Annonse
ØNSKER NYTT FORLIK: Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet, SV-leder Audun Lysbakken og Frp-leder Siv Jensen under en felles pressekonferanse forrige uke for å varsle at de inviterer de andre partiene til et nytt pensjonsforlik.  Foto: Terje Bendiksby / NTB

Arbeidslivets parter advarer mot forslag til pensjonsforlik

Alle de ni partiene på Stortinget møtes torsdag ettermiddag etter invitasjon fra Fremskrittspartiet og SV om å danne et nytt pensjonsforlik.

Frp og SV har funnet sammen på tvers av de politiske blokkene om seks endringsforslag til dagens pensjonssystem. Ett av dem – å la Pensjonistforbundet få sitte i Teknisk beregningsutvalg (TBU) – får nå et samstemt nei fra alle partene i arbeidslivet.

I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet skriver alle de åtte hovedorganisasjonene at de mener det er en dårlig idé og bør avvises.

Frykter for den «kollektive fornuften»

«Lønnsforhandlingene er partenes ansvar. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet har på grunn av sin størrelse og tilslutning et overordnet ansvar og en viktig koordinerende rolle. (...). Det er av avgjørende viktighet at disse ikke uthules eller svekkes», heter det i brevet som er underskrevet av LO, Unio, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Spekter, KS og Virke fra arbeidsgiversiden.

I brevet pekes det på at verken landbruks- og fiskeriorganisasjoner eller frontfaget deltar i TBU nettopp for å «rendyrke lønnsdannelsens rolle for TBU».

«En utvidelse av TBUs mandat og aktører kan bidra til å hemme TBUs oppgaveløsning, frontfaget og den samlede kollektive fornuften i den økonomiske politikken. Viktige andre aktører som omfattes av inntektsforhandlinger kan føle seg berettiget til også å delta», advarer organisasjonene.

Vil endre regulering

Det var tirsdag forrige uke at Frp og SV tok de andre partiene på senga med sin felles invitasjon til forlik.

De to partiene vil gjøre noe med dagens pensjon som de mener er altfor dårlig og fører til at pensjonistene har fått reallønnsnedgang i en rekke år.

Partiene ønsker å endre dagens system der pensjonene underreguleres med 0,75 prosent til en ny modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Videre vil partiene at det skal opprettes en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekten, og at opptrappingen skal starte allerede i år.

Forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, at Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU), egne kvartalsvise møter mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen, samt at Stortinget igjen skal få behandle trygdeoppgjøret, er de andre kravene fra de to partiene.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de stiller seg positive til hovedlinjene i forslaget, men det er ikke sikkert de vil støtte alle seks forslagene fullt ut.

Høyre og KrF mener partiene bør vente på vurderingene til det regjeringsoppnevnte pensjonsutvalget, som skal komme med sin innstilling i 2022.

Fakta om pensjonsreformen

* Ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.

* Bakgrunnen var å tilpasse systemet en stadig økende andel eldre i befolkningen og gjøre systemet bærekraftig for fremtidige generasjoner.

* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.

* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.

* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962, og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.

* Reformen innførte blant annet at pensjonene ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen, samtidig som dagens pensjonister fikk en underregulering av sin pensjon.

* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.

* Frp og SV har tatt initiativ til et nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.

(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)

 

Fakta om Frp og SVs forslag til pensjonsforlik

Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.

Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.

* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.

* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.

* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.

* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.

 

Annonse
Annonse