Arbeidsliv

Følelseskalde ledere og kollegaer

Problemet er etter min mening at mange ledere ikke er (gjort) i stand til å lese verken egne eller andres følelser. Resultatet blir som oftest misforståelser, uenigheter og andre former for kommunikasjonsbrudd - og veien mot konflikter og mistrivsel blir således kort, skriver Frode Dale.

Publisert Sist oppdatert

Frode Dale er lederlos, forfatter og ledelsesrådgiver

SYNSPUNKT: Mange ledere har lest om følelser og deres betydning for å kunne utøve godt lederskap. Problemet er etter min mening at mange ledere ikke er (gjort) i stand til å lese verken egne eller andres følelser. Resultatet blir som oftest misforståelser, uenigheter og andre former for kommunikasjonsbrudd - og veien mot konflikter og mistrivsel blir således kort.

Vårt responssystem er utrolig vidtfavnende, mangfoldig og ikke minst komplisert. Vi reagerer etter min mening ikke på, men med (alt) dette. Slik sett er våre følelser kanskje våre aller viktigste styringssignaler, og noe som gir et uttrykk for våre tanker, meninger, verdier, erfaringer, personlighet, psykiske tilstand, osv. Noen av disse faktorene er mer eller mindre permanente, mens andre svinger i takt med dagsformen og livssituasjonen generelt.

Derfor blir det viktig at du blir fortrolig med deg selv og dine følelser. Og det er selvsagt mye enklere sagt enn gjort. Å komme såpass mye i kontakt med seg selv og oppnå en høy selvbevissthetsgrad, vil for mange være et livs(langt)prosjekt.

Etter at jeg begynte å kjenne etter hva jeg reagerte med – og ikke bare på – har jeg fått mye mer tilgang til og forståelse for mitt personlige responssystem.

Jo mer ryddig forhold jeg har til min ”ryggsekk” og mine følelser, jo lettere er det å forstå meg selv i mitt møte med det vi litt mer dagligdags gjerne kaller ”teite folk, tøvete utsagn og tåpelige handlinger”.

Nå betyr ikke et ryddig forhold at du skal ha stålkontroll og struktur på egne følelser – men at du har et bearbeidet og avklart forhold til dem. Først kjenne på dem, forstå dem og så erkjenne dem.

På den måten kan du styre dine egne reaksjoner på en mer hensiktsmessig måte. Faglig her snakker vi om begreper som ”selvkontroll”, ”affektbevissthet”, «mentalisering» og ”selvreguleringsevne”.

Jeg lar meg for eksempel ikke så lett provosere eller irritere nå som før. Det er sannsynligvis heller ikke så smart å ta opp egen frustrasjon når en defacto er frustrert. Da bør en etter min mening regulere den – kjenne på den, tøyle den og ta den opp på et senere tidspunkt.

Gjerne på en måte som gjør at den andre ikke føler at han eller hun må forsvare seg, men får muligheten til å lytte til deg og forstå dine reaksjoner og følelser. Etter at du selv har forstått dem.

Kanskje bør mer eller mindre følelseskalde ledere og kollegaer låne øre til Virgina Satir. I hennes i mine lille gullkiste av en bok – ”Om å skape kontakt” – deler hun følgende budskap til oss alle:

”Å skape kontakt forutsetter to mennesker og tre parter: hver person i kontakt med seg selv og hver person i kontakt med den andre”

Så også her – som ellers i livet – tar det meste utgangspunkt i en selv og ens rike, men akk så ubevisste følelses- og responsregister. Kanskje er ikke ledere og kollegaer så følelseskalde likevel, men rett og slett ”bare” følelsesløse - uten kontakt med seg selv, sine egne og dermed andres følelser?

Ha uansett en kontaktskapende dag - både innover og utover!

Powered by Labrador CMS