Samfunn
Færre innvandret til Norge i fjor
I 2017 innvandret 42 100 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge. Dette var 9000 færre personer enn året før, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Fire av tid med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret til Norge i fjor, gjorde det på grunn av familie. Dette var den viktigste innvandringsgrunnen viser SSBs statistikk over innvandringsgrunner.
Hos de 42 100 personene med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret i fjor, var familie innvandringsgrunn for 16 000 personer. Deretter fulgte 13 800 arbeidsinnvandrere og 7 800 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Drøyt 4 000 personer fikk opphold på grunn av utdanning i 2017.
Familiegjenforening og familieetablering
Blant de som kom hit til landet på grunn av familie i 2017, ble 12 000 gjenforente med familiemedlemmer, mens 4 000 kom til Norge på grunn av familieetablering.
Blant dem som fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 43 prosent som giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn.
Innvandringen av ikke-nordiske statsborgere til Norge i 2017 var den laveste siden 2006.
Størst nedgang blant flyktninger
Innvandringen fra land utenfor Norden var lavere i fjor enn på mange år, påpeker seniorrådgiver Mads Ivar Kirkeberg i SSB.
– Innvandringen av ikke-nordiske statsborgere til Norge i 2017 var den laveste siden 2006. Sammenlignet med året før gikk både antall flyktninger og arbeidsinnvandrere ned. Det var også en nedgang blant familieinnvandrede og de som innvandrer på grunn av utdanning, sier Kirkeberg i en omtale av statistikken på SSBs nettsider
Størst var nedgangen blant flyktninger hvor antallet som fikk opphold i Norge nesten ble halvert fra 2016 til 2017.
Store svingninger i innvandringen
I perioden 1990–2017 har 831 000 ikke-nordiske statsborgere kommet til Norge av ulike grunner. Antallet som innvandrer, varierer en god del fra år til år.
– År med et høyt antall innvandringer er ofte relatert til flyktningstrømmer på grunn av kriger og konflikter rundt om i verden. I begynnelsen og slutten av 1990-tallet viser statistikken to slike topper på grunn av krigene i henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Kosovo. En ny topp kom i 2016 hvor spesielt mange flyktninger fra krigen i Syria fant veien til Norge, forklarer Kirkeberg.
Mange arbeidsinnvandrere
Norge har opplevd en betydelig arbeidsinnvandring de siste ti årene, påpeker SSB. Det henger sammen med at nye EU-land i Øst-Europa har kommet med i det indre arbeidsmarkedet i Europa.
Før utvidelsen av det indre arbeidsmarked i EØS-området i 2004, innvandret det årlig kun 1-2 000 personer fra land utenom Norden på grunn av arbeid. Men i 2005 ble det for første gang registrert flere arbeidsinnvandrere (6 400) enn personer som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov (3 900).
– Etter 2006 var arbeid viktigste innvandringsgrunn frem til og med 2015. I de to siste årene har det derimot vært flest innvandringer på grunn av familietilknytning og familieetablering, sier Kirkeberg.
Arbeidsinnvandringen går fortsatt ned
Arbeidsinnvandringen til Norge fortsetter å falle. Fra en topp på 26 700 arbeidsinnvandrere i 2011 har denne innvandringen blitt redusert hvert år siden. I 2017 kom det 13 800 arbeidsinnvandrere – fem prosent færre enn året før og nesten en halvering i forhold til toppåret 2011.
Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere. I 2017 ble det bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere – en nedgang på 13 prosent fra året før. Litauiske arbeidsinnvandrere økte derimot med 4 prosent fra 2016 til 2017. Nesten 2 000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere til Norge i fjor.
