Annonse
Den siste tiden har vi hatt mye fokus på hva vi kan gjøre for å motvirke ensomhet, isolasjon og plager knyttet til hjemmekontor. Nå er det en ny utfordring arbeidsgivere må legge en plan for: tilbakevendelsen til arbeidsplassen, skriver Kristine Kjellsen. Foto: Rocky89 / iStock
Synspunkt
Synspunkt

Tilbake på jobben - fryd eller frykt?

Kristine Kjellsen er psykolog, spesialist i organisasjonspsykologi og seniorkonsulent i AFF.

SYNSPUNKT. Vi er mange som ser frem til å endelig komme tilbake på arbeidsplassen. Overraskende nok vil noen aller helst bli igjen på hjemmekontoret. Dersom vi skal få alle tilbake til det fysiske arbeidsmiljøet, må vi ta høyde for at de kan ha svært ulike grunner til å ønske å bli hjemme. Ikke alle er positive.

Den siste tiden har vi hatt mye fokus på hva vi kan gjøre for å motvirke ensomhet, isolasjon og plager knyttet til hjemmekontor. Nå er det en ny utfordring arbeidsgivere må legge en plan for: tilbakevendelsen til arbeidsplassen. Dette stedet der folk møtes - ved kaffemaskinen, på møterommet og i kantinen. Etter hvert uten både meteren og munnbind! Det er det mange av oss som virkelig ser frem til. Vi vil juble av fryd den dagen vi kan møtes igjen.

Men det er også mange som av svært ulike årsaker ikke ser frem til at den dagen kommer.

Det florerer av mer eller mindre gode tips og raske løsninger for å få medarbeidere tilbake på arbeidsplassen. Ha fokus på HMS, kjøp inn lydteknologi/stemmestyring og IoT (Internet of things) for å redusere behovet for berøring av overflater, kjøp digitale whiteboards, gjør det koselig ved å sette frem frukt og godteri, planlegg «Happy hour» eller andre sosiale aktiviteter. Intensjonen bak disse rådene er på alle måter gode, men det er viktig at vi klarer å se forskjellen på hvorfor våre kollegaer ikke vil tilbake på arbeidsplassen.

 «Rules of attraction» - Hva er mest attraktivt?

Den første gruppen består av de som foretrekker hjemmekontor fordi det gir dem noe verdifullt. Det er fleksibelt, praktisk, og de slipper reisetid. De opplever gjerne at de er mer effektive fordi de får fordypet seg i oppgavene uten å bli forstyrret.  For dem handler det kort sagt om tilstedeværelsen av noe positivt som de ønsker å beholde. Kanskje har de allerede før koronaen kjempet for større fleksibilitet og mer bruk av hjemmekontor.

Denne gruppen kan motiveres til å returnere til arbeidsplassen ved at det gjøres attraktivt.

 «Getting the groove back» - Hvordan få tilbake piffen?

Den andre gruppen er de som har mistet piffen. De føler ikke lenger samhold og tilhørighet med arbeidsplassen og kollegene sine. De kan ha distansert seg, enten fordi ledelse har vært fraværende under pandemien eller fordi det ikke har vært lagt til rette for opprettholdelse av sosiale bånd og godt samarbeid. Det kan også handle om konflikter man har sluppet å forholde seg til.

For denne gruppen handler ønsket om å bli på hjemmekontoret om fraværet av noe negativt på hjemmekontoret eller fraværet av noe positivt på arbeidsplassen.

For å motivere denne gruppen til å komme tilbake på arbeidsplassen kan en tilnærming være å finne ut hva de negative tingene er, og rette opp i dem, samt å finne ut hva som mangler av positive ting og korrigere det.

 «Back to work anxiety» - Å overvinne frykten!

Over halvparten av de spurte i en studie gjennomført av den amerikanske psykologforeningen synes det er ubehagelig å skulle gå tilbake til å være fysisk til stede på arbeidsplassen. Det er nok rimelig å anta at vi finner en del av dem som synes det er ubehagelig å skulle tilbake til ansikt-til-ansikts situasjoner er representert i de to første gruppene. De er fullt i stand til å komme tilbake på jobb, med minimal støtte og god informasjon om smittevernstiltak.

