Vil vi ha store landsdelsregioner?

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: I 2004 skrev jeg en artikkel sammen med professor Jørn Rattsø ved NTNU som vi kalte «Vil vi ha store landsdelsregioner?»

Konklusjonen vår var et klart nei. Den gang var Erna Solberg kommunalminister. Høyres stortingsgruppe var på besøk i Molde for å delta på et åpent seminar på Høgskolen i Molde hvor jeg hadde et innlegg basert på denne artikkelen.

I 2005 inviterte Kommunaldepartementet til en åpen konkurranse om evaluering av fylkeskommunen. Vi vant denne anbudskonkurransen. Møreforsking skulle utrede kollektivtrafikken og deltakelsen i prosessen rundt NTP (Nasjonal Transportplan) og NTNU skulle evaluere fylkeskommunens ansvar for de videregående skolene.

Dette året ble det regjeringsskifte. Åslaug Haga fra Senterpartiet overtok etter Erna Solberg som kommunalminister. På veien til Oslo for å signere kontrakt fikk vi beskjed om at Åslaug Haga ikke ville ha denne evalueringen. Kontrakten ble aldri signert.

I 2005 fikk vi den nye regjeringen Stoltenberg sitt forslag til ny regionreform med Åslaug Haga som pådriver og kommunalminister. Her startet prosessen som nå har blitt til «kaosreformen».

Forslaget fra Kommunaldepartementet var at vi skulle slå sammen fylkeskommunene til 7-8 regioner og at disse skulle tildeles større oppgaver fra staten. Derved skulle reformen fremstå som en desentraliseringsreform med mer makt og myndighet til det nye regionnivået.

For å starte reformarbeidet på faglig grunnlag satte regjeringen Stoltenberg ned et eget ekspertutvalg, Hagenutvalget, som skulle se på oppgavefordelingen mellom staten og dette nye regionnivået. Jørn Rattsø og jeg fortsatte å eksponere vårt syn på at dette var en helt unødvendig reform med artikler i henholdsvis Aftenposten og Nationen i 2005 og 2006. Ingen av oss ble spurt om å være med i ekspertutvalget til tross for at vi hadde vært de mest aktive fagfolkene på dette feltet. Mitt hovedområde var differensiert arbeidsgiveravgift som et treffsikkert virkemiddel i regionalpolitikken. Jørn Rattsø var landets fremste forsker innenfor kommunaløkonomi. Vi står begge to inne for det faglige innholdet som vi presenterte i 2004-2006 .

Regjeringen Stoltenberg greide ikke å gjennomføre regionreformen. Da regjeringen Solberg overtok, fikk Jan Tore Sanner som ny kommunalminister ansvar for å tvinge frem sin regionreform, som har endt opp som en «kaosreform».

I Hurdalserklæringen er den nye Regjeringen Støre klar på at den ville oppløse regionreformen til Regjeringen Solberg. De nye regionene skulle selv bestemme om de ville oppløses igjen etter vanlige demokratiske prosesser.

Nå går reverseringsprosessen sin gang. Finnmark og Troms blir egne fylkeskommuner igjen. Alt tyder på at vi får oppløsning av Viken , Innlandet og Vestfold og Telemark.

Hva er hovedårsaken til at det skal være så vanskelig å få til kommunereformer i Norge? Forklaringene er selvfølgelig komplekse og sammensatte. Norge skiller seg fra alle andre vestlige demokratier ved at Stortinget har mer økonomisk makt enn noen andre vestlige land som det er naturlig å sammenligne seg med. Staten eier mer på børsen enn noen andre vestlige land, og Oljefondet er verdens største statlige fond på nesten 12.000 milliarder kroner. Det norske folk eier 1,4% av verdens børsverdier som forvaltes av Norges Bank.

Statsbudsjettet i Norge utgjør en mye høyere andel av den samlede verdiskaping enn i noen andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Offentlig sektor er også større enn i andre land fordi vi har offentlig finansiering av helse, omsorg og utdannelse.

På statsbudsjettet er det en stor post som viser de årlige tildelingene til kommunene. Dette utgjør en langt større andel enn skatteinntektene til kommunene. Land som Tyskland og Sveits har lagt mer ansvar i store regioner med beskatningsrett langt utover det vi har i kommunene i Norge. Vi vil nå fortsette å leve med langt mindre regionalt ansvar til våre fylkeskommuner enn det vi ser i land det er naturlig å sammenligne seg. Det vil ta tid før en ny regjering gir seg i kast med en ny regionreform.