Bøe / NTB
Leder
Leder

«Skræmmer`n» i Helsedirektoratet

Det er mulig helsedirektør Bjørn Guldvog har latt seg inspirere av Trond Kirkevaag «Skræmmer`n». Men det er en forskjell.

Mens «Skræmmer`n» dukker opp i stadig nye sammenhenger med sitt «skremsel» og synes det er kjempegøy at folk blir skremt, er det et dypt alvor som preger Guldvog, og det er kun et skremmebilde han tegner. Det handler om koronasmittens farer.

Denne uken presterte han å si til NRK at vi må være forberedt på at flere tusen barn kan måtte bli tatt hånd om på sykehus fordi de er blitt smittet av Covid-19.

Panikken spredte seg i «småbarnsland». Myndighetene har i flere omganger understreket at barn i liten grad blir smittet. De får milde symptomer og kommer praktisk talt aldri på sykehus.

Så kommer Guldvog og sier det kan skje at et par tusen barn som blir smittet havner på sykehus i tiden framover. Hvor tar han det fra? Hva bygger han på ?

Det er mer spekulasjon enn realistisk prognose. 

Onsdag må han ha fått beskjed fra helseminister Bent Høie og sjefen for Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, om må skjerpe seg.

Saken på NRK fikk i går ettermiddag et tillegg. Her heter det:

I en første versjon av denne saken sa Bjørn Guldvog at vi må være forberedt på at flere tusen barn vil trenge spesialisthelsetjeneste i løpet av vinteren. I ettertid ønsket han å presisere sine uttalelser til at det sannsynlige tallet blir under 500 barn i løpet av vinteren. Han sier han selv tar ansvar for at budskapet ble feil.

Når en helsedirektør leverer ulike versjoner av hva landets helsevesen må være forberedt på, er det ikke et arbeidsuhell eller en tilfeldighet.

Guldvog snakker ikke over seg. Han har ved flere anledninger under koronaepedemien spilt på frykt for å få folk til å følge myndighetens råd og påbud.

Det fungerte lenge.

Mediene liker dramatikk, så her slipper han til nær sagt uten at det stilles kritiske spørsmål. Og om de skulle komme, svarer Guldvog at vi må være forberedt på at det blir betydelig verre enn vi regner med og at det kan dukke opp nye og farligere varianter.

Mediene er blitt leverandører av frykt på saklig tvilsomt grunnlag.

Det siste er om farene for langtidsvirkningen hos barn. Slike saker gir bra med klikk. Derfor er mediene på ballen. Den ruller fortere om flere henger seg på fryktforestillingene.

Det har ikke vært mangel på dramatiske prognoser om antall smittede og hvilke konsekvenser det kan få. Det har gjerne vært knyttet til tall fra Folkehelseinstituttet.

Men det er grenser for hva FHI vil ta ansvar for, i alle fall når det er Helsedirektoratet som er ute og rir uten faglig følge.

Med henvisning til FHI sier Guldvog i sin nye versjon, for ikke å si spådom, at det er under 500 barn som vil komme på sykehus.

Men det er grenser for hva FHI vil ta ansvar for, i alle fall når det er Helsedirektoratet som er ute og rir uten faglig følge.

For FHI tar som regel for hardt i i sine prognoser. Vi kan regne med maks et par hundre.

Vi har levd med pandemien i 19 måneder. Nå er snart 80 prosent av befolkningen fullvaksinert. Vi regner med at det blir tett opp under 90 prosent i løpet av september.

Halvparten av landets 16 og 17 åringer er vaksinert. Ved utgangen av september vil det ikke være mange av de over 13 år som ikke er vaksinert.

Barn under 12 blir i liten grad berørt. Det er ikke mer 12 barn mellom 1-12 år som har vært innlagt på sykehus på grunn av at de er smittet av Covid-19 i løpet av 18 måneder.

Dette vet jo Bjørn Guldvog. Trodde han på ramme alvor tirsdag at det kan bli flere tusen, men under 500 onsdag?

Camilla Stoltenberg har vært opptatt av det motsatte av å spre frykt og skape dramatikk.

Hun ber foreldre roe ned og viser til at Covid-19 ikke er alvorlig sykdom for barn flest.

Bent Høie er ikke tjent med at Guldvog skaper dramatikk i innspurten av valgkampen.

Derfor måtte Bjørn Guldvog si på Dagsnytt 18 i går at han «ble urolig for at han kunne ha bidratt til å skape frykt».

Han reddet seg i land med å vise til nye tall fra FHI som viser at det sannsynligvis blir under 500 barn som må på sykehus.

Første gang Bjørn Guldvog ikke nådde fram med å spille på frykt, var da han forsvarte regjeringens planer om å innføre portforbud om nødvendig.

Da trakk Guldvog fram høy smitte blant barn som argument.

Folk er redde for at det skal skje noe med barna sine. Gudvog spilte på denne frykten for å skaffe oppslutning om regjeringens planer om mulig strenge tiltak.

Denne gangen gikk han over grensen – og måtte gjøre offentlig retrett

Annonse
Annonse