Det er imidlertid en ganske stor gruppe medarbeidere som før pandemien slo innover oss har brukt mye tid og energi på å fungere i det sosiale på arbeidsplassen. Som en konsekvens av de smittereduserende tiltakene har de vært så lenge ute av det sosiale at det kan bli vanskelig å komme tilbake. Disse har en genuin angst for å dra tilbake på arbeidsplassen.

Årsakene kan være frykt for å bli smittet, angst, depresjon, sosiale utfordringer eller annet.

Det siste året har disse medarbeiderne faktisk blitt belønnet for å holde seg unna akkurat de situasjonene de har jobbet beinhardt for å klare å stå i. Sosiale sammenkomster, offentlig transport og store menneskemengder er for noen betydelige barrierer i hverdagen. Tallet på personer som sliter med psykiske plager har steget betraktelig under pandemien. Dermed vil gruppen ansatte med helt reelle utfordringer med å komme tilbake på jobb være større enn tidligere.

Når tankene tar over

Det er ikke uvanlig å bekymre seg eller ha negative tanker. Mange av oss har nok tenkt gjennom både fordeler og ulemper ved å skulle tilbake på arbeidsplassen. Vi er godt trent i å vurdere og analysere. Vi gjør SWOT, ROS analyser, skriver utredninger og gjør bruker- og kundeundersøkelser.

For noen blir de negative tankene imidlertid for sterke. De bruker enorme mengder tid og energi på å bekymre seg for, vurdere og gruble over tankene og følelsene de har knyttet til det å skulle tilbake på jobb. De kan ha tanker om at de ikke kan kontrollere følelsene sine, at de er farlige eller at det er viktig å bekymre seg for da kan de finne svar eller det kan gjøre dem trygge.

De klarer ikke å legge tankene til side når de heller skulle ha brukt tiden sin på å for eksempel å jobbe. For denne gruppen vil det ikke være tilstrekkelig med «fem tips til å komme seg tilbake på arbeidsplassen», eller en fruktskål i fellesarealet. De trenger støtte, hjelp og kanskje også tilrettelegging for en kortere eller lengre periode.

Mange organisasjoner har allerede knyttet til seg helsehjelp i form av psykologtjenester for å ivareta de som sliter på hjemmekontor. Denne tjenesten er i aller høyeste grad relevant også for å hjelpe ansatte tilbake på arbeidsplassen. Ikke si opp dette tilbudet for raskt, men oppfordre medarbeidere som synes det er vanskelig å skulle dra tilbake på jobb til å ta en prat med dem for å få hjelp.

Ikke det ene eller det andre, men den riktige miksen

Vi må ha i bakhodet at det ikke er et mål i seg selv hverken å være bare på arbeidsplassen eller bare på hjemmekontoret. Kanskje er en miks den beste løsningen både for individet og for virksomheten. Den rette miksen kommer an på hvilken type organisasjon dere er, hvilket formål dere har, og hvilke oppgaver dere skal løse. Det er opp til dere som ledere å finne løsninger som fungerer både for organisasjonen og som også ivaretar den enkelte medarbeider. Ved å investere tid i å forstå hva som driver og hindrer dine medarbeidere nå, kan du bygge et sterkere fundament for tiden som kommer.

 

Referanser:

ABC. (2021, 01.17). Tips for managing back-to-work anxiety after working from home through the COVID-19 pandemic. www.abc.net.au. Tips for managing back-to-work anxiety after working from home through the COVID-19 pandemic - ABC Everyday

American Psychological Association. (2021, March). Stress in America. www.apa.org. Stress in America™: One Year Later, A New Wave of Pandemic Health Concerns (apa.org)

Folkehelseinstituttet. (2007, 28.08). Fakta om angst. www.fhi.no. Fakta om angst - FHI

Folkehelseinstituttet. (2020, 12.17). Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020. www.fhi.no. Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien - FHI

KFF. (2021, 02.10). The Implications of COVID-19 for Mental Health and Substance Use. www.kff.org. The Implications of COVID-19 for Mental Health and Substance Use – Issue Brief – 9440-03 | KFF

Regjeringen. (2021, 04.30). Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemi. www.regjeringen.no. Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemi - regjeringen.no

Sørensen, L. B. (2018). Fængslende Tanker – Kontroller tankene med metakognitiv terapi. Neokognitivt institutt.

 

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse