Annonse
Demonstrasjon utenfor Stortinget der de krevde billigere strømpriser Foto: Terje Bendiksby / NTB
Synspunkt

En enkel strømanalyse

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Nordpool børsen ble innført med Eivind Reiten fra Senterpartiet som ansvarlig statsråd i 1991 og med professor Einar Hope ved Norges Handelshøyskole som faglig rådgiver. Alt det som skjer i markedet nå, er grundig drøftet i de faglige arbeidene til professor Einar Hope. Norge var det aller første landet som innførte en fri markedsdannelse for vårt vannkraftsystem og siden har alle vestlige land fulgt etter.

Utover en usedvanlig varm og nedbørfattig sommer økte kraftprisene kraftig høsten 2021 i Europa. Da vet ikke kraftselskapene hvor mye regn som vil komme og fylle opp magasinkapasitet for å lagre vannet og selge strøm til høye priser i vinterperioden. Dette er tilpasning under usikkerhet og kraftselskapene velger å eksportere kraft til Europa til høye priser som de pleier å gjøre for å tjene mest mulig penger. Så får vi en tørr høst med samtidig skyhøye strømpriser i Europa og knapphet på gass og energikrise som gjør at Europa vil kjøpe så mye gass og kraft fra oss som vi har kapasitet til å eksportere. Det gir oss overskudd på handelsbalansen med varer i årets 4 siste måneder på over svimlende 300 milliarder kroner.

Baksiden av medaljen er at vi har lavere magasinkapasitet enn normalt og kraftselskapene gjør da det de er vant med å gjøre og kombinerer eksport av kraft til høye priser og lagrer samtidig vann til bruk senere i vinter til forventet enda høyere strømpriser i Norge. Da blir det meldt inn lave volumer til NordPool børsen og prisene i Norge stiger kraftig når kulden melder seg i desember. At strømprisene nå faller i Europa, hjelper ikke oss mye med vårt vannkraftsystem fordi importkapasiteten er for liten i forhold til mangel på vann i magasinene for å møte vinteren.

Regjeringen har utarbeidet sin økonomiske pakkeløsning for å kompensere husholdningene og næringslivet for de høye strømprisene. Nylig møtte regjeringen, SV og LO for å drøfte om det er mulig å kompensere for de høye strømprisene på en kostnadseffektiv måte som opprettholder incentivene til energieffektivisering og det grønne skifte uten at mye av den statlige støtten kommer til de gruppene som ikke har behov for støtten 

Regjeringen har nå valgt en kombinasjon av tiltak som alle nyter godt av uavhengig av inntekt som reduksjonen i elavgiften i januar, februar og mars på 47%, en direkte støtte i strømprisene med 80% på det som overstiger 70 øre/kwt i januar, februar og mars samt behovsprøvde tiltak gjennom bostøtten og sosialhjelpen. I desember er støtteandelen fra staten 55% og for alle 4 måneder er støtten begrenset til et forbruk under 5000 kwt per måned for å unngå at for mye av støtten ikke går til dem som ikke trenger den.

Energi Norge har som er kraftprodusentenes organisasjon foreslått en modell for støtten som ligner på den regjeringen har valgt, men med et tak på 50 øre per kwt og støtte fra staten opp til et månedlig forbruk på 3000 kwt per måned.

Professor Ola Kvaløy hadde en artikkel i Dagens Næringsliv hvor han foreslår en negativ koppskatt som innebærer at kontantstøtten frikobles både fra strømforbruk og inntekt og deles ut som et månedlig kontanttilskudd til hver person avhengig av hvor mye høyere strømregningen er enn normalt. Alle får det samme beløpet og derfor betyr støtten mye mer for dem med lave inntekter og fordi strømprisene er høye, vil den enkelte tilstrebe å bruke mindre strøm og vil påskynde det grønne skifte. Ordningen ligner på barnetrygden og samfunnsøkonomer ser gode effektivitetsegenskaper i koppskatter . Den negative siden er at alle mottar støtten også dem som ikke har noen problemer med høy strømregning og derfor medfører denne kontantstøtten høye statlige utlegg.

I april når snøsmeltingen kommer og det blir mildere og lavere etterspørsel faller strømprisene. Hvor mye prisene faller avhenger av hvor mye nedbør som kommer i vintermånedene og hvor kaldt det blir og om de høye strømprisene har gitt varig mer energieffektiviserende adferd i husstandene. Vi vil fortsatt ha høye gass og energipriser i Europa, men ikke på samme nivå som i vinter.

Fra 2020 til 2021 har strømprisen steget med 70%. Den helt nye støttemodellen regjeringen nå har valgt ligner på den vi hadde før 1991. Da hadde vi en lavprispolitikk og vi bygget ut ny vannkraft i takt med veksten i etterspørselen etter strøm. Dette ble i sin tid omtalt som kraftsosialisme. Det som er likt er at det ikke lenger er prisen på NordPool børsen som bestemmer strømprisene til husstandene, men Stortinget.

Fortsatt bestemmes markedsprisen på NordPool børsen, men Stortinget bestemmer den maksimalprisen husstandene skal betale begrenset oppad til 80% av 70 øre/kwt. Mellomlegget dekkes av staten. Reduserer vi maksimalprisen til 50 øre/kwt og lar staten dekke hele mellomlegget til markedsprisen på NordPool børsen, blir dette en merkostnad på statsbudsjettet som gjør at det blir mindre penger til andre gode formål i statsbudsjettet. Reduserer vi det taket regjeringen har bestemt fra 5000 kwt per måned ned til 3000 kwt per måned, så reduseres kostnaden på statsbudsjettet. Før 1991 ble ikke dette mellomlegget synligjort for vi hadde ingen markedspris. Økonomene beregnet da hva markedsprisen på lang sikt ville blitt tilsvarende det det kostet å bygge ut ny vannkraft og politisk bestemt pris under det var subsidier.

 

Annonse
Annonse