Aktuelt

Kamp om monopol på Sinnataggen vekker internasjonal oppsikt

Oslo kommune forsøker å sikre seg enerett til å tjene penger på Sinnataggen. Det har satt i gang en prosess som følges med interesse langt over landegrensene.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag kom EFTA-domstolen med en rådgivende uttalelse i saken der Oslo kommune kjemper for å få registrert Sinnataggen og flere andre verker av Gustav Vigeland som varemerker.

Nå leses det 29 sider lange dokumentet med lupe av jurister i flere europeiske land. Grunnen er at domstolen åpner for helt nye måter å angripe saken på.

EFTA-domstolens konklusjon er at det er full anledning til å si nei til registrering av varemerker hvis slik registrering er egnet til å vekke allmenn "forargelse".

Den vurderingen må gjøres fra sak til sak, mener domstolen, som ikke tar direkte stilling til om Oslo kommune bør få lov til å registrere Sinnataggen.

Mistet opphavsretten

Bakteppet er at opphavsretten til Gustav Vigelands kunst gikk ut på dato i 2014. Dermed mistet kommunen eneretten som den i sin tid fikk på kunsten gjennom en avtale med Vigeland. For å få tilbake monopolet har Oslo prøvd å få varemerkeregistrert flere av de mest kjente kunstverkene.

Patentstyret sa først nei til kravet. Kommunen anket så til Klagenemnda for industrielle rettigheter, som i sin tur ba EFTA-domstolen om råd før videre behandling av saken.

Klagenemnda varsler at den nå vil sette i gang med behandlingen av saken. En muntlig høring er planlagt 25. april.

– Det er sju saker som alle er forskjellige. Vi regner med at avgjørelsene kommer i august eller september, sier leder Lill Anita Grimstad til NTB.

Vil inn på souvenirmarkedet

For kommunen er målet å stoppe private selskaper som ønsker å tjene seg rike på skulpturer, kjøleskapsmagneter, nøkkelringholdere, såper og all slags andre produkter som er formet som den vesle krabaten.

Kommunens plan er å lage suvenirene selv – eller å selge lisens til å lage dem.

– Vi ønsker å høste fruktene av den innsatsen kommunen har lagt ned gjennom mange tiår med både investering i og promotering av kunsten til Gustav Vigeland, sier seksjonsleder Anne Inversini i kulturetaten i Oslo.

Avtalen som kommunen i sin tid inngikk med Vigeland, satte delvis en stopper for slik kommersiell utnyttelse. Men nå som opphavsretten har gått ut, er det fritt fram.

Komplisert jus

Under behandlingen av saken i Luxembourg har en rekke europeiske land engasjert seg. EU-kommisjonen, Tsjekkia, Tyskland og Storbritannia har alle kommet med formelle innspill, mens flere andre skal ha fulgt interessert med.

Klagenemndas konkrete spørsmål var om den kunne nekte å registrere varemerkene av hensyn til "offentlig orden eller moral". En slik begrunnelse er aldri tidligere brukt i saker som gjelder kunst der opphavsretten er bortfalt.

EFTA-domstolens konklusjon er at det ikke kan utelukkes at vanlige forbrukere kan oppleve det som støtende at kunstverk blir varemerker. Det gjelder spesielt hvis kunstverkene regnes som en del av den nasjonale kulturarven. Ifølge domstolen kan varemerket i ytterste konsekvens bli oppfattet som misbruk eller "vanhelligelse" av kunsten.

– Det er komplisert jus, sier Inversini.

– Vi vil nå gå nøye gjennom denne avgjørelsen for å se hvilken betydning den kan ha for sakene våre, sier hun.

Powered by Labrador CMS