Dagens ordning er at legene kan pålegges omfattende legevakt i tillegg til arbeidet som fastleger, mens Legeforeningens krav i forhandlingene har vært at legene må samtykke til mer enn sju timers legevakt i uka, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt.

Foto

HRAUN/iStock

Legeoppgjøret kan havne i rettssalen

Publisert: 3. november 2020 kl 08.29
Oppdatert: 3. november 2020 kl 08.31

Rikslønnsnemnda skal nå bestemme utfallet av striden etter at fungerende arbeidsminister Henrik Asheim (H) grep inn i den fastlåste striden med tvungen lønnsnemnd.

Men ifølge Klassekampen holder arbeidsgiversiden fast på å avvise legenes arbeidstidskrav. Dette gjør at Allmennlegeforeningen ikke utelukker at striden ender i Arbeidsretten.

– Inntil vi får et nytt system for å rigge legevaktene, må vi fortsette slik det har vært, bekrefter Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Dagens ordning er at legene kan pålegges omfattende legevakt i tillegg til arbeidet som fastleger, mens Legeforeningens krav i forhandlingene har vært at legene må samtykke til mer enn sju timers legevakt i uka, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt.

Under tariffoppgjøret for fire år siden, mellom Legeforeningen (som Allmennlegeforeningen er en del av) og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, var stridens kjerne en lignende uenighet om legenes arbeidstid. Også da ble det tvungen lønnsnemnd der Spekter vant fram med å videreføre de eksisterende ordningene.

Legeforeningen gikk da til Arbeidsretten, som opphevet kjennelsen til Rikslønnsnemnda. Det samme kan skje nå, mener Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

– Vårt syn er at et så vidt unntak fra arbeidsmiljøloven ikke kan avgjøres av nemnda. Det må fagforeningen godkjenne, sier han, og mener at dommen fra 2016 støtter deres syn. Han utelukker derfor ikke at det blir ny rettssak om spørsmålet.

Saken fortsetter under annonsen