Annonse
Med de nye og mindre strenge reglene for å få banklisens i USA som ble vedtatt rett før jul, får Amazon muligheten til å utfordre enda et ­marked: bank og finans. Foto: iStock/­jetcityimage
Synspunkt
Synspunkt

Vil digital­gigantene demontere den ­finansielle verdikjeden?

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

SYNSPUNKT. Den regulatoriske førjulhendelsen i USA kan over noe tid endre banklandskapet også her hjemme. Hva skjedde, og hva har det å si for våre hjemlige forhold?

Forenklet banklisens

15. desember besluttet de amerikanske finansmyndighetene FDIC (Federal Deposit Insurance Corp) å åpne opp for at bedrifter kan få en forenklet banklisens, uten å måtte tilfredsstille de samme kapitalkravene som banker ellers er nødt til. ILC-lisensen (Industrial Loan Companies) beskytter dessuten kundenes innskudd, litt som det norske banksikringsfondet gjør.

Dette kan være startskuddet for at handelsbedrifter som Amazon og Walmart, kan stikke sugerøret godt ned i bankenes inntektsstrømmer. Amazon har 200 millioner månedlige brukere, og bare i USA har de 100 millioner Amazon Prime-kunder. Det skal ikke mye fantasi til for å se at innskuddsvolumene kan bli betydelige fra så mange kunder. Dette er innskudd Amazon kan låne ut igjen, og på den måten øke transaksjonsvolumene. Volumer som allerede er svært store. Amazon sendte ut 3,5 milliarder pakker i 2019 – det tilsvarer en pakke til annethvert menneske på jorden. Og det var før koronakrisen og før eventuelle integrerte banktjenester på plattformen.

For Amazon ville en banklisens handle mindre om å bli bank og mer om å styrke sitt eget økosystem.

Kreditter som elegant integreres i salgsprosessen, gjør det mulig for flere aktører å selge på Amazon-plattformen, og de kan selge mer. Tilsvarende kan flere forbrukere kjøpe på Amazon, smurt av enkle lån, og de kan kjøpe for større beløp.

Dette kan være startskuddet for at handelsbedrifter som Amazon og ­Walmart, kan stikke suge­røret godt ned i ­bankenes inntekts­strømmer

Hva med norske banker?

Javel, så vokser Amazon seg større. Hva så for norske banker? Det er et godt stykke fra kredittbasert handel til at nettbutikken kan forsyne seg av indrefileten i personkundemarkedet; boliglånet. Det er dette bankene virkelig tjener penger på. Lånet alene står typisk for så mye som halve inntjeningen bankene har på personkundene. Så må alle de andre produktene til for å summere seg til den øvrige halvparten.

Så hvis boliglånet ikke er direkte truet er det kanskje ikke så farlig? Tenk om igjen. Banklojaliteten er høy i Norge. Det er takket være en kombinasjon av bankenes kringvern og at bank for mange er av lav interesse. Kringvernet består av digitalt lim i form av gode mobil- og nettbanker, volumprodukter og totalkundeprogrammer.

Det er dette kringvernet som nå blir truet. Saldo og betalinger står for 99 % av innloggingene i mobilbanken. Dersom mye av denne trafikken flyttes over i andre grensesnitt, blir boliglånet eksponert.

Problemet da er at boliglånet er en ren råvare. Uten kringvernet skal denne råvaren handles til lavest mulig pris. Finansportalen og andre er mer enn villige til å fortelle bankkundene hvor det billigste lånet er å finne.

Kjenner pusten i nakken

På SMB-siden ser det ganske likt ut. Kreditt står også her for i størrelsesorden 50 % av inntjeningen for bankene. Amazon på sin side har allerede testet utlån mot SMB-segmentet, og i 2019 lånte de ut 10 milliarder kroner til 14.000 bedrifter i USA. I Europa har de blant annet inngått et strategisk samarbeid med ING Bank, slik at de kan finansiere lån Amazon formidler i Tyskland. I tillegg investerer nettbutikken 150 milliarder kroner i å utvikle digitale verktøy for de små og mellomstore bedriftene. Alt handler om å være tungt kundeorientert og å fjerne friksjon.

Reguleringene som åpner bakdøren til banklisens for handelsbedriftene, vil meget vel fjerne friksjon. Det vil være brukervennlig og praktisk for Amazons kunder, både på kjøper- og selgersiden.  Det er alt annet enn brukervennlig og praktisk for deres konkurrenter. Amerikanske banker merker digitalkjempens pust i nakken, og de protesterer høylytt mot FDICs bestemmelse. Håpet er å få omstøtt avgjørelsen om enklere banklisenser i Kongressen. Saken har skapt en sjelden allianse mellom Det demokratiske partiet og storbankene. Kanskje vil det lykkes bankene å få gjort om på beslutningen.

Hvis ikke er tiden inne for å legge en Amazon-strategi i alle de bankene som ennå ikke har gjort det. 

Annonse
Annonse