Annonse
Flere bemanningsbedrifter har gode erfaringer med å ha lærlinger, for eksempel innenfor IT-faget, hvor ManpowerGroup sitt datterselskap Proservia er opplæringsbedrift, skriver Anne Cecilie Kaltenborn. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Synspunkt
Synspunkt

Tjenestesektoren trenger også kompetanse

Anne-Cecilie Kaltenborn er adm. dir. i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT | Vi må både vise frem attraktive utdanningsløp innen tjeneste og handel, skape muligheter for lærlinger, og etterspørre kompetansen når den er utviklet.

Forrige uke lanserte renholdsbransjen en helt ny kompetansestandard, med digitale opplæringsmoduler og flere veier til økt fagkunnskap. Utfordringen er at selv om mange jobber med renhold, er det få som velger det som fagbrev når de er unge.

Bransjen skriker etter folk som har tatt opplæring og fagbrev, og bidrar til den statistikken som sier at 6 av 10 bedrifter er forhindret fra å ta oppdrag fordi de mangler folk med rett kompetanse.

At renholdere utgjør en samfunnskritisk funksjon ble vi minnet ettertrykkelig om ved utbruddet av Covid-19, og vi har ikke glemt det siden.

Men det blir ikke miljøvennlig renhold, trygt innemiljø eller gode bidrag til folkehelsa uten at man vet hva man holder på med.

Det samme gjelder selvsagt innenfor en rekke andre fagområder, der det er behov for fagutdannede, men der lærlingeplassene mangler.

Transport, bygg og anlegg, og helse er bare noen av områdene som trenger folk, og der opplæringen har opplevdes som en flaskehals.

Bemanningsselskap får ikke ha lærlinger

En bransje innenfor tjenestesektoren har som forretningsidé å koble folk og kompetanse til jobbmuligheter.

Bemanningsbedrifter er ofte spesialisert innenfor noen felt, og flere av dem ønsker å bli godkjent som lærebedrifter som kan ha lærlinger innen de områdene de kjenner godt, og der de ønsker å ansette flere. Men dette har som regel blitt stoppet.

Bemanningsbedriftene ber kun om de samme rammene og kravene som stilles til andre lærebedrifter, og er svært motivert for oppgaven, ettersom de allerede i dag bidrar med kompetanseheving av egne ansatte, og ettersom vi har for få lærlingeplasser i Norge.

I ytterste konsekvens kan det bety at bedriftene har råd til lærlinger, men ikke når de er utlært

Flere bemanningsbedrifter har gode erfaringer med å ha lærlinger, for eksempel innenfor IT-faget, hvor ManpowerGroup sitt datterselskap Proservia er opplæringsbedrift. Andre driver opplæring av sjåfører.

Bemanningsselskapene mener at de i tillegg kan gi muligheter for den enkelte lærling som er vanskeligere for ordinære bedrifter, da disse kan sette sammen et opplæringsløp med praksis i flere virksomheter.

Men bemanningsselskapene som har søkt om å ha lærlinger innen byggfag, har fått blankt nei.

Hva er så grunnen til at bemanningsbransjen som regel ikke får lov til å være lærebedrift? Både proteksjonisme og politisk motstand kan ligge bak, men det skyldes nok mest at det er noe nytt, som oppleves å utfordre måten arbeidslivet er organisert på. Derfor er det viktig å gjenta og understreke at et bemanningsselskap er som alle andre bedrifter, hvor arbeidstagerne er ansatt.

Partenes samarbeid om utdanningsnivå

Arbeidsgivere og arbeidstakere bør ha, og har som regel, en felles interesse i kompetanseheving.

For som salige president Abraham Lincoln sa allerede på 1800-tallet: "Hvis du synes utdanning er dyrt, prøv alternativet".

Utover nevnte, ferske eksempel fra NHO Service og Handel og renholdsbransjen, er det flere eksempler som bekrefter både betydningen av utdanning for kvaliteten i tjenesten, og for tilknytning mellom bedrift og ansatt.

Vekterutdanningen er et slikt eksempel: Norsk Arbeidsmandsforbund i LO og NHO Service og Handel har sammen utviklet, undervist i og drevet godkjenningen av den nye vekteropplæringen som nå kreves.

Etter omtrent 10 år med kompetanseheving og oppnådd bransjestandard har vekterne fått en opplæring som har hevet deres respekt, utvidet deres arbeidsområder og gitt langt flere anledninger til å samarbeide med myndigheter om sikkerhetsutfordringer i det sivile samfunnet. Hva er neste steg?

Ikke bare lærlinger, men ferdig utlærte må etterspørres

De siste 3 år har myndighetskrav til teoretisk og praktisk grunnleggende kompetanse for å kunne jobbe som vekter mer en doblet seg. Det er bra.

Det er også positivt at ved mange offentlige anbud, men også ved noen av de store private anbudene, etterspørres/kreves det lærlinger som ett av kriteriene for tildeling. Men det er et paradoks at det ikke stilles krav til at noen av de som skal levere innenfor disse oppdragene skal ha oppnådd fagbrev!

Både tjenestesektoren og myndighetene legger med andre ord til rette for lærlinger, men bedriftene får ikke igjen for dette i form av krav om at deler av kontraktene skal leveres med fagarbeidere.

I ytterste konsekvens kan det bety at bedriftene har råd til lærlinger, men ikke når de er utlært… Anbudene må være utformet slik at de både etterspør og er villige til å betale for kvalitet og kompetanse innenfor tjenestesektorene.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse