Alle snakker om Frp, men hvor er Høyre?

Publisert: 2. februar 2015 kl 10.09
Oppdatert: 2. februar 2015 kl 10.21

Mulla Krekar kan tvangsflyttes til Kyrksæterøra, sier Oslo Tingrett i dag. Eller kanskje endre han i Italia? Krekars advokat Brynjar Meling er ikke enig, melder alle norske medier. 

Krekar-saken er alvorlig nok. Og den har voldt mang en justisminister hodebry. Men Fremskrittspartiets overiver etter å vise både handle- og gjennomføringskraft har gitt justisminister Anders Anundsen trøbbel.

Og ikke bare i Krekar-saken – som nok vil gå sin videre sirkusgang i rettssystemet. Tingrettens avgjørelse mandag formiddag blir selvfølgelig anket, ifølge advokat Meling.

Fredag har Stortingets kontroll og konstitusjonskomite innkalt til høring om asylbarn, og der må Anundsen til pers. Hans forklaring kan i beste fall roe gemyttene, og i verste fall ende med hans avgang.

Sakskomplekset som foreløpig har endt med at Siv Jensen kanskje vil bryte menneskerettighetene og at Anders Anundsen avkreves forklaring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, handler om Fremskrittspartiets ønske om å sette sitt tydelige stempel på asyl- og innvandringspolitikken.

Frps stempel

En uhøytidelig opptelling av antall treff i nyhetsarkivet Retriever om de siste ukers mest debatterte sak her i landet, viser at Fremskrittspartiet «gruser» regjeringskollega Høyre når det gjelder synlighet i mediene.

«Søkeord» Antall saker
med  «Høyre»
Antall saker
med  «Frp»    
«Krekar» 67 516
«Aslylbarn» 50 157
«Menneskerettigheter» 24 70

 

Treff i Retrivers database på de ulike søkebegrepene de siste 30 dager i alle nyhetskilder tilknyttet Retriver. 

Solberg om ledelse

Det handler om asylbarn, samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, om instrukser eller ikke instrukser og om tildelingsbrev til politiet. Mullaen fra Kurdistan er egentlig bare krydder på en diger mølje.

En mølje høyrepolitikere ikke ser ut til å være en del av. Som statsminister har Erna Solberg vært nødt til å kommentere sakskomplekset innimellom. Og det kan være en risikosport i en sak som er i stadig utvikling.

Frp-leder Siv Jensen har sådd tvil om menneskerettighetene skal danne grunnlag for norske lover og politisk praksis. To ganger har hun svart «ja» på spørsmål om hun i en gitt situasjon kan være villig til å bryte menneskerettighetene. Først til NRK fra opposisjon i 2009. Og sist som finansminister og regjeringens nr. 2 til TV2 for et par uker siden.

28. januar, i debatt med Hadja Tadjik på NRK TVs Aktuelt, ville ikke Siv Jensen svare verken «ja» eller «nei» på spørsmålet.

Hun sa at Fremskrittspartiet forsvarte det hun konsekvent omtalte som «de grunnleggende menneskerettighetene», uten at noen lurte på hvilken menneskerett som er mer eller mindre grunnleggende.

Under debatten i Aktuelt sa Siv Jensen følgende:

«Det som er problemet i dag er at menneskerettighetene slik de blir fortolket, både av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og av domstoler også her hjemme, setter bindinger for politikernes mulighet for å skape trygghet og sikkerhet».

Hva vår finansministeren egentlig mener med dette, er ikke så krystallklart som hun selv vi ha det til.

Siv Jensens sjef, Erna Solberg har forsøkt å rydde opp ved noen anledninger.

– Menneskerettighetene er en del av det norske lovverket, og en regjering kan aldri gjøre noe som ikke er i tråd med loven, sa statsministeren til TV2 tirsdag 20. januar.

Nesten to måneder tidligere, da saken om utsendelse av såkalt lengeværende asylbarn tok av, ble Erna Solberg konfrontert med det berømte tildelingsbrevet Politidirektoratet fikk fra Justisdepartementet.

Statsråd Anundsen hadde allerede beklaget at departementets instrukser ikke var videreformidlet til Politiets Utlendingsenhet fra direktoratet.

Onsdag 3. desember sa Solberg i Stortinget at det er et «eksempel på dårlig ledelse» at Politidirektoratet ikke har videreformidlet den nye instruksen om asylbarn videre nedover i systemet.

Fortsatt er det vel ikke tindrende klart hva denne instruksen egentlig sier, og hva Politidirektoratet har gjort, forstått eller fått beskjed om.

Justisdepartementet er beskyldt for å be politiet nedprioritere arbeidet med å sende kriminelle asylsøkere ut av landet, for i stedet å konsentrere innsatsen mer mot barnefamilier. Dem er det nemlig lettere å få tak i.

Dette er noe av det Anundsen må avklare i komitéhøringen om en liten uke.

Men Solberg har allerede konstatert dårlig lederskap i Politidirektoratet fra Stortingets talerstol.

For Høyre må samarbeidet med Frp om dagen nærmest fortone seg som om de seiler rundt i storm på ei skute fylt med pirater, der eneste mulighet for å unnslippe er å gå planken mens havet er fylt av hai

Solberg om Afghanistan-retur

Sist uke stilte mediene kritiske spørsmål om retur av barnefamilier til Afghanistan. Mange mener at enkelte av disse familiene ikke har noe sted å dra til i det krigsherjede landet, og at de i praksis ender som internflyktninger i landet.

Onsdag 14. januar sa Solberg dette som svar på spørsmål om retur av barnefamilier til Afghanistan: i spørretimen:

«Det er sånn at vi har fått en åpning for retur til Afghanistan og Nigeria i løpet av dette året. Da har man selvfølgelig brukt denne åpningen for å returnere familier som har fått avslag på asylsøknaden sin, som har fått avslag på klagen sin, og som står klare for å skulle returneres. Det har de siste årene ikke vært mulig å returnere til disse to landene med tvang. Det har nå blitt mulig, og derfor har man gjort det… …De opplysningene vi sitter på, og den gjennomgangen av saker som har vært, om retur  til Afghanistan, er basert på at det ikke skal være returnert noen barnefamilier på internflukt».

Sist fredag offentliggjorde Bergens Tidene et brev fra afghanske myndigheter der de ber Norge om å slutte å sende familier i retur til Afghanistan dersom disse ikke har et godt nettverk i landet og et trygt sted å vende tilbake til. I dag skriver avisen at det finnes flere oversettelser av dette offisielle brevet fra en stats myndigheter til en annens.

Uansett, sent fredag kveld kom det nye instrukser fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om at man ikke skal returnere familier til Afghanistan dersom de ikke har et trygt sted å dra til.

Dette har UDI anbefalt Justisdepartementet om å gjøre for hele sju måneder siden, skriver Aftenposten.
«Det rapporteres om at kvinner og barn er særlig utsatt», advarte UDI 1. juli 2014, og anbefalte Regjeringen å endre instruksen om «henvisning av barnefamilier til internflukt», ifølge avisen.
Internflyktninger er flyktninger som sendes tilbake til andre deler av landet enn der de kom fra.

På denne bakgrunn står statsministerens svar i Stortinget 14. januar i et litt merkelig lys. Regjeringssjefen balanserer på en knivsegg her, så det er kanskje ikke så rart at Høyrefolk holder kjeft i denne saken. Dette er Frps mølje, og Høyre vil helst ikke involveres.

Men KrF og Venstre er involvert, og opplever sine lengste 15 minutter i det politiske rampelyset på lang, lang tid.

Mange i Høyre har i årevis vært skeptiske til et tett samarbeid med Fremskrittspartiet. Det er på mange måte to kulturer som tvinges sammen. «Nicolay Astrup + Per Sandberg = sant?» kunne onde tunger fleipe da de to partiene bestemte seg for å danne regjering sammen.

For Høyre må samarbeidet med Frp om dagen nærmest fortone seg som om de seiler rundt i storm på ei skute fylt med pirater, der eneste mulighet for å unnslippe er å gå planken mens havet er fylt av hai…

Det er til sjuende og sist Erna Solberg som må ri stormen.

Men det kan være vanskelig å finne en god returavtale på slike saker. Bare spør Jens Stoltenberg.

Internflukt i regjeringskorridorene er sjelden en god løsning.

Haiene er sultne og må få sitt.