Annonse
Mange forskere går årevis i midlertidige stillinger før de får fast jobb, skriver Kari Sollien. Foto: iStock/janiecbros
Synspunkt
Synspunkt

Vi må stoppe forskerflukten

Kari Sollien er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT | Midlertidighetsdebatten er i gang igjen for fullt etter at Fougnerutvalget kom med sin rapport 23. juni.

Midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren er skyhøy sammenlignet med resten av arbeidslivet, og har bekymret gjennom mange år.

Flertallet i utvalget, som utgjør arbeidstakerorganisasjonene og uavhengige eksperter, mener det nå er behov for en gjennomgang av reglene som gjelder denne sektoren samt vurdere om de må skjerpes for å redusere bruken av midlertidige stillinger.

Tall for 2020 viser at 13,2 prosent av forskere og undervisere ved universitetene var ansatt i midlertidige stillinger. Tar vi med åremålsstillinger er tallet 24 prosent. Da er ikke stipendiater og postdoktorer inkludert. I resten av arbeidslivet er tallet til sammenligning 8,4 prosent. Mange forskere går årevis i midlertidige stillinger før de får fast jobb. 24 prosent er altså sammenlignbart med næringslivet som er en del av snittet på 8,4 prosent.

Samtidig er det bred politisk enighet om å satse på forskning. Forskning og undervisning av god kvalitet trengs for å omstille arbeidslivet, gjøre oss mindre oljeavhengige, finne de beste klimaløsningene, lage medisiner som kurerer sykdom og skape fremtidens teknologi. For å nevne noe.

Vi kommer ikke til å lykkes med dette dersom flinke folk fortsetter å velge bort en forskerkarriere på grunn av uforutsigbare arbeidsvilkår.

Det er dessverre det som skjer i dag.  Den høye midlertidigheten har direkte konsekvens for rekrutteringen til forskningen.  Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet og er i stand til å skaffe seg både interessante og godt betalte jobber utenom universitet- og høyskolesektoren. Mange gjør nettopp det, selv om de gjerne skulle forsket. Ønsket om en trygg jobb, med alle dens fordeler, vinner over forskertrangen.

13,2 prosent av forskere og undervisere ved universitetene var ansatt i midlertidige stillinger. Tar vi med åremålsstillinger er tallet 24 prosent

Dermed går Norge glipp av mange av de beste hodene. Hvor mange gode ideer og løsninger vi går glipp av fordi dyktige forskere har søkt seg vekk fra sektoren, vet vi ikke. Men vi må sørge for at det ikke fortsetter slik.

Trygge jobber er viktig for alle, uavhengig av utdanning og yrke. Trygge jobber gjør at vi har større frihet til å planlegge og leve livene våre, for eksempel å ta opp lån for å kjøpe bolig og stifte familie.

Det er i dag flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, men andelen kvinner som vil gjøre akademisk karriere er lav.

At mange kvinner velger bort en forskerkarriere på grunn av dårlig utsikter til fast jobb, gir et kjønnsdelt akademia der sektoren systematisk rekrutterer dårligere fra halvparten av talentene.

Det blir også en ond spiral. Vi trenger kvinnelige forbilder for å rekruttere kvinner. Og forskningen trenger kvinner.

Årsaken til den høye midlertidigheten er todelt. Det er egne regler for sektoren og disse er satt i et komplisert system som gjør regelverket utfordrende å håndtere. Samtidig er praksisen ved mange universitet og høyskoler tvilsom. Denne ukulturen må stoppe.

Gjentatte gjennomganger av sektorens praksis konkluderer med at universitetene og høyskolene har ulik praksis på hvordan loven skal tolkes. Nylig slo UH-lovutvalget fast at det er en vanlig misforståelse i sektoren at ekstern finansiering er lik midlertidig ansettelse.

Det betyr at institusjonene bryter loven dersom de ansetter midlertidig med begrunnelse i at finansieringen av forskningen er ekstern og tidsbegrenset. Selv om finansiering til et forskningsprosjekt stopper, må universitetene klare å organisere driften slik at ansatte ikke må slutte, men heller kan gå over til andre prosjekter.

Det er nødvendig at dagens ansettelsesregler forenkles, endres og klargjøres.

Her er det viktig å vurdere universitetenes og høyskolenes ansettelsesregler som helhet, det vil si også i sammenheng med statsansettelovens og arbeidsmiljølovens regler om midlertidige ansettelser. Det må gjøres klarere at hovedregelen også i akademia er fast ansettelse og at ekstern finansiering ikke er gyldig grunn for å ansette midlertidig.

Faste jobber i akademia gir den enkelte trygghet, arbeidsgiverne mulighet til å sikre seg de dyktigste folkene, og sørger for at de beste hodene finner løsninger på morgendagens utfordringer. Faste jobber er med andre ord et lite kinderegg – tre ting på en gang.

 

Det er på tide at både politikerne og akademia selv ser det samme.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse